Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen

Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel. Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Ovasjonene for EØS-avtalen er øredøvende etter at Erna Solberg og hennes kolleger fra Island og Liechtenstein, fikk audiens på EU-toppmøtet i Brussel.

De tre regjeringssjefene hyller avtalen og får selvsagt varme omfavnelser fra EU.

Det glade EØS-budskap minner lite om statsministerens bekymringsmeldinger forut for brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016. Den gangen fortalte hun britene at de ville få EØS-avtalens virkemåte i vrangstrupen. Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel.

Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Det kokkene i Brussel tilbereder sklir ned på høykant, selv når det smaker vondt og gir alvorlige fordøyelsesbesvær. I arbeidslivet. I energisektoren. I transportbransjen. Ja, selv i rettssystemet vårt.

I den obligatoriske vaskeseddelen for EØS heter det at avtalen har tjent oss godt i 25 år. Det refleksive «oss» er her et pronomen med uviss referanse. Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen og skutt gullfuglen: Useriøse entreprenører, kyniske virksomheter som etablerer seg i EU-land for å kjøre kabotasje i Norge, kraftbaroner, bemanningsbyråer og arbeidsgiverforeninger, for å nevne noen.

Når ble de oss?

Balansen mellom rettigheter, plikter og fordeler i de to pilarene (EU-pilaren og EFTA-pilaren) er «nøkkelen til å bevare integriteten i EØS», sier regjeringssjefene Erna Solberg, Katrín Jakobsdóttir og Adrian Hasler i en fellesuttalelse. Det var det nærmeste de kom en erkjennelse av at balansen og integriteten har gått tapt.

Den selvstendige EFTA-pilaren skulle være det sikre fortøyningsfestet for vår suverenitet innenfor EØS. Den var trygghetsgarantien da avtalen ble inngått i 1992. Nå vakler pilaren faretruende på grunn av mangelfullt vedlikehold og EU-korrosjon. Som enslig EØS-vaktmester har Island ropt varsko, til liten nytte.

Fantasifortellingen om EØS minner oss om et annet eventyr. Myrsnipa insisterte på at ungen hennes var den aller vakreste i verden, og ba jegeren tynt om å skåne den. Ungen måtte likevel bøte med livet da jegeren, for å være på den sikre siden, skjøt den styggeste fuglen han fikk øye på.

Når beskrivelsen ikke er i samsvar med virkeligheten, kan utfallet bli skjebnesvangert.

Kommentaren har stått på trykk i Dagbladet. 

Stort bilde i toppen: Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.