Europas valg

Ved hvert EU-parlamentsvalg siden 1979 har deltakelsen sunket. Vil man klare å snu trenden i vårens valg? Og hva vil skje med de store partiene, blir de ofre for økende EU-skepsis og misnøye? Svaret får vi om kort tid.

I slutten av mai er det nok en gang tid for europeiske velgere å gå til stemmeurnene. 23.–26. mai blir niende gang velgerne får gi sin stemme i EU-parlamentsvalg.

EU-parlamentet består i dag av 751 medlemmer fordelt på åtte politiske grupper og 23 komiteer. Det er litt av et politisk lappeteppe og (mildt sagt) ulike politiske fraksjoner og grupper i EU-parlamentet. De har en tendens til å endre seg en hel del i løpet av valgperioden, og selv for et trenet øye kan det være vanskelig å se forskjell på enkelte av gruppene. Utgangspunktet for årets EU-parlamentsvalg er i alle fall som følger:

  • De konservative er samlet i EPP (Group of the European People’s Party) og har 218 representanter, her deltar blant andre tradisjonelle konservative partier som svenske Moderatarna.
  • Sosialdemokratene er kjent som S&D (Progressive Alliance of Socialists & Democrats), og har 187 representanter, deriblant de svenske sosialdemokratene, britiske Labour, og så videre.
  • Den tredje største gruppa er kjent som ECR (European Conservatives and Reformists), og her finner man ulike høyreorienterte og EU-skeptiske grupperinger som Sverigedemokratene. Gruppa har 73 representanter.
  • ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europa) har 68 representanter og samler tradisjonelt liberale partier, som det svenske Folkpartiet og danske Venstre.
  • Greens/European Free Alliance består av ulike miljøpartier og progressive regionale partier, eksempelvis de katalanske venstrerepublikanerne og det svenske Miljøpartiet, og har 52 representanter fra 18 land, 5 regioner og 27 partier.
  • Nøyaktig like mange medlemmer (52) er med i GUE/NGL (European United Left/Nordic Green Left), som består av venstreorienterte partier som Podemos (Spania), Die Linke fra Tyskland og det svenske Vänsterpartiet.
  • Den neste gruppa, EFDD (Europe of Freedom and Direct Democracy Group), har 43 representanter og består av høyreorienterte EU-skeptikere, som tyske Alternative für Deutschland, den italienske 5-stjernersbevegelsen og britiske UKIP.
  • Den minste gruppa, ENF (Europe of Nations and Freedom), har 34 representanter og er også en samling av høyreorienterte EU-skeptikere og nasjonalistiske partier, som franske Front National og italienske Lega Nord, det nederlandske frihetspartiet, og så videre.
  • I tillegg kommer om lag 20 fraksjonsløse representanter.

Som gjennomgangen viser, er ulike høyreorienterte EU-skeptiske partier relativt sterkt representert i EU-parlamentet. Det er stor spenning knyttet til hvorvidt denne fløyen vil styrke seg ytterligere i årets valg. For mange norske EU-skeptikere er den form for EU-motstand disse gruppene står for, nokså fremmedartet og den tar opp i seg både antisentralistiske strømninger og en skepsis mot det flerkulturelle samfunn, samtidig som mange nok vil nikke gjenkjennende til demokrati­argumentasjon, antielitisme og antisentraliseringsargumentasjonen som også er en del av bildet.

Valgdeltakelsen

Demokrati avhenger av deltakelse. Det europeiske demokratiet er belemret med en elefant i rommet. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at EU-parlamentets demokratiske legitimitet er noe begrenset grunnet lav – og synkende – valgdeltakelse. Som det framkommer av EUs egen statistikk (under) har faktisk valgdeltakelsen sunket ved hvert eneste valg siden det første valget i 1979. Da deltok 62 prosent, mens i det siste valget (2014) var valgdeltakelsen nede i 42,6 prosent.

18 Graf valdeltaking i EU-val-2

Stor variasjon

Variasjonen mellom ulike deler av EU er veldig stor: På topp ligger to «originale» EU-land som har vært med fra EU ble dannet: Belgia med 89,6 prosent og Luxembourg med 85,6 prosent, mens to av de nyere EU-landene, Tsjekkia med 18 prosent og Slovakia med 13,5 prosent, ligger på bunnen. Dette bildet gir grunn til bekymring i Brussel.

Et land vi nordmenn ofte sammenligner oss med, Sverige, har på sin side hatt en positiv utvikling når det gjelder valgdeltakelsen i EU-parlamentsvalget de siste årene. De tre første valgene etter at Sverige ble med i EU, var valgdeltakelsen nedadgående: 42 prosent i 1995, deretter 39 prosent i 1999 og 38 prosent i 2004. I 2009 gikk 45 prosent av svenskene til valgurnene mens hele 51 prosent avga stemme i 2014. Det er riktignok markant forskjell på 51 prosent og den rekordhøye valgdeltakelsen i riksdagsvalget i 2018, da hele 87,2 prosent deltok.

Ved de to siste valgene har deltakelsen i EU «etablert» seg på et nivå mellom 42 og 43 prosent, og det er en målsetning at valgdeltakelsen øker i 2019.

Den kaotiske situasjonen i Storbritannia i forhold til (et mulig) brexit ligger som en liten sky over hele EU-parlamentsvalgkampen. Den nesten bisarre politiske situasjonen på øya og reelle usikkerheten av når – og om – brexit blir realisert, preger alle som er opptatt av europeisk integrasjon, uansett om man ønsker mer eller mindre av det.

– Trenden er tydelig: oppslutningen om alternative, EU-skeptiske partier er økende. | Jo Stein Moen, Standpunkt 2–2019

Målingene på EU-nivå indikerer at sosialdemokratene kan gjøre et svakt valg, skjønt de har hevet seg en del siden målinger på nyåret som varslet om at de kunne få ned mot 130 representanter. De store partiene sliter, mens nye partier stiger fram, og ikke minst de som er EU-skeptiske. Det er en overvekt av høyreorienterte EU-motstandere i disse partiene. Professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA har uttalt til ABC Nyheter at:

– Det største problemet er rett og slett at de etablerte partiene blir redusert og ikke får nok stemmer til å bli ledende. De konservative klarer seg sikkert. Men sosialdemokratene som er så presset i mange land, er på retur.

Trenden er tydelig: Oppslutningen om alternative, EU-skeptiske partier er økende. Før jul lanserte EU-kommisjonen et interaktivt kart som de kalte «EU-misnøyens geografi», der velgerne kan klikke på enkelte valgkretser og se hvor mange prosent EU-skeptiske partier har. Kartet der EU-skeptiske områder er merket i lilla (mørkere jo mer EU-skeptisk et område er) er meget interessant. Omtrent hele Frankrike og det nordlige Italia framstår som lilla på kartet, det samme gjelder nesten hele Norden. Storbritannia framstår på EUs kart over «EU discontent» ikke som det mest EU-skeptiske området i Europa, på langt nær. Overraskende virker det som om det er sterk EU-motstand også i det sørlige Portugal og i store deler av det østlige Tyskland og nordlige Sverige. For ekte EU-entusiaster er trolig kartet egnet til å bli i dårlig humør av.

Den siste oversikten til pollofpolls.eu/EU viser følgende prognose for EU-parlamentsvalget (oversikten er ikke helt korrekt pga nye partier, splittelser og så videre, men viser en mulig trend):

  • EPP 171 (218 i dag)
  • S & D 149 (187 i dag)
  • ALDE 98 (68 i dag)
  • Nye partier 74
  • ECR 63 (73 i dag)
  • Greens/EFA 56 (52 i dag)
  • GUE/NGL 49 (52 i dag)
  • EFDD 22 (43 i dag)
  • ENF 69 (34 i dag) (Kalles nå Salvinis allianse)

Innen månedens utløp vet vi både hvor mange velgere som deltar i årets valg og hvilke partier som vil bli de toneangivende i EU-parlamentet de neste fem årene.

Stort bilde: Kart over EU-motstand. EU-kommisjonens kart over EU-misnøyens geografi kan du finne her.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

Handelsavtale mellom EU og Storbritannia

25. des. 2020

Nei til EU ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen. – Det er flott at partene har blitt enige om en handelsavtale, sier Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

«Kvotebytte» er ikke noe «bytte» men ran av nord-norsk torsk  

01. des. 2020

Mens den nord-norske sjarkflåte er sulteforet med små torskekvoter planlegger minister Odd Emil Ingebrigtsen å gi bort opp mot 29.000 tonn fisk til EU, skriver Peter Ørebech.

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.  

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.