Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen

Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel. Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Ovasjonene for EØS-avtalen er øredøvende etter at Erna Solberg og hennes kolleger fra Island og Liechtenstein, fikk audiens på EU-toppmøtet i Brussel.

De tre regjeringssjefene hyller avtalen og får selvsagt varme omfavnelser fra EU.

Det glade EØS-budskap minner lite om statsministerens bekymringsmeldinger forut for brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016. Den gangen fortalte hun britene at de ville få EØS-avtalens virkemåte i vrangstrupen. Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel.

Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Det kokkene i Brussel tilbereder sklir ned på høykant, selv når det smaker vondt og gir alvorlige fordøyelsesbesvær. I arbeidslivet. I energisektoren. I transportbransjen. Ja, selv i rettssystemet vårt.

I den obligatoriske vaskeseddelen for EØS heter det at avtalen har tjent oss godt i 25 år. Det refleksive «oss» er her et pronomen med uviss referanse. Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen og skutt gullfuglen: Useriøse entreprenører, kyniske virksomheter som etablerer seg i EU-land for å kjøre kabotasje i Norge, kraftbaroner, bemanningsbyråer og arbeidsgiverforeninger, for å nevne noen.

Når ble de oss?

Balansen mellom rettigheter, plikter og fordeler i de to pilarene (EU-pilaren og EFTA-pilaren) er «nøkkelen til å bevare integriteten i EØS», sier regjeringssjefene Erna Solberg, Katrín Jakobsdóttir og Adrian Hasler i en fellesuttalelse. Det var det nærmeste de kom en erkjennelse av at balansen og integriteten har gått tapt.

Den selvstendige EFTA-pilaren skulle være det sikre fortøyningsfestet for vår suverenitet innenfor EØS. Den var trygghetsgarantien da avtalen ble inngått i 1992. Nå vakler pilaren faretruende på grunn av mangelfullt vedlikehold og EU-korrosjon. Som enslig EØS-vaktmester har Island ropt varsko, til liten nytte.

Fantasifortellingen om EØS minner oss om et annet eventyr. Myrsnipa insisterte på at ungen hennes var den aller vakreste i verden, og ba jegeren tynt om å skåne den. Ungen måtte likevel bøte med livet da jegeren, for å være på den sikre siden, skjøt den styggeste fuglen han fikk øye på.

Når beskrivelsen ikke er i samsvar med virkeligheten, kan utfallet bli skjebnesvangert.

Kommentaren har stått på trykk i Dagbladet. 

Stort bilde i toppen: Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.