Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Foto: OED / Scanpix.

Freiberg i flaskehalsen

Energidepartementet holder fast ved at flaskehalsinntektene kan brukes i sin helhet til å redusere nettleia. Elektrisitetsforordningen til EU/EØS sier det motsatte.

Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det kan dreie seg om milliardbeløp.

Nei til EU har i et brev til Stortingets presidentskap gjort oppmerksom på at energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) trolig har villedet Stortinget. Dette fordi han hevder at flaskehalsinntektene i sin helhet kan gå til fratrekk ved beregning av nettleia.

Milliarder som ikke kan brukes fritt

Men det var før EUs tredje energimarkedspakke (bedre kjent som ACER-saken) ble tatt inn i EØS-avtalen. Formelt skjedde det 1. november i år, men Stortinget ga sitt samtykke allerede i mars 2018.

Energiministeren forsikret i mai i år at «utenlandsforbindelsene genererer samtidig flaskehalsinntekter som i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet». Dette stemte på det aktuelle tidspunktet, men statsråden visste utmerket godt at situasjonen ville bli en annen når forordningen ble bindende i hele EØS-området.

«Enhver som leser statsrådens svar vil lett la seg forlede til å tro at denne bruken av flaskehalsinntektene er en varig ordning som ikke står for fall», skriver Nei til EU i sitt brev til presidentskapet.

Presidentskapet skal påse at Regjeringen overholder sin opplysningsplikt til Stortinget, hvilket innebærer et forbud mot å gi uriktige eller villedende opplysninger. Brevet fra Nei til EU er nå oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Departementet står på sitt

Overfor ABC Nyheter 22. november 2019 fastholder Olje- og energidepartementet (OED) at de og statsråden har sitt på det tørre. «Regelverket som følger av tredje energimarkedspakke er ikke til hinder for at flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser for strøm i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget», skriver kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen som svar på spørsmål fra ABC Nyheter.

«Flaskehalsinntektene kan også benyttes til å redusere nettariffene dersom den nasjonale reguleringsmyndigheten for energi godkjenner dette. En slik godkjenning vil være i overenstemmelse med etablert praksis i Norge gjennom lang tid».

Den nasjonale reguleringsmyndigheten hun viser til er Reguleringsmyndigheten for energi (RME). En «nasjonal» avlegger av ACER er mer presist. Etter innføring av tredje energimarkedspakke er RME en «lukket avdeling» i Norges Vassdrags- og Energidirektorat utenfor nasjonal politisk kontroll.

Departementet legger i sitt svar et dårlig skjult press på RME om å videreføre en «etablert praksis» hvor Statnett får kompensere høyere nettleie ved hjelp av flaskehalsinntekter. Men det er ingenting i EØS-tilpasningsteksten som gir åpning for EFTA-statene og RME til å fravike Elmarkedsforordningen på dette punkt.

Verken departementet eller NVE har rett til instruere eller påvirke RME, som strengt skal forholde seg til EUs regelverk. Forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel (Elmarkedsforordningen) slår utvetydig fast at flaskehalsinntektene bare unntaksvis kan benyttes til annet enn utbygging og vedlikehold av nettet. I slike unntakstilfeller kan RME godkjenne at deler av inntektene kan brukes til å redusere nettleia, men ikke under noen omstendigheter hele beløpet. Resten skal avsettes på et midlertidig separat utbyggingsfond. 

Nytt eksempel på feiltolking av EØS-reglene?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har hendene fulle med NAV-skandalen og feilaktig norsk fortolkning av Trygdeforordningen. Skandalen som har rammet så mange har sin bakgrunn i at norske myndigheter og domstoler gjennom en årrekke har skapt sin «egen» forståelse av at forvaltningen har handlingsrom til å tilpasse forordninger når de er i konflikt med nasjonale politiske mål.

OED ser ikke ut til å ha lært av skandalen i NAV og ASD

OED ser dessverre ikke ut til å ha lært noe av skandalene som har rammet Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). En EU-forordning innført gjennom EØS gjelder bokstavrett som norsk lov. Den kan ikke tøyes etter politisk ønske, den kan heller ikke settes til side av annet nasjonalt regelverk.

For Elmarkedsforordningen 714/2009 gjelder dette om mulig i enda større grad enn for Trygdeforordningen, ettersom Stortinget har fratatt seg selv og regjeringa enhver mulighet til å overstyre reguleringsmyndigheten RME. «Reguleringsmyndigheten skal ikke motta direkte instrukser fra noen regjering eller annen offentlig eller privat enhet under utførelsen av reguleringsoppgavene.» (Elmarkedsdirektiv III Art. 35.4.)

I fortalen er det presisert at nasjonale reguleringsmyndigheter skal sikre samsvar med reglene forordningen fastsetter samt retningslinjer som følger av den.

To sider av samme misforståelse

Gjennom sin uttalelse til ABC Nyheter kan det virke som om departementet forsøker å påvirke RME til å videreføre det som har vært en etablert praksis. Det er i så fall en innblanding som RME vil måtte be seg frabedt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør ikke la arbeidspresset i forbindelse med NAV-saken være argument for ikke å behandle saken om flaskehalsinntektene. Selv om saksområdene er svært forskjellige, handler begge om en feilaktig EØS-forståelse hvor politikere, forvaltningen og dommerne har skapt seg et virtuelt handlingsrom som ikke eksisterer i virkeligheten.

Når Olje- og energidepartementet ikke benytter anledningen til å korrigere sine villedende påstander, er det duket for en ny EØS-skandale. Ved å gripe inn raskt, kan Kontroll- og konstitusjonskomiteen forhåpentligvis forhindre at Stortinget får seg forelagt halvsannheter som i realiteten er feilinformasjon.

STORT BILDE: Statsråd Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: OED/Scanpix.

Stort bilde i toppen: Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. Foto: OED / Scanpix. (OED / Scanpix)

reLATERT

Se alle arrangementer

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.