Nei til EU har to viktige roller i norsk politikk. Vi er en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget medlemsdemokrati. Og i tillegg er vi er en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på neisiden. 

Medlemmene er ryggraden i organisasjonen – både politisk og økonomisk. Nei til EU trenger både medlemmer som er aktive i lokal- og fylkeslag og medlemmer som støtter opp om virksomheten gjennom å betale kontingenten. Medlemmene er vår viktigste kanal for å nå ut med informasjon og argumentasjon til folk i hele landet. Det er derfor avgjørende at alle ledd av organisasjonen har fokus på medlemspleie og alltid tilstreber å være en god og solid organisasjon som medlemmene har lyst til å bruke tiden sin i. 

Vi har tre nivåer i Nei til EU: sentralt, fylkesledd og lokalledd. Hvert av nivåene har sine organer og tillitsvalgte. 

Organisasjonens oppbygning sentralt 

Landsmøtet 

Landsmøtet er Nei til EUs høyeste organ, som arrangeres i november annethvert år. Det er rundt 200 deltakere på møtet, som går over en helg. Landsmøtet er en viktig arena for politiske debatter og meningsbryting, både gjennom generaldebatten og ordskiftene rundt f.eks. arbeidsplan. Vi opplever at mange kommer fra landsmøtet med en ny glød i arbeidet etter å ha hørt og deltatt i debattene og fått innspill fra andre tillitsvalgte. Landsmøtet vedtar budsjett, kontingent, vedtekter, arbeidsplan og godkjenner årsmelding og regnskap for foregående periode. Landsmøtet velger leder, nestledere og styre for Nei til EU. Landsmøtet velger også direktevalgte rådsmedlemmer til rådet i tillegg til valgkomite, kontrollkomite og revisor. 

På landsmøtet har styret, de direktevalgte rådsmedlemmene, fylkeslederne pluss valgte delegater fra hvert fylkeslag og delegater fra Ungdom mot EU stemmerett. Antall delegater fastsettes i vedtektene. Fylkesdelegatene velges av fylkeslaget. Noen fylkeslag velger delegater på årsmøtet, mens andre har eget medlemsmøte som gjør dette. 

På landsmøtet møter også valgkomiteen, kontrollkomiteen og representanter fra utvalgene. Disse får talerett i saker som relevant for deres roller i organisasjonen. Ansatte i Nei til EU kan få tildelt taletid dersom landsmøtet ønsker det, mens Handel og kontor-klubben har én representant med tale- og forslagsrett (på landsmøtet, rådsmøtet og i styret). Generalsekretær, styret og komiteene legger fram saker for landsmøtet. 

Rådsmøtet 

Nei til EUs rådsmøte er det høyeste organet mellom landsmøtene. Rådet møtes to ganger i året, én gang det året det er landsmøte. Det skal være plass til brede politiske diskusjoner og strategiske vurderinger for organisasjonsbygging. Rådsmøtet vedtar budsjett og kan revidere prioriteringene i arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. 

Rådsmøtet består av styremedlemmene, representanter fra hvert fylkeslag og direktevalgte rådsmedlemmer. Landsmøtet til Ungdom mot EU velger representanter til rådet, med personlige varaer. Det tilstrebes at rådsmedlemmene har bakgrunn fra ulike politiske miljøer på nei-siden. Antall representanter og antall møter fastsettes av vedtektene. 

Styret 

Landsmøtet velger et styre med politisk, geografisk, alders- og kjønnsmessig bredde. Styret leder organisasjonen, forvalter midlene til den sentrale virksomheten og har arbeidsgiveransvar for ansatte. Styret setter ned utvalg etter behov. Leder, to nestledere og et styremedlem utgjør Nei til EUs arbeidsutvalg (AU). Sammen med generalsekretæren har arbeidsutvalget ansvar for den daglige ledelsen av organisasjonen og de ansatte og for å forberede saker til styret, rådet og landsmøtet. 

Kontrollkomiteen 

Landsmøtet velger en kontrollkomite. Kontrollkomiteen har i oppgave å sørge for at alt går lovmessig og demokratisk for seg i Nei til EU. Komiteen deltar på rådsmøtene og landsmøtet og legger fram rapport for landsmøtet. 

Utvalg og nettverk

I Nei til EU finnes det tre typer grupper: 

• Utvalg - har fysiske møter og er langsiktige utvalg for politikkutvikling og kunnskapsbygging i NtEU, med utvidet ansvar for å bygge allianser og organisasjon innenfor sine områder. 
• Nettverk – disse forutsettes ikke å møtes rent fysisk, men skal også bidra til politikkutvikling og kunnskapsbygging. Per januar 2024 har vi ingen nettverk i Nei til EU. 
• Arbeidsgrupper – er ment å fungere ad-hoc eller for å løse en bestemt problemstilling, og som således er ment avviklet når problemstillingen er "løst" evt. til saken overdras til et utvalg eller nettverk. 

Sekretariatet 

Sekretariatet utfører det daglige arbeidet med driften av organisasjonen etter retningslinjer gitt av styret og arbeidsutvalget. Sekretariatet er lokalisert i Oslo og består av leder, generalsekretær, politiske rådgivere, informasjonsrådgivere, organisasjonsrådgivere og økonomirådgiver. Blant oppgavene for sekretariatet er: støtte arbeidet i fylkes- og lokallag, oppdatering av medlemsregister, utredning, produksjon av ukentlig nyhetsbrev, produksjon og utsending av materiell, vedlikehold av hjemmesider, økonomiarbeid, koordinering av kampanjer og å arrangere Nei til EUs landsdekkende møter og arrangement. Sekretariatet har også et spesielt ansvar for å følge EU-debatten og bistå de frivillige i pressearbeidet. 

Organisasjonens oppbygning lokalt 

På lokalt plan er medlemmene organisert i lokallag som igjen er knyttet til fylkeslag. Det varierer hvor mye aktivitet som utføres gjennom lokallag eller om mesteparten skjer i fylkeslagets regi. 

Fylkeslag 

Fylkeslaget skal være en viktig politisk aktør i fylket. Dette innebærer å samordne aktiviteter på fylkesplan, være aktiv i media og delta på større arrangement i fylket. I Nei til EU har vi 19 fylkeslag. Lagene er det organisatoriske og politiske bindeleddet mellom lokallagene og Nei til EU sentralt og er en politisk aktør på fylkesplan. Fylkesstyrene er ansvarlige for å gjennomføre aktivitet i fylkene de bor i, samt legger til rette for lokallagene og kontaktpersoner    

Fylkeslaga utgjør flertallet i rådet og på landsmøtet, og de er ansvarlige for lokallaga og medlemmene i sitt område. 

Lokallag og kontaktpersoner

I kommuner der det finnes medlemmer bør det også være et lokallag. I 1994 var det lokallag i de aller fleste kommunene i Norge. I dag kan det være at det beste er å slå sammen tidligere lag hvis det kan føre til aktivitet lokalt, så lenge det geografiske området ikke blir for stort. Dette er en avveining fylkeslaget må ta.    

I kommuner hvor det ikke er grunnlag for å danne lokallag, knytter Nei til EU til seg kontaktpersoner. Disse kontaktpersonene mottar post fra sentralledd og fylkeslag og forventes å følge opp for eksempel kampanjer i forbindelse med valg. Kontaktpersonene skal bidra positivt som talerør for Nei til EU i fylket og lokalsamfunnet.   

Planer, vedtekter og bærebjelker 

Arbeidsplan

Arbeidsplanen vedtas hvert landsmøte for påfølgende periode, hvor hovedprioriteringene for hele organisasjonen beskrives. Her fastsettes kampanjer og satsingsområder. Rådet kan reviderer arbeidsplanen i de årene det ikke er landsmøte. Det er viktig at også fylkeslag og lokallag i stor grad følger disse prioriteringene, slik at Nei til EU drar i samme retning og forener kreftene bak de samme oppgavene både sentralt og lokalt. 

En realistisk og god arbeidsplan krever sterk evne og vilje til å prioritere de oppgavene det er viktigst å gjennomføre. 

Vedtekter

Vedtektene (eller lovene) for Nei til EU beskriver de til enhver tid gjeldende reglene for organisasjonsdemokratiet i Nei til EU og vedtas av landsmøtet. Vedtektenes rolle er å sette forutsigbare rammer for virksomheten, gi en god oppgavefordeling mellom organene og sikre at medlemsdemokratiet blir ivaretatt. Vedtektene kan kun endres av landsmøtet. 

I tillegg til de sentrale vedtektene kan fylkeslag og lokallag ha lokale vedtekter. Disse kan ikke være i strid med vedtektene for organisasjonen som helhet eller normalvedtektene, men legge til der hvor laget mener de sentrale vedtektene ikke sier nok. 

Bærebjelker 

Ved dannelsen av Nei til EU ble det vedtatt en politisk plattform for organisasjonen. Denne plattformen heter «Bærebjelker for Nei til EU». Bærebjelkene omhandler de felles grunnpilarene Nei til EU jobber for å ivareta: folkestyre, miljø og solidaritet. Nei til EU er ikke et politisk parti, men en folkelig bevegelse for å motarbeide EU-medlemskap og EØS-avtalen. Bærebjelkene forteller om målsetningene og grunngivelsen for dette arbeidet. 

Hensikten med bærebjelkene var å få fram en del viktige felles verdier som den brede nei-alliansen bygget sitt standpunkt på foran folkeavstemningen i 1994, og å samle organisasjonen bak et slikt minste felles multiplum. Det var Kristen Nygaard, Nei til EUs leder fra 1990 til 1995, som var arkitekt for en felles politisk plattform. 

Nei til EUs bærebjelker ble vedtatt første gang på landsmøtet i 1992, med tillegg i 1998 og revisjon på landsmøtet i 2016. Bærebjelkene kan revideres av landsmøtet.