Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin.

Norges dyreste kopimaskin skal resirkulere EU-vedtak

I Statsbudsjettet for 2018 er det satt av 55 millioner kroner til en ny kopimaskin, også kalt Reguleringsmyndighet for energi (RME). RME skal skilles ut fra NVE i den ene hensikt å kopiere vedtak fra EUs energibyrå og ESA.

Reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av Olje- og energidepartementet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Prisen for denne konstruksjonen er i forslaget til statsbudsjett for 2018 anslått til 55 millioner kroner.

Trenger vi en ekstra reguleringsmyndighet når vi har NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat)? Nei. RME er opprettet som et politisk uavhengig spesialverktøy til bruk for EUs energibyrå (ACER). Det er en politisk og juridisk konstruksjon som skal «forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet» etter pålegg fra EUs energibyrå.

  • Politisk betyr dette at nasjonal styring og tilsyn med nettselskapenes virksomhet og kraftstrømmen opphører. Man så å si kortslutter norsk kontroll over egen strømforsyning.
  • Økonomisk betyr det på kort sikt sløsing med skattebetalernes penger. Konsekvensene på lengre sikt er mye verre. De kan i verste fall innebære økonomisk havari for norsk kraftkrevende industri – som etter inngrep fra ACER/ESA/RME blir påtvunget en europeisk strømpris som ligger på et helt annet nivå enn dagens.
  • Juridisk er RME et forsøk på å omgå Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Overvåkingsorganet ESA kopierer vedtak fra ACER og pålegger deretter RME å klone samme vedtak. Simsalabim så har vedtak fattet i Ljubljana, der ACER har sitt hovedkvarter, blitt «norske» ifølge norske myndigheter.

Det er omtrent som å sette norske skilter på en Peugeot og deretter insistere på at den er et helnorsk produkt.

Hensikten med disse krumspringene er å få Stortinget med på at myndighetsoverføringen til EU er «lite inngripende» og dermed unngå behandling etter Grunnlovens § 115. Denne paragrafen krever at tre av fire stortingsrepresentanter samtykker. Kandidatundersøkelsen fra Nei til EU før stortingsvalget viser at med en slik behandlingsmåte vil regjeringen tape.

Les også:

ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

ACER, EØS, grunnloven og Norge 

Stort bilde i toppen: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin. (Eivind Formoe | Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei?