Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin.

Norges dyreste kopimaskin skal resirkulere EU-vedtak

I Statsbudsjettet for 2018 er det satt av 55 millioner kroner til en ny kopimaskin, også kalt Reguleringsmyndighet for energi (RME). RME skal skilles ut fra NVE i den ene hensikt å kopiere vedtak fra EUs energibyrå og ESA.

Reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av Olje- og energidepartementet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Prisen for denne konstruksjonen er i forslaget til statsbudsjett for 2018 anslått til 55 millioner kroner.

Trenger vi en ekstra reguleringsmyndighet når vi har NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat)? Nei. RME er opprettet som et politisk uavhengig spesialverktøy til bruk for EUs energibyrå (ACER). Det er en politisk og juridisk konstruksjon som skal «forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet» etter pålegg fra EUs energibyrå.

  • Politisk betyr dette at nasjonal styring og tilsyn med nettselskapenes virksomhet og kraftstrømmen opphører. Man så å si kortslutter norsk kontroll over egen strømforsyning.
  • Økonomisk betyr det på kort sikt sløsing med skattebetalernes penger. Konsekvensene på lengre sikt er mye verre. De kan i verste fall innebære økonomisk havari for norsk kraftkrevende industri – som etter inngrep fra ACER/ESA/RME blir påtvunget en europeisk strømpris som ligger på et helt annet nivå enn dagens.
  • Juridisk er RME et forsøk på å omgå Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Overvåkingsorganet ESA kopierer vedtak fra ACER og pålegger deretter RME å klone samme vedtak. Simsalabim så har vedtak fattet i Ljubljana, der ACER har sitt hovedkvarter, blitt «norske» ifølge norske myndigheter.

Det er omtrent som å sette norske skilter på en Peugeot og deretter insistere på at den er et helnorsk produkt.

Hensikten med disse krumspringene er å få Stortinget med på at myndighetsoverføringen til EU er «lite inngripende» og dermed unngå behandling etter Grunnlovens § 115. Denne paragrafen krever at tre av fire stortingsrepresentanter samtykker. Kandidatundersøkelsen fra Nei til EU før stortingsvalget viser at med en slik behandlingsmåte vil regjeringen tape.

Les også:

ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

ACER, EØS, grunnloven og Norge 

Stort bilde i toppen: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil bli Norges dyreste kopimaskin. (Eivind Formoe | Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Følg ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Vi sender direkte fra Høyesterett hele rettssaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.