ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå ACER må behandles etter Grunnlovens § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.

Regjeringen vil bruke Grunnlovens § 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er ”lite inngripende”. Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

 

ACERs  verktøy i Norge?

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA  fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på 6 år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ.  Slik blir RME ACERs verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at  myndigheten er lite inngripende.

Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om ACER kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven §§ 26 og 115.

 

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.

ACER bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.

Det er fortsatt  departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri? 

Det er RME som godkjenner nye kraftbørser. I dag har vi et nordisk kraftmarked med nordisk kraftbørs. EUs mål er å  lage nye regionale kraftmarkeder på tvers av land på veien mot et felles EU-marked.  Da kan utenlandske bedrifter kjøpe norsk kraft til norsk pris.

Det vil komme nye EU-forordninger som utvider ACERs makt. EUs mål er et felles indre ennergimarked uten nasjonal kontroll. Første skritt er at ACER, sammen med EU-kommisjonen fastsetter reglene for energiflyt over landegrensene. Men de trenger flere overføringslinjer og de trenger en felles kraftbørs.  På veien dit vil det være nødvendig med nye EU-forordninger som utvider ACERs myndighet.  Det vil bli svært vanskelig å si nei når Stortinget først har godtatt suvernitetsavståelse.

LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og ACER.

 

Er det et norsk organ som fatter vedtakene?

I Stortingsproposisjon 5L side 26  står det i klartekst: ”Artikkel 37 nr. 1 (d) fastsetter at reguleringsmyndigheten skal følge og gjennomføre rettslig bindende vedtak fra ACER eller Kommisjonen.” Er det da et norsk organ eller er det ACER som fatter vedtak med direkte virkning? Kan vi leve med en slik åpenbar omgåelse av Grunnloven?

 

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

EUs fornybardirektiv vil eskalere naturkrisa

29. aug. 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere. 

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Hva skal du stemme?

22. aug. 2025

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

22. aug. 2025

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Solid flertall til neisida

11. aug. 2025

Neisida har et solid forsprang på jasida med 55 prosent nei og 33 prosent ja, viser en ny meningsmåling fra Opinion.