Hva slags brexitavtale får vi? Var det virkelig EØS-avtalen som hindret straffetoll på stål? Blir det veto mot jernbanepakke IV og hva skjer med søksmålet om ACER? Dette er noen av de politiske spørsmålene som er aktuelle denne høsten, og som blir tatt opp i dette nummeret av medlemsbladet Standpunkt.
Dette er saker som ble debattert på Arendalsuka, det er tema for debattinnlegg og saker i media, og Nei til EU jobber hardt for å være til stede i debattene!
Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne; alle medlemmene våre er viktige. I ei maurtue har alle sin plass og sine oppgaver, store og små.
Likevel velger jeg enda en gang å skrive om organisasjon. Det skjer alltid noe i en levende organisasjon som Nei til EU. Med over 20 000 medlemmer og aktivitet landet rundt er det viktig for meg å følge med og stå i front for at organisasjonen fungerer.
Derfor er deler av støtten fra Norsk Landbrukssamvirke målrettet på organisasjonsbygging dette året. Alle fylker skal besøkes, materiell skal oppdateres og dyktige ansatte skal sørge for at fylker og lokallag får oppdatert informasjon og god hjelp.
Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne; alle medlemmene våre er viktige. I ei maurtue har alle sin plass og sine oppgaver, store og små. Likevel vet alle at noen er i en egen divisjon, for noen var og er Nei til EU viktigere enn for andre. Denne gangen velger jeg derfor å trekke fram tre trofaste entusiaster.
Jeg vil først takke Dag Seierstads for hans utrettelige innsats for Nei til EU, for alle møter han deltar på, alle innlegg han holder, gode råd han gir og alle verv han har brukt og bruker tid på. Ikke minst er jeg takknemlig for alle tekster han har skrevet, for boka Folket sa Nei, for de to EØS-meldingene i fjor og så mye mer.
Fortsatt, over 80 år gammel, forfatter han ukentlig en helsides kommentar i Klassekampen som oftest er direkte relatert til EU- og EØS-saker.
I juli fikk jeg den triste beskjeden om at Mari Katerås var død. Søstrene Katerås var et begrep i fylkeslaga i Agder, og jeg møtte dem flere ganger. De to fargerike søstrene Torbjørg og Mari Katerås fra Hornes hadde malt NEI TIL EU med store bokstaver på huset sitt, de stilte opp på messer og stand, skrev debattinnlegg og aksjonerte på ulike vis mot EU og alt som fulgte med.
Mari hadde sydd budskap på klærne hun ofte brukte på stand. Med store røde bokstaver på turkis løftet hun fram Grunnloven, kamp mot Lisboatraktaten og ØMU.
Torbjørg døde for et par år siden, nå er også Mari borte. Mari hadde planer om å delta på både Arendalsuka og standvirksomhet i høst også, men slik ble det ikke.
Fra Kristen Nygaards tid vet vi at kunnskap er makt, at fakta er viktig, men også at måten det kommuniseres på er svært avgjørende. I de to EU-kampene var våre enkle budskap om folkestyre, sjølstyre, solidaritet og å ikke «gje bort nøklan» så viktig.
Nylig døde Hans Kristian Amundsen, han ga oss som taleskriver nøkler til følelsene våre, han brukte et ekte og enkelt språk da han ga oss ordene etter terrorhandlingen 22. juli. Amundsen har i innlegg sagt at han lot seg inspirere konkret av lyrikk fra Børli og Falkeid.
Jeg oppfordrer deg til å la deg inspirere av Amundsen. Vi må ikke gjøre det så vanskelig. Nei til EU må fortsette å snakke enkelt, treffe både hjerter og hode, samtidig som må vi være faktabaserte og ryddige. Jeg oppfordrer deg som ikke har skrevet debattinnlegg før, om å la deg inspirere!
Samtidig vil jeg alltid gjenta at en organisasjon trenger alle maurene i maurtua for at organisasjonen skal fungere, og takker for at du er med å trekke lasset i Nei til EU!
