Fra venstre Solveig Gullteig, Olaf Gjedrem, Odd Jostein Sæter, Kathrine Kleveland, Geir Toskedal og Morten Harper.

Møtte KrF på Stortinget

God tone i møte med KrF på Stortinget, med samtaler om EUs byråer, jernbanepakken og vetoretten i EØS.

Ute regnte det, men inne ble Nei til EU tatt varmt og blidt imot av KrFs Solveig Gullteig. Hun kjente Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem godt fra han var stortingsrepresentant for KrF, og de to hadde blant annet gått skimaraton sammen på Svalbard.

Foruten nestleder Olaf Gjedrem, var det fagansvarlig for politikk Morten Harper og leder i Nei til EU Kathrine Kleveland som møtte stortingsrepresentant Geir Toskedal og politisk rådgiver Odd Jostein Sæter.

Nei til EU har jevnlig kontaktmøter med partier og organisasjoner i nei-alliansen. Kathrine Kleveland startet med å vise til den høye nei-prosenten KrF-velgerne stadig viser i meningsmålinger om EU-medlemskap. Hun la også vekt på at beredskapen mot et medlemskap i EU er Nei til EUs hovedoppgave.

De fleste KrF-ere støtter EØS-avtalen, påpekte Geir Toskedal, og han trakk særlig fram forutsigbarheten for næringslivet.

Utviklingen i EØS ble diskutert, og Morten Harper orienterte blant annet om myndighetsoverføringen til EUs byråer, der EUs energibyrå ACER og EUs jernbanebyrå ERA er eksempler på byråer som stadig har fått mer makt.

Det tradisjonelle systemet med EU og EFTA-landene (deriblant Norge) som atskilte «pilarer» er i ferd med å smuldre opp. Et tydelig eksempel er forslaget om at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet direkte i Norge.

Med samferdselsminister fra KrF forventer Nei til EU at KrF vil stanse innføringen av EUs fjerde jernbanepakke. I Nei til EUs kandidatundersøkelse før stortingsvalget i 2017 skrev flere av KrFs kandidater at de ville høste erfaringer av jernbanereformen før man kan gå videre med konkurranseutsetting av jernbanen.

Kathrine Kleveland oppfordret KrF til å bruke vetoretten i EØS-avtalen slik både Hareide og Bondevik har oppfordret til tidligere.

Olaf Gjedrem, som blant annet sitter i Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg, avsluttet møtet med å rette oppmerksomheten på ubalansen i eksport og import av landbruksprodukter i EUs favør, på tross av at landbruket skal være utenfor EØS-avtalen. Gjedrem oppfordret KrF, som har landbruks- og matministeren, til å stå opp for norsk landbruk og forberede tiltak mot denne ubalansen før EU igjen krever nye tollfrie kvoter i de såkalte artikkel 19-forhandlingene.

Stort bilde i toppen: Fra venstre Solveig Gullteig, Olaf Gjedrem, Odd Jostein Sæter, Kathrine Kleveland, Geir Toskedal og Morten Harper.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.