Demokrati under press 

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

Særlig etter Russlands invasjon av Ukraina ser vi imidlertid en urovekkende tendens til at våre norske, demokratiske verdier gradvis blir omdefinert til et krav om at opposisjonelle røster bør gå stillere i dørene – i demokratiets navn. Ettersom fremmede statlige aktører kan ha interesse av å skape uro og svekke tilliten til myndighetene, blir enhver folkelig protestbevegelse etter denne logikken en mulig destabiliserende trussel. 

Slik kan også deler av rapporten fra Forsvarets Forskningsinstitutt oppfattes. «En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS vil være et betydelig skritt i den retningen», skriver FFI-forskerne i ett av sine scenarioer. 

Kjetil B. Alstadheim hevder i Aftenposten 25. oktober at Nei til EU og andre EØS-motstandere sprer usannheter når vi har sagt at Norge er blitt en av de mest lojale undersåttene av Den europeiske union, og at dette er på tvers av folkets vilje slik den kom til uttrykk i 1972 og 1994. Nei til EU «gjør folkestyret mer sårbart for påvirkning og manipulering» fordi «alle ser at EU- og EØS-debatter i Norge lett tar fyr», ifølge Alstadheim.  

I uke 44 behandler Lagmannsretten søksmålet Nei til EU har anlagt mot staten for brudd på Grunnloven i forbindelse med Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018, eller ACER-saken på folkemunne. Dette er en sak som det gnistrer av, gitt dagens EU- og markedsstyrte strømpriser. Søksmålet stiller spørsmål ved hvordan det norske folkestyret er praktisert i dette tilfellet. 

Mener Alstadheim at vårt søksmål kan åpne opp for fremmed påvirkning? Hva hvis Lagmannsretten gir Nei til EU medhold, mener han da at vårt rettsvesen har blitt påvirket av fremmed manipulering?    

Aftenposten har avslått å ta inn dette innlegget. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.