ACER, EØS, grunnloven og Norge

Den nye energiplattformen i EU (ACER), EØS, grunnloven og Norge

1) ACER er trinn nr. 2 etter finanstilsynssystemets inntog i Norge, der det som skulle være et 2-pilar system, i realiteten er blitt til et 1-pilar system. EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord. Når modellen har gått noen få ganger, blir den utropt til «sikker konstitusjonell praksis».

De viser til «lite inngripende» myndighetsoverføring som begrunnelse for å unngå grl. § 115, partipisk og brysomme samarbeidspartnere som kan blokkere ¾ flertall. Dette, sier departementet, fordrer at direktivet ikke skal gjelde private personer eller selskap direkte; jf. Justisdepartementets Lovavdelingbrev av 25. april 2016, snr. 2016/2442 s.2 til Olje-og energidepartementet. Dette er korrekt.

2) Imidlertid bommer departementet på klassifiseringen av det organ som i Norge vil direkte bli berørt av vedtakene i ACER; dvs. NVE. Grunnen er at de lar et posisjonsutkast i OED (s. 2-3) telle som faktum, uansett om det strider mot den endelige forordningsteksten. NVE som er den norske kraftregulator – vil etter at ACER er gjennomført i Norge – ikke lengre skal være et statlig organ: Direktiv 2009/72 krever at det fremtidige NVE skal «være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser» (fortalen pkt. 34). Vedtak som ACER treffer med virkning for NVE er altså ikke vedtak som gjelder staten. Dvs. at Lovavdelingens konklusjon i brev av 25. april 2016 er uholdbar.

3) Men uansett forholdet til grl § 115 må grl.§ 1 vurderes: Professor Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge (1997) s.265 hevder at grl. § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid, men på visse vilkår: «når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i.

Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse». Imidlertid «det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet».

4) Dvs. dersom EUs energiforordning skal godkjennes må det være tale om likestilte stater, som i fellesskap etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Ifølge Andenæs (s. 266) er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». ACER har full kontroll over ESA og det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten – dvs. at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av.

ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene. Norge praktiserer en 1-pilar-løsning i strid med grl. § 1. Regjeringen har således satt Norge i et «lydrikeforhold» som strider mot grunnloven (Andenæs s. 266). Dette viser at grl. § 1 er overtrådt. Eneste løsning for regjeringen er i denne situasjon å foreslå regelen endret.

reLATERT

Se alle arrangementer

Uka som gikk: Kampen mot EUs energiunion tar av på sosiale media

15. des. 2017

Gjennombrudd i brexitforhandlingene gjør det vanskelig å nekte for alternativ til EØS. Det norske folket avviser klart EUs energiunion og Kathrine Klevelands video mot energiunionen har fått 44 000 visninger på fire dager!

Standpunkt 1-2018

15. des. 2017

Standpunkt 1-2018, publisert 15. desember 2017.

Energiunionen neste?

12. des. 2017

10 år med EUs energiunion gir et annet Norge.

Si nei til EUs energibyrå!

12. des. 2017

La oss beholde makten over energipolitikken vår.

Telemark fylkesting: Ingen suverenitetsavståelse til EUs energiunion

11. des. 2017

I et vedtak av 7. desember ber Telemark fylkesting regjering og Storting reservere Norge mot suverenitetsavståelse til EUs energibyrå. Tidligere har Nordland fylkesting fattet et lignende vedtak.

Meld deg inn i Nei til EU!

08. des. 2017

Året nærmar seg slutten, men det er framleis mogleg å melde seg inn! Kanskje er sjølvråderett stikkordet for årets julegåve?

Positivt møte på Stortinget med Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti

06. des. 2017

KrF må forlange at forslaget om å avstå suverenitet til EUs energibyrå, blir behandlet etter Grunnlovens § 115. Dette var hovedbudskapet da Nei til EU møtte Olaug Bollestad på Stortinget.

Energiunion – hvorfor?

04. des. 2017

Hvis Arbeiderpartiet holder stand - og fem fra KrF, Venstre eller FrP også skulle stemme nei…

Uka som gikk: Tunghørt regjering vil klistre Norge enda tettere opp til EU

01. des. 2017

Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål og færre gode svar.

Nei til suverenitetsavståelse på energiområdet til EU

27. nov. 2017

Norge må for all del ikke avgi suverenitetsavståelse på energiområdet til EU. Det handler om norsk tilslutning til EUs energibyrå ACER. Målet med ACER er å etablere og regulere et felles strøm- og gassnett i Europa. Det er nedfelt i ACERS regelverk at det ikke skal tas nasjonale hensyn. Det er foreslått at styret i ACER skal fatte vedtak ved simpelt flertall. ESA er EFTAS overvåkningsorgan som påser at medlemslandene overholder EØS-avtalen, altså EUs regelverk på EØS- område. I dette tilfelle skal ESA påse at Norge overholder EU-byrået ACERs regelverk og beslutninger.

Uka som gikk: Protester mot EUs energiunion

24. nov. 2017

EUs energibyrå setter strøm på protestene. Kravet er: behold norsk energimakt - avvis ACER.

EU kveler norsk transportbransje

24. nov. 2017

Nok er nok. For transport i Norge skal det være norsk lønn og norske regler skal håndheves. Det må legges ned veto mot alle deler av EUs mobilitetspakke som gir mer kabotasje. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2017.