EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) og Høyres landsmøte vil ha en ny EU-debatt. Begge begrunner dette med at både Ukrainakrigen og klimakrisa viser at sjølstendige nasjoner kommer til kort. Deres svar er et overnasjonalt EU som tar førerskap. Norge må inn for å få innflytelse. At denne innflytelsen er 13 av 705 stemmer i EU-parlamentet glemmer de å nevne. 

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger. De kampstyrkene som bygges opp skal være en del av NATO, men også kunne brukes for å beskytte EUs interesser. Da kan det være greit å huske at alle EUs ledende makter er gamle kolonimakter med sine stormaktsinteresser. Har Norge interesse av å forsvare Frankrikes imperialistiske interesser i de gamle franske kolonier som Mali? 

Det er fortsatt NATO som legger premissene og er det sentrale forumet for militært samarbeid. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina er et dramatisk tilbakeslag for arbeidet for felles europeisk sikkerhet. Massiv opprustning sikrer neppe freden. Norge har utenfor EU et større register å spille på i denne alvorlige situasjonen. Vi har et godt utviklet samarbeid med europeiske land både innenfor og utenfor EU. Naboskapet til Russland i nordområdene må håndteres både nå og etter krigen. Dette er enklere uten å gå omveien via Brussel. 

Da Norge stemte over EU-medlemskap i 1994 var ikke euroen innført. Alle nye EU-medlemmer må innføre Euro . Land som Hellas og Italia sto forsvarsløse da finanskrisa kom i 2009. De kunne ikke devaluere. Island kom seg ut av krisa ved å devaluere. Norge har svekket krona med 20% siden finanskrisa, og det har styrket norsk næringsliv. Det skal letes lenge etter norske økonomer som vil bytte ut krona med euro.   

Ukrainakrigen har fått fram forståelsen av beredskap. Vi risikerer ikke bare høge matvarepriser, vi risikerer matmangel. Flere og flere tar til orde for å ta hele Norge i bruk og øke støtten til bøndene. Da er ikke svaret norsk EU-medlemskap. Verken norske bønder eller norske landbruksbedrifter kan overleve et EU-medlemskap der det er markedet som bestemmer prisen. Store deler av norsk landbruk er dømt til å tape den konkurransen. 

Og hvem i Norge er det som vil at havet vårt skal bli EU-hav? Med EU-medlemskap er det EU som overtar forvaltningen av en verdens viktigste fiskeressurser og det er EU som fordeler kvotene.  Kravet om å få mer foredling av fisk i Norge er det bare å glemme, det motsatte blir resultatet. 

Ukrainakrigen har økt de allerede skyhøye strømprisene. Innlemmelsen i EUs energiunion og tilslutning til EUs energibyrå ACER har åpnet øynene for mange. Hvordan kunne Norge, der gjennomsnittskostnad for en kilowattime er 11.57 øre, få strømpris på flere kroner? Hvordan kan norsk strømpris bestemmes av prisen på gass og CO2-kvoter når norske kraftselskap ikke bruker en liter gass og ikke betaler ei krone for CO2-kvoter? De fleste forstår at vedtaket om å bygge to eksportkabler til England og Tyskland var ulykksalig. Og at tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ser ut til å gjøre det umulig å ta tilbake politisk styring med strøm og strømpris. 

Bare utenfor EU kan Norge forvalte våre rike naturressurser til å bygge landet. Bare utenfor EU kan vi ha en landbrukspolitikk som sikrer at det er lys i de stille grender og matberedskap i harde tider. Bare utenfor EU kan vi ha en fiskeripolitikk som kommer kystsamfunnene til gode og forvalter fisken for evigheten. Bare utenfor EU kan vi sikre at arvesølvet fortsatt gir norsk industri en konkurransefordel og bygge den nye grønne industrien som skal legge grunnlaget for framtida. 

Arne Byrkjeflot 
7.april 2022 

Stort bilde i toppen: EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

reLATERT

Se alle arrangementer

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Feiret folkets nei med teater og jazz

19. sep. 2022

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Folket sa nei!

01. sep. 2022

- Den engasjerte som har opplevd den politiske kampen mot EEC/EF/EU har ikke levd forgjeves, skriver Roy Pedersen i anledning 50-årsjubileet for Norges første nei til EU 25. september.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

30. juni 2022

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.