Demokrati under press 

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

Særlig etter Russlands invasjon av Ukraina ser vi imidlertid en urovekkende tendens til at våre norske, demokratiske verdier gradvis blir omdefinert til et krav om at opposisjonelle røster bør gå stillere i dørene – i demokratiets navn. Ettersom fremmede statlige aktører kan ha interesse av å skape uro og svekke tilliten til myndighetene, blir enhver folkelig protestbevegelse etter denne logikken en mulig destabiliserende trussel. 

Slik kan også deler av rapporten fra Forsvarets Forskningsinstitutt oppfattes. «En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS vil være et betydelig skritt i den retningen», skriver FFI-forskerne i ett av sine scenarioer. 

Kjetil B. Alstadheim hevder i Aftenposten 25. oktober at Nei til EU og andre EØS-motstandere sprer usannheter når vi har sagt at Norge er blitt en av de mest lojale undersåttene av Den europeiske union, og at dette er på tvers av folkets vilje slik den kom til uttrykk i 1972 og 1994. Nei til EU «gjør folkestyret mer sårbart for påvirkning og manipulering» fordi «alle ser at EU- og EØS-debatter i Norge lett tar fyr», ifølge Alstadheim.  

I uke 44 behandler Lagmannsretten søksmålet Nei til EU har anlagt mot staten for brudd på Grunnloven i forbindelse med Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018, eller ACER-saken på folkemunne. Dette er en sak som det gnistrer av, gitt dagens EU- og markedsstyrte strømpriser. Søksmålet stiller spørsmål ved hvordan det norske folkestyret er praktisert i dette tilfellet. 

Mener Alstadheim at vårt søksmål kan åpne opp for fremmed påvirkning? Hva hvis Lagmannsretten gir Nei til EU medhold, mener han da at vårt rettsvesen har blitt påvirket av fremmed manipulering?    

Aftenposten har avslått å ta inn dette innlegget. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Forslag om å grunnlovsfeste egen valuta

11. jan. 2023

Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.