Bredden og mangfoldet var avgjørende for seieren i 1994.
Det var blant annet et tydelig uttrykt ønske å trekke unge mennesker med fra start, og Bygdeungdomslaget og Natur og Ungdom var aktivt med fra begynnelsen. Det var derfor fint å være sammen med nåværende ledere i disse organisasjonene og dagens leder i Ungdom mot EU da vi markerte 25-årsdagen for at Tokt mot EU la til kai på Rådhuskaia i august. Tokt mot EU, der blant annet kunstnere og kulturarbeidere bidro aktivt på de mange stoppene langs kysten, var en kraftfull del av mobiliseringen mot EU-medlemskap som du kan du lese mer om i dette nummeret.
Den klare profilen fra start mot rasisme og fremmedfrykt har også vært viktig hele veien. Kampen må fortsatt kjempes, også i Norge. Det var ikke fremmedfrykt som preget nei-kampen i 1994, derimot var solidaritet, miljø og folkestyre bærende.
I møte med utenlandske journalister presiserer jeg alltid solidaritetsperspektivet og at den norske EU-motstanden ikke kan sammenlignes med den ytterliggående EU-motstanden vi ser i mange land i Europa i dag.
På valgdagen 9. september var en østerriksk journalist som skriver for aviser i Sveits, Østerrike, Tyskland og Slovakia på besøk. Igjen trakk jeg fram antirasisme, solidaritet, likestilling, den brede grasrotorganisasjonen og kamp for folkestyre.
For Nei til EU er hvert eneste menneskes unike verdi viktig. Nei til EUs første leder, Kristen Nygaard, svarte slik da han ble spurt hvordan han som en internasjonal berømt professor syntes det var å omgås så mange alminnelige A4-mennesker. Kristen Nygaard svarte: Jeg kjenner ikke noen alminnelige mennesker. I neibevegelsen er alle jeg treffer unike.
Tidligere generalsekretær Guro Fjellanger skrev i Nei til EF informerer i 1993: «Trygghet på egen kultur og identitet er det beste utgangspunktet for å møte mennesker fra andre kulturer, og for å møte dem uten fordommer. På samme måte som vi krever respekt for vår nasjonale kultur og identitet, respekterer vi andres.»
Som leder i Nei til EU lot jeg meg som de fleste andre ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann i august. Dette skjedde rett før Arendalsuka. I Arendal gikk dialogverter med oransje vester, blant andre en pastor fra Frikirken en fra moskeen i Arendal sammen. Det var fint å snakke med dem, og de fortalte at også i Arendal hadde folk spontant dannet ring rundt moskeen søndag for at muslimene skulle få feire Id i fred. Et trygt og åpent samfunn med respekt for hverandre må alle jobbe for.
For meg ble terrorhandlingen satt opp imot Arendalsukas mål om å heie på demokrati og styrke troen på politikk og politisk debatt tankevekkende. Meningsmotstand, friske debatter og sterk uenighet er grunnleggende viktig i et levende demokrati, og Nei til EUs medlemmer og tillitsvalgte bidrar daglig med våre meninger.
Kamp for sjølråderetten har alltid vært grunnleggende for vår motstand mot EU, og vi må fortsatt kjempe. En stadig strøm av nye saker holder oss i arbeid. Jeg kan love at Nei til EU vil fortsette å kjempe mot EU-medlemskap og mot EUs påvirkning av samfunnet vårt via EØS-avtalen.
I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget. Norsk landbruk vet svaret i dag, det har vært og er et gode for norsk landbruk å stå utenfor EU. Landbruket forhandler direkte med Staten om jordbruksoppgjøret, det er politisk vilje til å opprettholde landbruk over hele landet, og dette bestemmes i Norge.
Vårt våpen er fortsatt et solidarisk nei basert på folkestyre. Vi vil at Norge skal ha en selvstendig politisk rolle til beste for det langstrakte landet i nord. Takk for at du er med!
