Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin.

Norges dyreste kopimaskin skal resirkulere EU-vedtak

I Statsbudsjettet for 2018 er det satt av 55 millioner kroner til en ny kopimaskin, også kalt Reguleringsmyndighet for energi (RME). RME skal skilles ut fra NVE i den ene hensikt å kopiere vedtak fra EUs energibyrå og ESA.

Reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av Olje- og energidepartementet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Prisen for denne konstruksjonen er i forslaget til statsbudsjett for 2018 anslått til 55 millioner kroner.

Trenger vi en ekstra reguleringsmyndighet når vi har NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat)? Nei. RME er opprettet som et politisk uavhengig spesialverktøy til bruk for EUs energibyrå (ACER). Det er en politisk og juridisk konstruksjon som skal «forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet» etter pålegg fra EUs energibyrå.

  • Politisk betyr dette at nasjonal styring og tilsyn med nettselskapenes virksomhet og kraftstrømmen opphører. Man så å si kortslutter norsk kontroll over egen strømforsyning.
  • Økonomisk betyr det på kort sikt sløsing med skattebetalernes penger. Konsekvensene på lengre sikt er mye verre. De kan i verste fall innebære økonomisk havari for norsk kraftkrevende industri – som etter inngrep fra ACER/ESA/RME blir påtvunget en europeisk strømpris som ligger på et helt annet nivå enn dagens.
  • Juridisk er RME et forsøk på å omgå Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Overvåkingsorganet ESA kopierer vedtak fra ACER og pålegger deretter RME å klone samme vedtak. Simsalabim så har vedtak fattet i Ljubljana, der ACER har sitt hovedkvarter, blitt «norske» ifølge norske myndigheter.

Det er omtrent som å sette norske skilter på en Peugeot og deretter insistere på at den er et helnorsk produkt.

Hensikten med disse krumspringene er å få Stortinget med på at myndighetsoverføringen til EU er «lite inngripende» og dermed unngå behandling etter Grunnlovens § 115. Denne paragrafen krever at tre av fire stortingsrepresentanter samtykker. Kandidatundersøkelsen fra Nei til EU før stortingsvalget viser at med en slik behandlingsmåte vil regjeringen tape.

Les også:

ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

ACER, EØS, grunnloven og Norge 

Stort bilde i toppen: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin. (Eivind Formoe | Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.

Hydros salg av valseverk og EØS-avtalen.

10. mars 2021

EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.