Hovedoppgaver for 2022

Innledning

Nei til EU har ambisjoner om å få gjennomslag for våre krav i den nye politiske situasjonen etter valget. Aktiv alliansebygging og organisasjonsbygging er forutsetninger for å få til dette.

Partiene som vant stortingsvalget, har direkte eller indirekte lovet velgerne å ta tilbake nasjonal kontroll på viktige samfunnsområder som transport og infrastruktur samt å innføre viktige krav fra fagbevegelsen. På disse feltene har Nei til EU spilt inn flere prioriterte krav til de rødgrønne partiene.

En rekke EU-direktiver og pålegg fra ESA ga den forrige regjeringa aktiv drahjelp for å gjennomføre markedsliberalistiske endringer. Dette fratar Stortinget makt bit for bit og truer folkestyre og demokrati. I neste runde pålegger EU-regelverket myndighetene å toe sine hender når reformene på vis rammer befolkningen, industri, miljø og nærdemokrati. Norge som nasjon må ha valgfrihet til selv å avgjøre hvordan samfunnet skal organiseres.

Noen av de mest akutte virkningene ser vi i form av galopperende strømpriser, en fragmentert jernbane og ei drosjenæring preget av kaos.

Det nye stortingsflertallet gir et nytt utgangspunkt for å utprøve handlingsrommet i EØS-avtalen og til å utfordre EØS-tilsynet ESA på vitale områder.

Den nye regjeringa og dens parlamentariske grunnlag har lovet å ta grep, allerede de første hundre dagene (Ap). Effektive grep forutsetter nærkamp med EØS-tilsynet ESA og EØS-avtalen.

Nei til EU vil følge opp lista av oversendte krav, spesielt ACER, EUs jernbanepakke fire, utredning av alternativer til EØS, delforbud mot bemanningsbransjen, styrket importvern for landbruket og håndheving av norsk suverenitet i Svalbards fiskerisone. Det må jobbes opp mot så vel regjeringa som samarbeidspartiene på Stortinget.

Strakskrav til ei ny regjering

STRØM Forbrukere og industri skal skjermes mot uforutsigbare strømpriser gjennom effektive strakstiltak, uavhengig av om tiltakene kommer i konflikt med EØS-avtalen og ACER/RME. Slik tiltak kan være minstekrav til magasinfylling, tilbakeføring av kraftselskapenes overskudd til strømkundene og pålegg til Statnett om å bruke flaskehalsinntektene i sin helhet til reduksjon av nettleia. Sistnevnte mulighet ble garantert av tidligere energiminister Freiberg og var ett av vilkårene for at Stortinget godkjente EUs tredje energimarkedspakke.

DROSJEKAOS Sentraltilknytning, taksameterplikt og behovsprøving for taxinæringa gjeninnføres umiddelbart, om nødvendig med henvisning til EØS-avtalens §§ 97, 102 eller nødparagrafen 112.

JERNBANE Norge innleder forhandlinger med EU og EFTA-partnerne om å ta jernbanepakka ut av EØS-avtalen. Kravene i EUs fjerde jernbanepakke om obligatorisk konkurranseutsetting tas ut av norsk lov. EØS-komiteen varsles om at jernbanebyrået ERA og EU-domstolen ikke gis direkte myndighet i Norge, ettersom dette er et brudd med EØS-avtalens intensjon og underminerer topilarsystemet.

Øvrige krav til ny regjering

• Norsk veto mot nye EU-direktiv som truer arbeidsplasser, offentlig velferd og
  faglige rettigheter.
• Bruke handlingsrommet i EØS til et forbud mot bemanningsbransjen, i første omgang i området rundt Oslofjorden.
• Styrke importvernet for landbruket som del av sikring av nasjonal matberedskap.
• Verne om fiskeriinteressene mot EUs selvtekt i norsk økonomisk sone.
• Stoppe integrasjonen i EUs militærunion. Ta European Defense Fund (EDF) ut av EØS-avtalen. Deltakelse i forsvarsfondet bør forhandles bilateralt siden Island og Liechtenstein har reservert seg mot å delta og bidra.

Våre oppgaver og målsettinger

• Følge opp en rødgrønn regjering med krav som krever nærkamp med EU/EØS/ESA

• Støtte kravet om at trålere må levere fisk til industrien i kystsamfunn. Ellers må kvoter overføres til kystflåten
• Informere om EUs utvikling til Union og hva det betyr for EØS-avtalen

• Ta initiativ til en aksjon mot ACER, Energi pakke 4 og høye strømpriser
• Fortsette kampen mot EUs fjerde jernbanepakke
• Følge opp kravet om en offisiell utredning om alternativer til EØS-avtalen
• Informere om brexitavtalen

Faglig arbeid

• Prioritere faglige saker, gjennomføring av formøtet på Trondheimskonferansen og konkrete forberedelser til LO kongressen i mai/juni.
• Utvide debatten om at vi får solgt varene uten EØS med at EØS truer arbeidsplasser og gir usikre rammevilkår.

Fiskeripolitikk

• Følge fiskekvotekrigen mot EU rundt Svalbard, og reagere hvis EU tar seg til rette.
• Følge brexit og konsekvenser for fiskeriene.

Landbrukspolitikk

• Kreve styrket importvern, søkelys på økt sjølbergingsgrad og matberedskap.
• Støtte krav om økte inntekter for bøndene.

Kvinnepolitikk

• Videreutvikle NtEUs kvinnepolitiske arbeid.
• Gjennomføre kvinnekonferanse i november 2021.
• Nei til EU skal markere og støtte opp under internasjonale solidaritetsdager, som den internasjonale kvinnedagen 8. mars og internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november.
• Kvinnekonferanse 2022.
• Kvinnepolitisk utvalg trenger en sekretær som stiller på møter og representerer kontinuitet i arbeidet.

Internasjonalt arbeid

• Ta initiativ til et nordisk møte med våre søsterorganisasjoner i Danmark, Island og Sverige i forkant av EUs toppmøte i juni.
• Styrke kontakten med den folkelige og progressive EU-motstanden i Europa.
• Synliggjøre fattigdommen og vanskene EU skaper for de europeiske folkene.
• Avdekke EUs inhumane flyktningpolitikk.
• Avdekke og motarbeide EUs nykolonialisme og offensive militære oppbygging.

Alliansebygging

Metoden for å sikre gjennomslag er å skape breiest mulig allianse, størst mulig bevegelse og støtte fra nei-partiene rundt våre hovedkrav. Fagbevegelsen, deler av miljøbevegelsen samt bonde- og fiskeriorganisasjoner er prioriterte partnere. Det er viktig for et langvarig og gjensidig samarbeid at våre alliansepartnere inviteres til våre årsmøter og bidrar til faktagrunnlag for vår politikkutforming.

Våre oppgaver og målsetninger

• Styrke alliansebyggingen med blant annet møter med nei-partier, bondeorganisasjoner og fagbevegelse samt bygge et nettverk til aktuelle komiteer på Stortinget. I tillegg skape møteplasser på tvers av organisasjonene.
• Etablere et faglig nettverk.
• Tiltak for bygging av et faglig nettverk, blant annet gjennom regelmessig nyhetsbrev i nytt format.
• Styrke kontakten med solidaritetsorganisasjoner, som Dråpen i Havet, Leger uten grenser, Press m.fl.
• Nei-alliansekonferansen som blir planlagt, blir lagt til 25. september 2022, slik at den samtidig blir en feiring og markering av at det er 50 år siden folket første gang sa NEI – og at denne kampen holder fram.

En viktig suksessfaktor er at vi lykkes i å formidle det vi står for og mener. Det krever en offensiv kommunikasjonsstrategi, der vi framstår med et tydelig budskap og med dokumentasjon for det vi hevder. Vi skal kommunisere slik at vi overbeviser, og får folk til å tro på oss. Målet er å være på offensiven i debatten om EU og EØS-avtalen.

Organisasjonsbygging

En sterk organisasjon er en av Nei til EUs største styrker i kampen mot EU og EØS. Organisasjonsbygging er helt avgjørende for å nå våre politiske målsettinger. I dette ligger organisasjonsutvikling både som skoleringstilbud og aktivitetstilbud. Organisasjonsbygging og organisasjonsutvikling må skje i samarbeid mellom administrasjon, fylkeslag og lokallagene.

Våre oppgaver og målsetninger

• Videreutvikle fylkeslagene til å jobbe med våre seks prioriterte arbeidsoppgaver (Digitalisering, Alliansebygging, Mediearbeid, Skolering, Utadvendt aktivitet, Verving og gjenverving).
• Arrangere landsmøte i november.
• Stabilisere antall medlemmer.
• Gjennomføre en nasjonal vervekampanje på våren og andre vervetiltak.
• Intensivere arbeidet overfor fagforeninger og bondelag osv. innen januar om bevilgninger. Dette er ikke bare av økonomisk viktig, men også politisk synliggjøring og alliansebygging.
• Nedsette ei arbeidsgruppe for digital sjølråderett. Attac og Handelskampanjen inviteres.
• Fullføre strategiarbeidet for EU og miljøkamp, ev. med konferanse med miljøorganisasjoner.
• Etablere et mer systematisert samarbeid med UmEU både lokalt og sentralt.

Styret får fullmakt til endringer dersom andre viktige saker og oppgaver blir aktuelle.