Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen

Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel. Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Ovasjonene for EØS-avtalen er øredøvende etter at Erna Solberg og hennes kolleger fra Island og Liechtenstein, fikk audiens på EU-toppmøtet i Brussel.

De tre regjeringssjefene hyller avtalen og får selvsagt varme omfavnelser fra EU.

Det glade EØS-budskap minner lite om statsministerens bekymringsmeldinger forut for brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016. Den gangen fortalte hun britene at de ville få EØS-avtalens virkemåte i vrangstrupen. Erna Solberg mente et land som Storbritannia ville finne det «frustrerende» å måtte sluke direktiver fra Brussel.

Men statsministeren er ikke like kresen på våre vegne. Norge sluker villig unna.

Det kokkene i Brussel tilbereder sklir ned på høykant, selv når det smaker vondt og gir alvorlige fordøyelsesbesvær. I arbeidslivet. I energisektoren. I transportbransjen. Ja, selv i rettssystemet vårt.

I den obligatoriske vaskeseddelen for EØS heter det at avtalen har tjent oss godt i 25 år. Det refleksive «oss» er her et pronomen med uviss referanse. Noen har åpenbart tjent på EØS-avtalen og skutt gullfuglen: Useriøse entreprenører, kyniske virksomheter som etablerer seg i EU-land for å kjøre kabotasje i Norge, kraftbaroner, bemanningsbyråer og arbeidsgiverforeninger, for å nevne noen.

Når ble de oss?

Balansen mellom rettigheter, plikter og fordeler i de to pilarene (EU-pilaren og EFTA-pilaren) er «nøkkelen til å bevare integriteten i EØS», sier regjeringssjefene Erna Solberg, Katrín Jakobsdóttir og Adrian Hasler i en fellesuttalelse. Det var det nærmeste de kom en erkjennelse av at balansen og integriteten har gått tapt.

Den selvstendige EFTA-pilaren skulle være det sikre fortøyningsfestet for vår suverenitet innenfor EØS. Den var trygghetsgarantien da avtalen ble inngått i 1992. Nå vakler pilaren faretruende på grunn av mangelfullt vedlikehold og EU-korrosjon. Som enslig EØS-vaktmester har Island ropt varsko, til liten nytte.

Fantasifortellingen om EØS minner oss om et annet eventyr. Myrsnipa insisterte på at ungen hennes var den aller vakreste i verden, og ba jegeren tynt om å skåne den. Ungen måtte likevel bøte med livet da jegeren, for å være på den sikre siden, skjøt den styggeste fuglen han fikk øye på.

Når beskrivelsen ikke er i samsvar med virkeligheten, kan utfallet bli skjebnesvangert.

Kommentaren har stått på trykk i Dagbladet. 

Stort bilde i toppen: Erna Solberg og tidligere president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. (Foto: Utenriksdepartementet,)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.