I mai 2019 er det valg til EU-parlamentet. Det er et viktig valg for den skandinaviske, ja for hele den nordiske EU-motstanden.
Folkebevægelsen mod EU, som tilsvarer Nei til EU, har siden de første direkte valgene i 1979 brukt plassen i Brussel som plattform for den tverrpolitiske unionsmotstanden. En plattform for å opplyse om det som foregår, og for å samarbeide om alternativer til utviklingen i retning av EU-staten, ikke minst med Nei til EU.
Nei-resultater
De tydeligste bevisene på betydningen av Folkebevægelsens plass i EU-parlamentet er nei-resultat ved folkeavstemninger: At Danmark fortsatt har en selvstendig krone og ikke deltar i utviklingen av unionens militære del er meget viktige seire.
Senest i 2015 stemte et flertall av danskene nei til å avskaffe det rettsforbeholdet som vi har overfor EUs overstatlige justispolitikk. Personlig er det min største seier som EU-parlamentariker. Det å være med å sikre at befolkningen valgte å holde fast på justispolitikken i det danske folketing.
«Det er en verden av muligheter utenfor EU, og det er mulig å velge en annen vei». Rina Ronja Kari, EU-parlamentariker for Folkebevægelsen mod EU
En forskjell for dansk EU-motstand
Selv om det umiddelbart virker paradoksalt med EU-motstand i EU-parlamentet – i unionens mest føderale organ – så gjør plassen en forskjell.
For det første blir vi hørt – mer – i den danske debatten. I Folkebevægelsen mod EU ønsker vi en dansk exit, «daxit». Vi ønsker, som hele den vestlige delen av Norden å være en god nabo til Den europeiske union. Vi er sikre på at det er den beste veien. Og det synspunktet får mer plass via plassen vår i EU-parlamentet.
For det andre deltar jeg i lovgivningsarbeidet ut fra det som forener oss i Folkebevægelsen mod EU – på tvers av politisk tilhørighet – nemlig folkestyre, den skandinaviske velferdsmodellen, bærekraft og globalt utsyn.
Det betyr at når EU-kommisjonen stiller et forslag som gir mer makt til EU, så stemmer jeg nei. Men kan jeg være med på å forbedre en regel på et område der EU har lovgivning fra før, så stemmer jeg for den forbedringen. På samme måte som jeg selv stiller forslag og arbeider aktivt i arbeidsmarkedsutvalget, som jeg sitter i.
Danmark har bare 13 av 751 plasser – i vidt forskjellige politiske grupper. Og heller ikke motstanderne står samlet. Samtidig sentraliserer EUs grunnlov, Lisboatraktaten, makt i Brussel. Derfor er innflytelsen min på lovgivningsarbeidet ikke stor, men jeg velger å bruke stemmen min både til å kritisere og påpeke feil lovgivning, EUs svindel og sløseri med penger og så videre. Mens jeg også følger Folkebevægelsens praksis om å støtte og stille konkrete forslag, som vil bety en forbedring for menneskers liv, for miljøet og innflytelse til de nasjonale parlamentene.
Gjør en forskjell
Vi blir altså for det første hørt mer i den danske debatten og for det andre arbeider vi aktivt.
For det tredje utgjør Folkebevægelsens plass i EU-parlamentet en forskjell for våre felles nordiske EU-motstand. Vi får styrket vår tverrpolitiske stemme. At jeg – så lenge Danmark er medlem av EU – har et mandat, deltar i beslutningsprosesser og har informasjon «innenfra», kan vi bruke aktivt i hele Norden.
Nordisk EU-motstand nytter
På samme måte er det arbeidet som Nei til EU gjør, til stor nytte for Folkebevægelsen og mitt arbeid: Vi utveksler kunnskap og opplysninger, vi hjelper hverandre med argumentasjon og støtter hverandre aktivt.
Nei til EUs medlemmer har støttet opp – også økonomisk. Frivillige, ikke minst unge, fra Norge, reiser til Danmark og hjelper oss med å kjempe for unntakene våre og for gjenvalg til EU-valg. Det har gjort – og gjør fortsatt – en enorm stor forskjell.
Vi gir hverandre håp og mot. Når stadig flere av våre norske naboer støtter opp om Nei til EU, og vi kan se en stigende EU/EØS-motstand – også i Stortinget, så er det et helt uvurderlig signal og argument for oss: Det er en verden av muligheter utenfor EU, og det er mulig å velge en annen vei. Når danskene stemmer nei til mer EU, islendingene kjemper mot ACER og svenskene vil bevare kronen, så viser vi at det er stor skepsis i Norden. Og det gir mot hos befolkningene våre. Motet til å ønske seg en annen vei.
Makten tilbake ved felles hjelp
Nei til EU og Folkebevægelsen mod EU har samme mål: å gjenvinne den demokratiske kontrollen og ta makten tilbake til de nasjonale demokratiene, til kommunene, til folkene. Men det kommer ikke av seg selv. Derfor er gjensidig oppbakking, synlighet og stemmen vår i debatten så viktig. Jeg gleder meg til å fortsatte samarbeidet, som jeg håper kan bli enda tettere.
Stort bilde: Rina Ronja Kari representerer Folkebevægelsen mod EU i Danmark i EU-parlamentet. Der kjemper hun mot mer makt til EU, Bildet er fra Folkebevægelsens landsmøte i 2016. Foto: Alexander Zehntner
EU-parlamentsvalg i mai 2019:
Slik kan du hjelpe den danske EU-motstanden
Den kommende tiden blir viktig for den nordiske EU-motstanden. I mars forlater britene Den europeiske unionen. Det store spørsmålet er: Skal vi følge Storbritannia ut av EU?
Folkebevægelsen mod EU har vært med på å sikre seire ved folkeavstemninger om mer makt til EU. Og plassen i EU-parlamentet har vært avgjørende. Skal vi lykkes med et «daxit», må vi styrke den konsekvente og tverrpolitiske EU-motstanden fram mot valget i mai 2019 – med Rina Ronja Kari i spissen. Og din støtte og hjelp er viktig.
Er du student, kan du søke praktikantplass. Vi har også bruk for praktisk hjelp fra medio april til valget i slutten av mai. Det kan være pakking, utdeling av materiell, oppsetting av valgplakater, hjelp til kandidater, aktiviteter rettet mot unge og mye mer …
Ta kontakt om du vil hjelpe!
Bli med!
Vil du være med, så kontakt oss på e-post.
Av Ditte Staun
Politisk rådgiver for EU-parlamentsmedlem Rina Ronja Kari
