ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå ACER må behandles etter Grunnlovens § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.

Regjeringen vil bruke Grunnlovens § 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er ”lite inngripende”. Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

 

ACERs  verktøy i Norge?

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA  fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på 6 år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ.  Slik blir RME ACERs verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at  myndigheten er lite inngripende.

Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om ACER kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven §§ 26 og 115.

 

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.

ACER bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.

Det er fortsatt  departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri? 

Det er RME som godkjenner nye kraftbørser. I dag har vi et nordisk kraftmarked med nordisk kraftbørs. EUs mål er å  lage nye regionale kraftmarkeder på tvers av land på veien mot et felles EU-marked.  Da kan utenlandske bedrifter kjøpe norsk kraft til norsk pris.

Det vil komme nye EU-forordninger som utvider ACERs makt. EUs mål er et felles indre ennergimarked uten nasjonal kontroll. Første skritt er at ACER, sammen med EU-kommisjonen fastsetter reglene for energiflyt over landegrensene. Men de trenger flere overføringslinjer og de trenger en felles kraftbørs.  På veien dit vil det være nødvendig med nye EU-forordninger som utvider ACERs myndighet.  Det vil bli svært vanskelig å si nei når Stortinget først har godtatt suvernitetsavståelse.

LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og ACER.

 

Er det et norsk organ som fatter vedtakene?

I Stortingsproposisjon 5L side 26  står det i klartekst: ”Artikkel 37 nr. 1 (d) fastsetter at reguleringsmyndigheten skal følge og gjennomføre rettslig bindende vedtak fra ACER eller Kommisjonen.” Er det da et norsk organ eller er det ACER som fatter vedtak med direkte virkning? Kan vi leve med en slik åpenbar omgåelse av Grunnloven?

 

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.