Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen

Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel. Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Ovasjonene for EØS-avtalen er øredøvende etter at Erna Solberg og hennes kolleger fra Island og Liechtenstein, fikk audiens på EU-toppmøtet i Brussel.

De tre regjeringssjefene hyller avtalen og får selvsagt varme omfavnelser fra EU.

Det glade EØS-budskap minner lite om statsministerens bekymringsmeldinger forut for brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016. Den gangen fortalte hun britene at de ville få EØS-avtalens virkemåte i vrangstrupen. Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel.

Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Det kokkene i Brussel tilbereder sklir ned på høykant, selv når det smaker vondt og gir alvorlige fordøyelsesbesvær. I arbeidslivet. I energisektoren. I transportbransjen. Ja, selv i rettssystemet vårt.

I den obligatoriske vaskeseddelen for EØS heter det at avtalen har tjent oss godt i 25 år. Det refleksive «oss» er her et pronomen med uviss referanse. Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen og skutt gullfuglen: Useriøse entreprenører, kyniske virksomheter som etablerer seg i EU-land for å kjøre kabotasje i Norge, kraftbaroner, bemanningsbyråer og arbeidsgiverforeninger, for å nevne noen.

Når ble de oss?

Balansen mellom rettigheter, plikter og fordeler i de to pilarene (EU-pilaren og EFTA-pilaren) er «nøkkelen til å bevare integriteten i EØS», sier regjeringssjefene Erna Solberg, Katrín Jakobsdóttir og Adrian Hasler i en fellesuttalelse. Det var det nærmeste de kom en erkjennelse av at balansen og integriteten har gått tapt.

Den selvstendige EFTA-pilaren skulle være det sikre fortøyningsfestet for vår suverenitet innenfor EØS. Den var trygghetsgarantien da avtalen ble inngått i 1992. Nå vakler pilaren faretruende på grunn av mangelfullt vedlikehold og EU-korrosjon. Som enslig EØS-vaktmester har Island ropt varsko, til liten nytte.

Fantasifortellingen om EØS minner oss om et annet eventyr. Myrsnipa insisterte på at ungen hennes var den aller vakreste i verden, og ba jegeren tynt om å skåne den. Ungen måtte likevel bøte med livet da jegeren, for å være på den sikre siden, skjøt den styggeste fuglen han fikk øye på.

Når beskrivelsen ikke er i samsvar med virkeligheten, kan utfallet bli skjebnesvangert.

Kommentaren har stått på trykk i Dagbladet. 

Stort bilde i toppen: Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.