Freiberg i flaskehalsen

Energidepartementet holder fast ved at flaskehalsinntektene kan brukes i sin helhet til å redusere nettleia. Elektrisitetsforordningen til EU/EØS sier det motsatte.

Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det kan dreie seg om milliardbeløp.

Nei til EU har i et brev til Stortingets presidentskap gjort oppmerksom på at energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) trolig har villedet Stortinget. Dette fordi han hevder at flaskehalsinntektene i sin helhet kan gå til fratrekk ved beregning av nettleia.

Milliarder som ikke kan brukes fritt

Men det var før EUs tredje energimarkedspakke (bedre kjent som ACER-saken) ble tatt inn i EØS-avtalen. Formelt skjedde det 1. november i år, men Stortinget ga sitt samtykke allerede i mars 2018.

Energiministeren forsikret i mai i år at «utenlandsforbindelsene genererer samtidig flaskehalsinntekter som i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet». Dette stemte på det aktuelle tidspunktet, men statsråden visste utmerket godt at situasjonen ville bli en annen når forordningen ble bindende i hele EØS-området.

«Enhver som leser statsrådens svar vil lett la seg forlede til å tro at denne bruken av flaskehalsinntektene er en varig ordning som ikke står for fall», skriver Nei til EU i sitt brev til presidentskapet.

Presidentskapet skal påse at Regjeringen overholder sin opplysningsplikt til Stortinget, hvilket innebærer et forbud mot å gi uriktige eller villedende opplysninger. Brevet fra Nei til EU er nå oversendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Departementet står på sitt

Overfor ABC Nyheter 22. november 2019 fastholder Olje- og energidepartementet (OED) at de og statsråden har sitt på det tørre. «Regelverket som følger av tredje energimarkedspakke er ikke til hinder for at flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser for strøm i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget», skriver kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen som svar på spørsmål fra ABC Nyheter.

«Flaskehalsinntektene kan også benyttes til å redusere nettariffene dersom den nasjonale reguleringsmyndigheten for energi godkjenner dette. En slik godkjenning vil være i overenstemmelse med etablert praksis i Norge gjennom lang tid».

Den nasjonale reguleringsmyndigheten hun viser til er Reguleringsmyndigheten for energi (RME). En «nasjonal» avlegger av ACER er mer presist. Etter innføring av tredje energimarkedspakke er RME en «lukket avdeling» i Norges Vassdrags- og Energidirektorat utenfor nasjonal politisk kontroll.

Departementet legger i sitt svar et dårlig skjult press på RME om å videreføre en «etablert praksis» hvor Statnett får kompensere høyere nettleie ved hjelp av flaskehalsinntekter. Men det er ingenting i EØS-tilpasningsteksten som gir åpning for EFTA-statene og RME til å fravike Elmarkedsforordningen på dette punkt.

Verken departementet eller NVE har rett til instruere eller påvirke RME, som strengt skal forholde seg til EUs regelverk. Forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel (Elmarkedsforordningen) slår utvetydig fast at flaskehalsinntektene bare unntaksvis kan benyttes til annet enn utbygging og vedlikehold av nettet. I slike unntakstilfeller kan RME godkjenne at deler av inntektene kan brukes til å redusere nettleia, men ikke under noen omstendigheter hele beløpet. Resten skal avsettes på et midlertidig separat utbyggingsfond. 

Nytt eksempel på feiltolking av EØS-reglene?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har hendene fulle med NAV-skandalen og feilaktig norsk fortolkning av Trygdeforordningen. Skandalen som har rammet så mange har sin bakgrunn i at norske myndigheter og domstoler gjennom en årrekke har skapt sin «egen» forståelse av at forvaltningen har handlingsrom til å tilpasse forordninger når de er i konflikt med nasjonale politiske mål.

OED ser ikke ut til å ha lært av skandalen i NAV og ASD

OED ser dessverre ikke ut til å ha lært noe av skandalene som har rammet Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). En EU-forordning innført gjennom EØS gjelder bokstavrett som norsk lov. Den kan ikke tøyes etter politisk ønske, den kan heller ikke settes til side av annet nasjonalt regelverk.

For Elmarkedsforordningen 714/2009 gjelder dette om mulig i enda større grad enn for Trygdeforordningen, ettersom Stortinget har fratatt seg selv og regjeringa enhver mulighet til å overstyre reguleringsmyndigheten RME. «Reguleringsmyndigheten skal ikke motta direkte instrukser fra noen regjering eller annen offentlig eller privat enhet under utførelsen av reguleringsoppgavene.» (Elmarkedsdirektiv III Art. 35.4.)

I fortalen er det presisert at nasjonale reguleringsmyndigheter skal sikre samsvar med reglene forordningen fastsetter samt retningslinjer som følger av den.

To sider av samme misforståelse

Gjennom sin uttalelse til ABC Nyheter kan det virke som om departementet forsøker å påvirke RME til å videreføre det som har vært en etablert praksis. Det er i så fall en innblanding som RME vil måtte be seg frabedt.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen bør ikke la arbeidspresset i forbindelse med NAV-saken være argument for ikke å behandle saken om flaskehalsinntektene. Selv om saksområdene er svært forskjellige, handler begge om en feilaktig EØS-forståelse hvor politikere, forvaltningen og dommerne har skapt seg et virtuelt handlingsrom som ikke eksisterer i virkeligheten.

Når Olje- og energidepartementet ikke benytter anledningen til å korrigere sine villedende påstander, er det duket for en ny EØS-skandale. Ved å gripe inn raskt, kan Kontroll- og konstitusjonskomiteen forhåpentligvis forhindre at Stortinget får seg forelagt halvsannheter som i realiteten er feilinformasjon.

STORT BILDE: Statsråd Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: OED/Scanpix.

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

Med euro og RME i stikkontakten

01. nov. 2019

Til tross for normal magasinfylling, fyker strømprisen i været. Velkommen til energiunionen.

LO-kongressens alternativ til EØS

29. okt. 2019

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.