Storbritannias skilsmisseavtale

Nødvendig overgangsordning på veien ut av EU, eller mekanismer som holder Storbritannia under EUs myndighet? Det er spørsmålet i den uttredelsesavtalen som nå ligger på bordet.

Det er mye støy rundt avtalen som Storbritannia og EU har forhandlet frem. Brexitminister Dominic Raab har trukket seg i protest. Han frykter at avtalen vil holde Storbritannia i EUs tollunion og under EU-domstolen for nær sagt evig tid. Dessuten at avtalen med Nord-Irland ikke kan oppfylles uten at det blir en grense mellom Nord-Irland og England. Er dette en velbegrunnet frykt?

Overgangsordning – som kan forlenges

Avtalen regulerer hvordan britene skal tre av EU, dette er skilsmisseavtalen. Det som er på bordet er en avtale for uttredelsen (et omfattende dokument på 585 sider) og en uformell politisk erklæring om fremtidens forhold mellom Storbritannia og EU. Erklæringen skal bearbeides videre frem til det ekstraordinære EU-toppmøte 25. november. I erklæringen heter det at partene skal skape et nytt frihandelsområde. Den understreker også betydningen av like eller likeverdige regler for varer samt ordninger som bygger på tollunionen.  

Storbritannia skal tre ut av EU 29. mars neste år, med en overgangsperiode satt til 31.12.2020. Storbritannia er i overgangsperioden med i EUs tollunionen og det indre marked, med de fire friheter, og er underlagt EU-domstolens jurisdiksjon. Storbritannia skal følge EU-reglene, men ikke være representert i EUs organer.

I denne perioden skal det forhandles om en frihandelsavtale med EU. Britene står også fritt til å forhandle og signere handelsavtaler med andre land, men kan i overgangsperioden ikke iverksette dem uten EUs godkjennelse.

Overgangsperioden kan forlenges én gang for en begrenset periode, inntil «31. desember 20XX» som det heter i avtalen. En slik forlengelse kan altså dreie seg om måneder eller år. Både EU og Storbritannia må være enige om en eventuell forlengelse, og beslutningen må tas før 1. juli 2020.

Hva skjer nå?

Uttredelsesavtalen og den politiske erklæringen er tema for EU-toppmøtet 25. november. I Storbritannia blir avtalen behandlet av parlamentet i desember. Blir det ja der, som er høyst usikkert, så skal avtalen godkjennes av EU-parlamentet og EUs medlemsland i rådet.

Blir avtalen nedstemt, er det i alle fall fire mulige veier videre. Før det første kan man prøve å reforhandle avtalen. For det andre kan Storbritannia gå ut av EU uten noen avtale. For det tredje kan den britiske regjeringen utlyse nyvalg, for å se om det skaper en ny situasjon i parlamentet. Og for det fjerde kan man utlyse en ny folkeavstemning, men Theresa May avviser det kategorisk og Jeremy Corbyn er også klar på at han ikke vil ha en ny avstemning nå.

Irskegrensen og tollunion

En betydelig del av uttredelsesavtalen gjelder Nord-Irland og grensen til EU-landet Irland, hvis Storbritannia og EU ikke blir enige om og ratifiserer en ny handelsavtale i løpet av overgangsperioden. Ordningen er blitt kalt «backstop», eller siste utvei.

Det skal være fri flyt av varer både mellom Nord-Irland og Irland, og mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Meningen er å forhandle frem en så avansert frihandelsavtale at grenseproblemene løses. Storbritannia står ikke fritt til å gå ut av en «backstop»-situasjon, det må aksepteres av EU. Det er her Theresa Mays motstandere mener at EU får fortsatt avgjørende makt. EU kan ved å nekte å inngå en forløsende handelsavtale, presse Storbritannia til å forbli i tollunionen og delvis også i det indre marked på ubestemt tid.

Inntrer «backstop», blir både Nord-Irland og Storbritannia del av EUs tollunion. Storbritannia vil være forpliktet til å sikre like markedsvilkår blant annet når det gjelder skattelegging, statsstøtteregler, konkurranseregler og arbeidslivsstandarder. Nord-Irland vil være enda tettere tilpasset EUs regler for det indre markedet, og mange EU-regler vil fortsatt ha direkte virkning her. Det blir kontroller på varer fra Storbritannia til Nord-Irland. Det er kun fri flyt av varer som er bundet opp av «backstop». Storbritannia er ikke forpliktet til fri flyt av tjenester, arbeidskraft og kapital, eller fri etableringsrett.

Ved å være koblet til EUs tollunion kan Storbritannia ikke føre en egen handelspolitikk. Britene kan imidlertid forhandle frem og ratifisere nye internasjonale handelsavtaler som så trer i kraft når man er ute av «backstop».

Det er også fastsatt at Nord-Irland blir en del av EUs indre energimarked, for å beholde et felles marked mellom Irland og Nord-Irland. Det nord-irske elektrisitetsmarkedet er ikke koblet til det engelske. Hvorvidt NorthConnect-kabelen fra Norge og IceLink fra Island fortsatt vil omfattes av EU-regler vet vi først når det varige avtaleforholdet mellom Storbritannia og EU er avklart.

Økonomisk bidrag

Avtalen regulerer hvordan det økonomiske bidraget som Storbritannia skal betale til EU skal regnes ut. Det er fortsatt noe rom for diskusjon og tolkning av vilkårene. Storbritannia skal betale for forpliktelser påløpt som EU-medlem og i overgangsperioden. Dette er ikke en kontingent for en fremtidig handelsavtale. Britiske myndigheter anslår totalt et bidrag på 38,7 mrd pund. Derav 16,3 mrd i årlige bidrag til EUs flerårige budsjettrammeverk og 2,6 mrd for andre kostnader som pensjonsutgiftene til embetsmenn i EU. Det er ikke enighet om når betalingen skal skje, men det vil være utbetalinger over flere år.

Den høye summen kritiseres av mange brexit-tilhengere, som mener britene her forplikter seg ensidig til store utbetalinger uten å få noe igjen. Hvis overgangsperioden blir forlenget, skal det også avtales et ekstra bidrag.

Faser ut fri flyt av arbeidskraft

Det var særlig to spørsmål som førte til et flertall for å melde Storbritannia ut av EU. Begge handlet om å bestemme i eget land.

- For det første: Storbritannia ville ikke være omfatte av fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester.

- For det andre: Storbritannia ville ikke være underlagt EU-domstolen.

I overgangsperioden gjelder fri flyt av arbeidskraft som i dag. Når den er over, i utgangspunktet 31. desember 2020, kan Storbritannia selv bestemme reglene for arbeidsinnvandring. Dette er en grunnleggende forskjell fra situasjonen som EU-medlem og også fra EØS-avtalen.

Avtalen sier videre at det mellom Storbriannia og EU skal være visumfri reise for opphold opp til tre måneder. Britiske borgere som nå bor i EU, og EU-borgere i Storbritannia, skal beholde oppholdsrett og trygderettigheter etter brexit. Dette vil også gjelde norske borgere i Storbritannia. De som bosetter seg i løpet av overgangsperioden skal få lov til å bli boende.

Er Storbritannia underlagt EU-domstolen?

I overgangsperioden har Storbritannia forpliktelser omtrent som et EU-medlem og er underlagt EU-domstolen. Etter overgangsperioden er Storbritannia ikke underlagt EU-domstolen, men pågående saker skal sluttføres. Det er en slags foreldelsesfrist på fire år for å sluttføre saker eller ta opp saker med utspring før overgangsperioden tok slutt. EU-kommisjonen kan innenfor disse fire årene reise søksmål mot britene på grunn av ulovlig statstøtte, utestående toll eller brudd på andre EU-regler.

Det er ikke EU-domstolen som avgjør uenigheter mellom Storbritannia og EU om uttredelsesavtalen. Slike uenigheter skal løses av avtalepartene i en felles komité.

Iverksettes «backstop», og Storbritannia fortsatt blir del av EUs tollunion, kan EU-domstolen likevel ikke direkte avgjøre tvistesaker. Det skal etableres en egen tvistenemnd med to representanter fra begge parter og én person oppnevnt i fellesskap. Hvis tvisten handler om tolkning av EU-rett, skal denne nenmden henvise saken til EU-domstolen for bindende avgjørelse. Aktuelle konfliktsituasjoner vil som regel omhandle EU-rett, slik at EU-domstolen får en avgjørende indirekte myndighet i «backstop»-regimet.

Fiskeri

I overgangsperioden er det fortsatt EU som forhandler om fiskekvoter, ikke Storbritannia. Deretter sier avtalen at det må lages en egen avtale for å regulere EUs adgang til fiske i britiske havområder. I avtalen heter det: «The Union and the United Kingdom shall use their best endeavours to conclude and ratify 'an agreement' on access to waters and fishing opportunities.» Omfanget av EUs fremtidige kvoter er altså ikke avklart. Frankrike har kritisert avtalen fordi den ikke sikrer at EU-kvotene fortsetter som før, men overlater det til fremtidige forhandlinger. I avtalen står at partene skal forsøke å bli enige om fiskeri før 1. juli 2019. Det blir også nedsatt en egen komité mellom Spania og Storbritannia der fiskeri er tema. Siste nytt er at flere EU-land vil forsterke EUs krav om fortsatt tilgang til britiske havområder i bytte mot at britene får gunstigere vilkår for å selge sjømat til EU.

Internasjonalt kan Storbritannia forhandle om sine fiskeressurser i 2020 med mål om å inngå avtaler innen 2021 (det vil i praksis si når overgangsperioden er omme). Det heter også at EU kan i denne perioden invitere Storbritannia til å delta i EUs internasjonale fiskeriforhandlinger.

Landbruk

Storbritannia kan introdusere en ny, egen landbrukspolitikk, men pengebruken må i overgangsperioden være innenfor visse avtalte grenser.

Norge og Storbritannia

I overgangsperioden er Storbritannia ikke medlem av EU og kan forhandle om handelsavtaler med andre land, men avtalene kan altså ikke tre i kraft før etter at overgangsperioden er over – så fremt ikke EU skulle akseptere det. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner (når vi ser på land), og våre to land er dessuten to store fiskerinasjoner. Klokken tikker og det er på tide å innlede forhandlinger for Solbergregjeringen og EFTA.

Fullt britisk EFTA-medlemskap og tilslutning til EFTAs frihandelsavtaler er ikke mulig i overgangsperioden der Storbritannia fortsatt er en del av EUs tollunion. Det er uvisst om EU vil kunne akseptere en form for assosiert (tilpasset) britisk tilslutning til EFTA-konvensjonen.

I overgangsperioden vil EØS-avtalen gjelde for handel mellom Norge og Storbritannia. Dersom Storbritannia etter overgangsperioden ikke velger å søke fullt medlemskap i EFTA, trenger vi en ny handelsavtale. En egen bilateral avtale mellom Norge og Storbritannia vil bedre kunne tilpasses de konkrete behovene og være fleksibel, enn en ordning som kopierer EUs avtale og legger den inn i EØS. En ny avtale kan også etableres mellom Storbritannia og EFTA-landene i fellesskap (Norge, Island, Liechtenstein og Sveits). Da er EØS-avtalen ikke relevant.

EU har gitt klarsignal for at britene kan starte forhandlinger med Norge allerede før de forlater EU 29. mars neste år. Reelle forhandlinger om slike avtaler burde vært begynt for lengst.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Fiskerikonferansen var en suksess

03. okt. 2019

Nei til EUs fiskerikonferanse i Tromsø 28.–29. september var en suksess med over 70 deltakere.

VETT nr. 3 2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Standpunkt 3-2019

23. sep. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994. Alle dei nolevande leiarane i Nei til EU samtalar om historia, EU- og EØS-kampen og framtida.

EU er ingen faglig kamerat

18. sep. 2019

Det er interessene til arbeidsgivere og kapital som veier tyngst i det indre markedet, skriver politisk rådgiver Jan R. Steinholt i Nei til EU i dette tilsvaret til en kronikk fra Frode Alvheim, leder i forbundet Industri Energi.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

Europas valg

21. mai 2019

Ved hvert EU-parlamentsvalg siden 1979 har deltakelsen sunket. Vil man klare å snu trenden i vårens valg? Og hva vil skje med de store partiene, blir de ofre for økende EU-skepsis og misnøye? Svaret får vi om kort tid.

Nytt brexit-parti større enn konservative og Labour

20. mai 2019

Brexit Party leder i EU-parlamentsmålingene: – Brexit-partiet har som mål at resultatet av folkeavstemningen 23. juni 2016 skal respekteres, sier Helle Hagenau.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Standpunkt 2-2019

09. mai 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret. Og Nei til EU feirer at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994.

Handler godt uten EØS

11. april 2019

De fleste land i verden handler med EU uten en EØS-avtale. Mange av dem har økt eksporten av varer og tjenester til EU mer enn EØS-landet Norge.