Folkeavstemningen i 2000 om Danmarks deltagelse i eurosonen ble avholdt den 28. september 2000. Spørsmålet som velgerne skulle ta stilling til, var om Danmark skulle innføre euro den 1. januar 2002. 

Resultatet av avstemningen ble at 53,2 % stemte nei, mens 46,8 % stemte ja. Valgdeltagelsen var hele 87,6 %. 14. september 2003 sa også Sverige nei til å innføre euro med et flertall på 55,9 %. 

Danmark har traktatfestet unntak fra å innføre euro. Det har ikke Sverige. Det skyldes at danskene stemte nei til Maastricht-traktaten i juni 1992. For å få et flertall i en ny folkeavstemning måtte EU innrømme Danmark fire unntak eller forbehold som danskene kaller det.  Sverige er traktatforpliktet til å innføre EU, men til nå har ikke EU villet utfordre det klare nei-flertallet i Sverige.

Etter folkets dobbelt-nei 25. september 1972 og 28. november 1994 er det ikke mange norske politikere som synes det er en god ide å binde Norge til euro. Etter fallet i oljeprisen sa sentralbanksjef Øystein Olsen det slik 12. februar 2015:  

«En nødvendig justering av kostnadsnivået kan skje på to måter: Gjennom lavere lønnsvekst enn i andre land og ved svakere kronekurs. […] Uten en egen valuta ville situasjonen vært mer utfordrende. Da måtte partene i arbeidslivet gjort jobben alene. Erfaringer fra andre land i Europa viser at det kan være krevende. Med en flytende valutakurs kan den nødvendige justeringen av kostnadsnivået skje raskere og bli mindre smertefull. Kronekursen kan fungere som en stabilisator. Svekkelsen av kronen gjennom høsten i fjor tyder på at denne mekanismen fungerer.» 

De siste kjente meningsmålinger både i Sverige og Danmark viser et klart flertall mot å innføre euro. De så hvordan Island kom seg ut av krisa ved å devaluere mens Hellas var bundet til euro og ble tvunget til å godta EUs ublue krav.