Aktivister med plakat som sier «Forsvar folkets nei».

Organisasjonen Nei til EU 

Nei til EU som organisasjon er bygget opp gjennom kampen mot EU før folkeavstemningene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994 og har vært avgjørende for videre motstand mot norsk EU-medlemskap og EØS. 

Nei til EU har to viktige roller i norsk politikk. Vi er en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget medlemsdemokrati. Og i tillegg er vi er en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på neisiden. 

Medlemmene er ryggraden i organisasjonen – både politisk og økonomisk. Nei til EU trenger både medlemmer som er aktive i lokal- og fylkeslag og medlemmer som støtter opp om virksomheten gjennom å betale kontingenten. Medlemmene er vår viktigste kanal for å nå ut med informasjon og argumentasjon til folk i hele landet. Det er derfor avgjørende at alle ledd av organisasjonen har fokus på medlemspleie og alltid tilstreber å være en god og solid organisasjon som medlemmene har lyst til å bruke tiden sin i. 

Vi har tre nivåer i Nei til EU: sentralt, fylkesledd og lokalledd. Hvert av nivåene har sine organer og tillitsvalgte. 

Grafisk oversikt over de ulike organene i Nei til EU.
Organisasjonens oppbygning

Organisasjonens oppbygning sentralt 

Landsmøtet 

Landsmøtet er Nei til EUs høyeste organ, som arrangeres i november annethvert år. Det er rundt 200 deltakere på møtet, som går over en helg. Landsmøtet er en viktig arena for politiske debatter og meningsbryting, både gjennom generaldebatten og ordskiftene rundt f.eks. arbeidsplan. Vi opplever at mange kommer fra landsmøtet med en ny glød i arbeidet etter å ha hørt og deltatt i debattene og fått innspill fra andre tillitsvalgte. Landsmøtet vedtar budsjett, kontingent, vedtekter, arbeidsplan og godkjenner årsmelding og regnskap for foregående periode. Landsmøtet velger leder, nestledere og styre for Nei til EU. Landsmøtet velger også direktevalgte rådsmedlemmer til rådet i tillegg til valgkomite, kontrollkomite og revisor. 

På landsmøtet har styret, de direktevalgte rådsmedlemmene, fylkeslederne pluss valgte delegater fra hvert fylkeslag og delegater fra Ungdom mot EU stemmerett. Antall delegater fastsettes i vedtektene. Fylkesdelegatene velges av fylkeslaget. Noen fylkeslag velger delegater på årsmøtet, mens andre har eget medlemsmøte som gjør dette. 

På landsmøtet møter også valgkomiteen, kontrollkomiteen og representanter fra utvalgene. Disse får talerett i saker som relevant for deres roller i organisasjonen. Ansatte i Nei til EU kan få tildelt taletid dersom landsmøtet ønsker det, mens Handel og kontor-klubben har én representant med tale- og forslagsrett (på landsmøtet, rådsmøtet og i styret). Generalsekretær, styret og komiteene legger fram saker for landsmøtet. 

Rådsmøtet 

Nei til EUs rådsmøte er det høyeste organet mellom landsmøtene. Rådet møtes to ganger i året, én gang det året det er landsmøte. Det skal være plass til brede politiske diskusjoner og strategiske vurderinger for organisasjonsbygging. Rådsmøtet vedtar budsjett og kan revidere prioriteringene i arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. 

Rådsmøtet består av styremedlemmene, representanter fra hvert fylkeslag og direktevalgte rådsmedlemmer. Landsmøtet til Ungdom mot EU velger representanter til rådet, med personlige varaer. Det tilstrebes at rådsmedlemmene har bakgrunn fra ulike politiske miljøer på nei-siden. Antall representanter og antall møter fastsettes av vedtektene. 

Styret 

Landsmøtet velger et styre med politisk, geografisk, alders- og kjønnsmessig bredde. Styret leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for ansatte. Styret setter ned utvalg etter behov. Leder, to nestledere og et styremedlem utgjør Nei til EUs arbeidsutvalg (AU). Sammen med generalsekretæren har arbeidsutvalget ansvar for den daglige ledelsen av organisasjonen og de ansatte og for å forberede saker til styret, rådet og landsmøtet. 

Kontrollkomiteen 

Landsmøtet velger en kontrollkomite. Kontrollkomiteen har i oppgave å sørge for at alt går lovmessig og demokratisk for seg i Nei til EU. Komiteen deltar på rådsmøtene og landsmøtet og legger fram rapport for landsmøtet. 

Utvalg og nettverk

I Nei til EU finnes det tre typer grupper: 

  • Utvalg - har fysiske møter og er langsiktige utvalg for politikkutvikling og kunnskapsbygging i NtEU, med utvidet ansvar for å bygge allianser og organisasjon innenfor sine områder. 
  • Nettverk – disse forutsettes ikke å møtes rent fysisk, men skal også bidra til politikkutvikling og kunnskapsbygging. Per januar 2024 har vi ingen nettverk i Nei til EU. 
  • Arbeidsgrupper – er ment å fungere ad-hoc eller for å løse en bestemt problemstilling, og som således er ment avviklet når problemstillingen er "løst" evt. til saken overdras til et utvalg eller nettverk. 

Utvalg og nettverk

Nei til EU har for tiden disse utvalgene/nettverk/arbeidsgruppene/andre grupper:

  • Faglig utvalg 
  • Kvinnepolitisk utvalg 
  • Internasjonalt utvalg 
  • Folkestyreutvalg 
  • Landbrukspolitisk utvalg 
  • Fiskeripolitisk utvalg 
  • Klima- og miljøpolitisk utvalg 
  • Arbeidsgruppe for digital sjølråderett 
  • Økonomiarbeidsgruppe 
  • Forhandlingsutvalg i styret 
  • Styre for Nei til EUs kampfond 

Sekretariatet 

Sekretariatet utfører det daglige arbeidet med driften av organisasjonen etter retningslinjer gitt av styret og arbeidsutvalget. Sekretariatet er lokalisert i Oslo og består av leder, generalsekretær, politiske rådgivere, informasjonsrådgivere, organisasjonsrådgivere og økonomirådgiver. Blant oppgavene for sekretariatet er: støtte arbeidet i fylkes- og lokallag, oppdatering av medlemsregister, utredning, produksjon av ukentlig nyhetsbrev, produksjon og utsending av materiell, vedlikehold av hjemmesider, økonomiarbeid, koordinering av kampanjer og å arrangere Nei til EUs landsdekkende møter og arrangement. Sekretariatet har også et spesielt ansvar for å følge EU-debatten og bistå de frivillige i pressearbeidet. 

Organisasjonens oppbygning lokalt 

På lokalt plan er medlemmene organisert i lokallag som igjen er knyttet til fylkeslag. Det varierer hvor mye aktivitet som utføres gjennom lokallag eller om mesteparten skjer i fylkeslagets regi. 

Fylkeslag 

Fylkeslaget skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. I Nei til EU har vi 19 fylkeslag. Lagene er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Nei til EU sentralt og er en politisk aktør på fylkesplan. Fylkesstyrene er ansvarlige for å gjennomføre aktivitet i fylkene de bor i, samt legger til rette for lokallagene og kontaktpersoner    

Fylkeslaga utgjør flertallet i rådet og på landsmøtet, og de er ansvarlige for lokallaga og medlemmene i sitt område. 

Lokallag og kontaktpersoner

I kommuner der det finnes medlemmer bør det også være et lokallag. I 1994 var det lokallag i de aller fleste kommunene i Norge. I dag kan det være at det beste er å slå sammen tidligere lag hvis det kan føre til aktivitet lokalt, så lenge det geografiske området ikke blir for stort. Dette er en avveining fylkeslaget må ta.    

I kommuner hvor det ikke er grunnlag for å danne lokallag, knytter Nei til EU til seg kontaktpersoner. Disse kontaktpersonene mottar post fra sentralledd og fylkeslag og forventes å følge opp for eksempel kampanjer i forbindelse med valg. Kontaktpersonene skal bidra positivt som talerør for Nei til EU i fylket og lokalsamfunnet.   

Planer, vedtekter og bærebjelker 

Arbeidsplan

Arbeidsplanen vedtas hvert landsmøte for påfølgende periode, hvor hovedprioriteringene for hele organisasjonen beskrives. Her fastsettes kampanjer og satsingsområder. Rådet kan reviderer arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. Det er viktig at også fylkeslag og lokallag i stor grad følger disse prioriteringene, slik at Nei til EU drar i samme retning og forener kreftene bak de samme oppgavene både sentralt og lokalt. 

En realistisk og god arbeidsplan krever sterk evne og vilje til å prioritere de oppgavene det er viktigst å gjennomføre. 

Vedtekter

Vedtektene (eller lovene) for Nei til EU beskriver de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Nei til EU og vedtas av landsmøtet. Vedtektenes rolle er å sette forutsigbare rammer for virksomheten, gi en god oppgavefordeling mellom organene og sikre at medlemsdemokratiet blir ivaretatt. Vedtektene kan kun endres av landsmøtet. 

I tillegg til de sentrale vedtektene kan fylkeslag og lokallag ha lokale vedtekter. Disse kan ikke være i strid med vedtektene for organisasjonen som helhet eller normalvedtektene, men legge til der hvor laget mener de sentrale vedtektene ikke sier nok. 

Bærebjelker 

Ved dannelsen av Nei til EU ble det vedtatt en politisk plattform for organisasjonen. Denne plattformen heter «Bærebjelker for Nei til EU». Bærebjelkene omhandler de felles grunnpilarene Nei til EU jobber for å ivareta: folkestyre, miljø og solidaritet. Nei til EU er ikke et politisk parti, men en folkelig bevegelse for å motarbeide EU-medlemskap og EØS-avtalen. Bærebjelkene forteller om målsetningene og grunngivelsen for dette arbeidet. 

Hensikten med bærebjelkene var å få fram en del viktige felles verdier som den brede nei-alliansen bygget sitt standpunkt på foran folkeavstemningen i 1994, og å samle organisasjonen bak et slikt minste felles multiplum. Det var Kristen Nygaard, Nei til EUs leder fra 1990 til 1995, som var arkitekt for en felles politisk plattform. 

Nei til EUs bærebjelker ble vedtatt første gang på landsmøtet i 1992, med tillegg i 1998 og revisjon på landsmøtet i 2016. Bærebjelkene kan revideres av landsmøtet. 

Stort bilde i toppen: Aktivister med plakat som sier «Forsvar folkets nei».

reLATERT

Se alle arrangementer

Oslo NtEU avholdt stand på Rødt-dagene 25.-26. mai 2024

11. juni 2024

I forbindelse med landsmøtet i Rødt arrangerte de det såkalte Folketinget, dvs. åpne Rødt-dager 2024, på DOGA i Oslo den 25. og 26. mai.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Nei til EU har signert Mangfoldsplakaten

29. mai 2024

Vi vil gjøre informasjon om kompliserte temaer lettere!

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Vervekampanjen er i gang!

22. mai 2024

Vårens vervekampanje ble sparket i gang på Rådsmøte 21. april, og holder i år på helt frem til 16 juni. Vi er nå halvveis inn i vervekampanjen, og kampanjen går så det suser.

Styrearbeid

15. mai 2024

Generelt om styrearbeid 

Landsmøteforberedelsene er i gang

15. mai 2024

I november er det landsmøte i Nei til EU og allerede nå er flere forberedende landsmøtekomiteer i gang med arbeidet og ønsker å få innspill fra fylkeslag, lokallag og medlemmer.

Jan Tore Knoff valgt til ny leder i Hedmark Nei til EU

06. mai 2024

På årsmøtet i Hedmark Nei til EU lørdag 5. mai, ble Jon Tore Knoff valgt til ny leder. Han etterfølger Harald Dyrkorn som leder.

Gå med Nei til EU 1. mai!

26. april 2024

1. mai markerer arbeidernes dag og Nei til EU samles over hele landet for å vise styrke og solidaritet i kampen for sosial rettferdighet.

Årsmøte i Nord-Trøndelag Nei til EU

18. april 2024

Det ble få endringer i sammensettinga av styret i NT Nei til EU på årsmøtet den 19. mars. Ny i styret ble Anita Dahl, mens det ble gjenvalg av de styremedlemmene og varamedlemmene som var på valg. Jon Olav Forbord ble gjenvalgt som leder.

Protokoll fra fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024

19. mars 2024

Fylkesårsmøtet i Buskerud Nei til EU 2024 ble avholdt på Kongsberg 9. mars 2024. Her finner du protokollen fra årsmøtet.

Vedtekter Buskerud Nei til EU

18. mars 2024

Buskerud Nei til EUs vedtekter ble sist endret på årsmøtet i mars 2024.