Bygg nei-alliansen og Nei til EU 

Nei til EUs plussord i EU-kampen i 1994 var Folkestyre – Miljø – Solidaritet. Dette forplikter, og det plasserer oss i sentrum–venstre i norsk politikk.

Under forrige EU-kamp var alliansen mellom Nei til EU og fagbevegelsen, fiskeriorganisasjonene og bøndenes organisasjoner helt avgjørende for styrken på nei-sida og en stor del av forklaringa på hvorfor vi kunne vinne mot de store ja-partiene, til tross for ja-dominans i media og mot kapitalinteressene. Samtidig var vi også allierte med miljøorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og mange andre grupper. 

Dette var så viktig for seieren i 1994 at vi ikke kan la være å vedlikeholde denne alliansen og bruke den i det politiske arbeidet også i dag. Nei til EU skal være en koordinator, en samlende kraft. Bredde i politikken og takhøyde for et mangfold av innfallsvinkler og prioriteringer skal Nei til EU ha plass til, uten at vi trenger miste slagkraft av den grunn. Det er nok å kikke på innholdet i dette Standpunkt. Vi samarbeider med ulike fagforbund i kampen mot skadelige direktiv og «pakker». Vi retter fokus mot kvotekonflikten med EU etter Brexit, og vi skal ha en landbrukskonferanse om blant annet EUs felles landbrukspolitikk. 

Men kanskje er vi ikke like flinke som før til å tenke på alliansearbeidet som et viktig verktøy i mange andre sammenhenger? Lokalt kan fylkeslaget holde kontakten med det lokale bondelaget, med det lokale LO og de ulike forbunda. Invitér dem spesielt når dere har et arrangement som er aktuelt. Valgkomiteen bør også høre med de lokale organisasjonene om de har en person som kan sitte i fylkesstyret og være bindeledd. Nei-alliansen kan bygge Nei til EU, og våre partnere kan nyte godt av økt kunnskap om EU- og EØS-saker. Vi kan gjensidig styrke gjennomslagskrafta. 

Nei til EUs og norsk motstand mot EU er noe annet enn de høyreekstreme protestbevegelsene og -partiene.

Vi kan verve medlemmer blant våre alliansepartnere, medlemmer som kan ta med seg kunnskapen inn i Nei til EU og på sikt styrke oss både organisatorisk og politisk. Nei til EU kan vise seg fram, og vi får mange enkeltambassadører i fora vi ellers ikke synes i.  

Miljø var én av de tre pilarene som sikret nei-flertall i folkeavstemningen i 1994. Norsk nei-bevegelse avviste det ensidige vekst- og forbrukssamfunnet som EU representerte. Utenfor unionen kan vi føre en mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk. Det er politisk vilje og mot i Norge som gjør at dette «handlingsrommet» ikke synliggjøres. EU har tatt flere klimapolitiske initiativ det siste året, og i den norske debatten har EUs klimapolitikk blitt brukt som et argument for norsk EU-medlemskap. Det er et argument vi på nei-siden må klare å imøtegå. Nei til EU bruker derfor mye tid og ressurser på klimapolitikk og miljøpolitikk.  

Nei til EUs plussord i EU-kampen i 1994 var Folkestyre – Miljø – Solidaritet. Dette forplikter, og det plasserer oss i sentrum–venstre i norsk politikk. Nei til EUs og norsk motstand mot EU er noe annet enn de høyreekstreme protestbevegelsene og -partiene i enkelte EU-land. Selv om bildet ikke er like svart som ja-sida og enkelte medier liker å male. Også i Norge vokser det fram noen slike grupper, selv om de er svært svake i dag. Disse har ingen plass i Nei til EU. Vår allianse er med bønder, arbeidere, fiskere, miljøbevegelsen, solidaritetsorganisasjonene og mange andre som ønsker et levende folkestyre og et land som samarbeider og handler med våre partnere på likefot.  

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?

Sommercupen 2022

22. juni 2022

I begynnelsen av juni braket det løs med den store sommercupen 2022!

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Nei til EU med lederskifte

23. mai 2022

Nåværende leder Roy Pedersen i Nei til EU har bedt om avløsning. Valgkomiteen, ledet av Heming Olaussen, har nå oppgaven med å få på plass ny leder, som skal velges på organisasjonens landsmøte i november.

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no 

10. mai 2022

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no fordi nettstedet sprer konspirasjonsteorier, vaksinedesinformasjon, antisemittisme og unnskyldninger for Russlands invasjon av Ukraina.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Ny grafisk profil for Nei til EU

19. april 2022

Nå tar Nei til EU i bruk en ny logo og en ny grafisk profil. Profilen er utarbeidet av Von kommunikasjon, og vi gleder oss til å vise fram en ny side av Nei til EU. 

Folkestyre, ikke EU-styre

19. april 2022

Nei til EU jobber for et samfunn der vi er solidariske og der vi i fellesskap bestemmer. Vi krever folkestyre!

Årsmøter og strømpriser

17. april 2022

Både Buskerud Nei til EU og Drammen Nei til EU har avholdt sine årsmøter. Vi kunne vært langt flere. Oppmøte er et problem. Ikke bare for Nei til EU, men for organisasjonslivet over hele landet. Demokrati krever at folk engasjerer seg og stiller opp. Hva må til?