EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.
Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) og Høyres landsmøte vil ha en ny EU-debatt. Begge begrunner dette med at både Ukrainakrigen og klimakrisa viser at sjølstendige nasjoner kommer til kort. Deres svar er et overnasjonalt EU som tar førerskap. Norge må inn for å få innflytelse. At denne innflytelsen er 13 av 705 stemmer i EU-parlamentet glemmer de å nevne.
EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger. De kampstyrkene som bygges opp skal være en del av NATO, men også kunne brukes for å beskytte EUs interesser. Da kan det være greit å huske at alle EUs ledende makter er gamle kolonimakter med sine stormaktsinteresser. Har Norge interesse av å forsvare Frankrikes imperialistiske interesser i de gamle franske kolonier som Mali?
Det er fortsatt NATO som legger premissene og er det sentrale forumet for militært samarbeid. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina er et dramatisk tilbakeslag for arbeidet for felles europeisk sikkerhet. Massiv opprustning sikrer neppe freden. Norge har utenfor EU et større register å spille på i denne alvorlige situasjonen. Vi har et godt utviklet samarbeid med europeiske land både innenfor og utenfor EU. Naboskapet til Russland i nordområdene må håndteres både nå og etter krigen. Dette er enklere uten å gå omveien via Brussel.
Da Norge stemte over EU-medlemskap i 1994 var ikke euroen innført. Alle nye EU-medlemmer må innføre Euro . Land som Hellas og Italia sto forsvarsløse da finanskrisa kom i 2009. De kunne ikke devaluere. Island kom seg ut av krisa ved å devaluere. Norge har svekket krona med 20% siden finanskrisa, og det har styrket norsk næringsliv. Det skal letes lenge etter norske økonomer som vil bytte ut krona med euro.
Ukrainakrigen har fått fram forståelsen av beredskap. Vi risikerer ikke bare høge matvarepriser, vi risikerer matmangel. Flere og flere tar til orde for å ta hele Norge i bruk og øke støtten til bøndene. Da er ikke svaret norsk EU-medlemskap. Verken norske bønder eller norske landbruksbedrifter kan overleve et EU-medlemskap der det er markedet som bestemmer prisen. Store deler av norsk landbruk er dømt til å tape den konkurransen.
Og hvem i Norge er det som vil at havet vårt skal bli EU-hav? Med EU-medlemskap er det EU som overtar forvaltningen av en verdens viktigste fiskeressurser og det er EU som fordeler kvotene. Kravet om å få mer foredling av fisk i Norge er det bare å glemme, det motsatte blir resultatet.
Ukrainakrigen har økt de allerede skyhøye strømprisene. Innlemmelsen i EUs energiunion og tilslutning til EUs energibyrå ACER har åpnet øynene for mange. Hvordan kunne Norge, der gjennomsnittskostnad for en kilowattime er 11.57 øre, få strømpris på flere kroner? Hvordan kan norsk strømpris bestemmes av prisen på gass og CO2-kvoter når norske kraftselskap ikke bruker en liter gass og ikke betaler ei krone for CO2-kvoter? De fleste forstår at vedtaket om å bygge to eksportkabler til England og Tyskland var ulykksalig. Og at tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ser ut til å gjøre det umulig å ta tilbake politisk styring med strøm og strømpris.
Bare utenfor EU kan Norge forvalte våre rike naturressurser til å bygge landet. Bare utenfor EU kan vi ha en landbrukspolitikk som sikrer at det er lys i de stille grender og matberedskap i harde tider. Bare utenfor EU kan vi ha en fiskeripolitikk som kommer kystsamfunnene til gode og forvalter fisken for evigheten. Bare utenfor EU kan vi sikre at arvesølvet fortsatt gir norsk industri en konkurransefordel og bygge den nye grønne industrien som skal legge grunnlaget for framtida.
Arne Byrkjeflot
7.april 2022
Stort bilde i toppen: EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
