EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) og Høyres landsmøte vil ha en ny EU-debatt. Begge begrunner dette med at både Ukrainakrigen og klimakrisa viser at sjølstendige nasjoner kommer til kort. Deres svar er et overnasjonalt EU som tar førerskap. Norge må inn for å få innflytelse. At denne innflytelsen er 13 av 705 stemmer i EU-parlamentet glemmer de å nevne. 

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger. De kampstyrkene som bygges opp skal være en del av NATO, men også kunne brukes for å beskytte EUs interesser. Da kan det være greit å huske at alle EUs ledende makter er gamle kolonimakter med sine stormaktsinteresser. Har Norge interesse av å forsvare Frankrikes imperialistiske interesser i de gamle franske kolonier som Mali? 

Det er fortsatt NATO som legger premissene og er det sentrale forumet for militært samarbeid. Den russiske angrepskrigen mot Ukraina er et dramatisk tilbakeslag for arbeidet for felles europeisk sikkerhet. Massiv opprustning sikrer neppe freden. Norge har utenfor EU et større register å spille på i denne alvorlige situasjonen. Vi har et godt utviklet samarbeid med europeiske land både innenfor og utenfor EU. Naboskapet til Russland i nordområdene må håndteres både nå og etter krigen. Dette er enklere uten å gå omveien via Brussel. 

Da Norge stemte over EU-medlemskap i 1994 var ikke euroen innført. Alle nye EU-medlemmer må innføre Euro . Land som Hellas og Italia sto forsvarsløse da finanskrisa kom i 2009. De kunne ikke devaluere. Island kom seg ut av krisa ved å devaluere. Norge har svekket krona med 20% siden finanskrisa, og det har styrket norsk næringsliv. Det skal letes lenge etter norske økonomer som vil bytte ut krona med euro.   

Ukrainakrigen har fått fram forståelsen av beredskap. Vi risikerer ikke bare høge matvarepriser, vi risikerer matmangel. Flere og flere tar til orde for å ta hele Norge i bruk og øke støtten til bøndene. Da er ikke svaret norsk EU-medlemskap. Verken norske bønder eller norske landbruksbedrifter kan overleve et EU-medlemskap der det er markedet som bestemmer prisen. Store deler av norsk landbruk er dømt til å tape den konkurransen. 

Og hvem i Norge er det som vil at havet vårt skal bli EU-hav? Med EU-medlemskap er det EU som overtar forvaltningen av en verdens viktigste fiskeressurser og det er EU som fordeler kvotene.  Kravet om å få mer foredling av fisk i Norge er det bare å glemme, det motsatte blir resultatet. 

Ukrainakrigen har økt de allerede skyhøye strømprisene. Innlemmelsen i EUs energiunion og tilslutning til EUs energibyrå ACER har åpnet øynene for mange. Hvordan kunne Norge, der gjennomsnittskostnad for en kilowattime er 11.57 øre, få strømpris på flere kroner? Hvordan kan norsk strømpris bestemmes av prisen på gass og CO2-kvoter når norske kraftselskap ikke bruker en liter gass og ikke betaler ei krone for CO2-kvoter? De fleste forstår at vedtaket om å bygge to eksportkabler til England og Tyskland var ulykksalig. Og at tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ser ut til å gjøre det umulig å ta tilbake politisk styring med strøm og strømpris. 

Bare utenfor EU kan Norge forvalte våre rike naturressurser til å bygge landet. Bare utenfor EU kan vi ha en landbrukspolitikk som sikrer at det er lys i de stille grender og matberedskap i harde tider. Bare utenfor EU kan vi ha en fiskeripolitikk som kommer kystsamfunnene til gode og forvalter fisken for evigheten. Bare utenfor EU kan vi sikre at arvesølvet fortsatt gir norsk industri en konkurransefordel og bygge den nye grønne industrien som skal legge grunnlaget for framtida. 

Arne Byrkjeflot 
7.april 2022 

Stort bilde i toppen: EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

reLATERT

Se alle arrangementer

Forslag om å grunnlovsfeste egen valuta

11. jan. 2023

Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Demokrati under press 

26. okt. 2022

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

EØS – 30 år uten folkelig votum 

17. okt. 2022

I september var det femtiårsjubileum for Norges nei til EEC. Kampen i 1972 sto mellom grasrot og samfunnseliter. Men 20 år seinere tok ja-kreftene et historisk skritt i motsatt retning – et skritt som nøytraliserte folkets nei fra 1972 og 1994.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Feiret folkets nei med teater og jazz

19. sep. 2022

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.