ACER: Derfor må Stortinget bruke § 115

Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå ACER må behandles etter Grunnlovens § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.

Regjeringen vil bruke Grunnlovens § 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er ”lite inngripende”. Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

 

ACERs  verktøy i Norge?

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA  fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på 6 år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ.  Slik blir RME ACERs verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at  myndigheten er lite inngripende.

Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om ACER kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven §§ 26 og 115.

 

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.

ACER bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.

Det er fortsatt  departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri? 

Det er RME som godkjenner nye kraftbørser. I dag har vi et nordisk kraftmarked med nordisk kraftbørs. EUs mål er å  lage nye regionale kraftmarkeder på tvers av land på veien mot et felles EU-marked.  Da kan utenlandske bedrifter kjøpe norsk kraft til norsk pris.

Det vil komme nye EU-forordninger som utvider ACERs makt. EUs mål er et felles indre ennergimarked uten nasjonal kontroll. Første skritt er at ACER, sammen med EU-kommisjonen fastsetter reglene for energiflyt over landegrensene. Men de trenger flere overføringslinjer og de trenger en felles kraftbørs.  På veien dit vil det være nødvendig med nye EU-forordninger som utvider ACERs myndighet.  Det vil bli svært vanskelig å si nei når Stortinget først har godtatt suvernitetsavståelse.

LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og ACER.

 

Er det et norsk organ som fatter vedtakene?

I Stortingsproposisjon 5L side 26  står det i klartekst: ”Artikkel 37 nr. 1 (d) fastsetter at reguleringsmyndigheten skal følge og gjennomføre rettslig bindende vedtak fra ACER eller Kommisjonen.” Er det da et norsk organ eller er det ACER som fatter vedtak med direkte virkning? Kan vi leve med en slik åpenbar omgåelse av Grunnloven?

 

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.