Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen

Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel. Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Ovasjonene for EØS-avtalen er øredøvende etter at Erna Solberg og hennes kolleger fra Island og Liechtenstein, fikk audiens på EU-toppmøtet i Brussel.

De tre regjeringssjefene hyller avtalen og får selvsagt varme omfavnelser fra EU.

Det glade EØS-budskap minner lite om statsministerens bekymringsmeldinger forut for brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016. Den gangen fortalte hun britene at de ville få EØS-avtalens virkemåte i vrangstrupen. Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel.

Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Det kokkene i Brussel tilbereder sklir ned på høykant, selv når det smaker vondt og gir alvorlige fordøyelsesbesvær. I arbeidslivet. I energisektoren. I transportbransjen. Ja, selv i rettssystemet vårt.

I den obligatoriske vaskeseddelen for EØS heter det at avtalen har tjent oss godt i 25 år. Det refleksive «oss» er her et pronomen med uviss referanse. Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen og skutt gullfuglen: Useriøse entreprenører, kyniske virksomheter som etablerer seg i EU-land for å kjøre kabotasje i Norge, kraftbaroner, bemanningsbyråer og arbeidsgiverforeninger, for å nevne noen.

Når ble de oss?

Balansen mellom rettigheter, plikter og fordeler i de to pilarene (EU-pilaren og EFTA-pilaren) er «nøkkelen til å bevare integriteten i EØS», sier regjeringssjefene Erna Solberg, Katrín Jakobsdóttir og Adrian Hasler i en fellesuttalelse. Det var det nærmeste de kom en erkjennelse av at balansen og integriteten har gått tapt.

Den selvstendige EFTA-pilaren skulle være det sikre fortøyningsfestet for vår suverenitet innenfor EØS. Den var trygghetsgarantien da avtalen ble inngått i 1992. Nå vakler pilaren faretruende på grunn av mangelfullt vedlikehold og EU-korrosjon. Som enslig EØS-vaktmester har Island ropt varsko, til liten nytte.

Fantasifortellingen om EØS minner oss om et annet eventyr. Myrsnipa insisterte på at ungen hennes var den aller vakreste i verden, og ba jegeren tynt om å skåne den. Ungen måtte likevel bøte med livet da jegeren, for å være på den sikre siden, skjøt den styggeste fuglen han fikk øye på.

Når beskrivelsen ikke er i samsvar med virkeligheten, kan utfallet bli skjebnesvangert.

Kommentaren har stått på trykk i Dagbladet. 

Stort bilde i toppen: Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.