Nei til EU utfordrer Stortingspartiene på viktige EU- og EØS-saker i programprosessene fram mot Stortingsvalget i 2021.

ACER, EØS, grunnloven og Norge

Den nye energiplattformen i EU (ACER), EØS, grunnloven og Norge

1) ACER er trinn nr. 2 etter finanstilsynssystemets inntog i Norge, der det som skulle være et 2-pilar system, i realiteten er blitt til et 1-pilar system. EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord. Når modellen har gått noen få ganger, blir den utropt til «sikker konstitusjonell praksis».

De viser til «lite inngripende» myndighetsoverføring som begrunnelse for å unngå grl. § 115, partipisk og brysomme samarbeidspartnere som kan blokkere ¾ flertall. Dette, sier departementet, fordrer at direktivet ikke skal gjelde private personer eller selskap direkte; jf. Justisdepartementets Lovavdelingbrev av 25. april 2016, snr. 2016/2442 s.2 til Olje-og energidepartementet. Dette er korrekt.

2) Imidlertid bommer departementet på klassifiseringen av det organ som i Norge vil direkte bli berørt av vedtakene i ACER; dvs. NVE. Grunnen er at de lar et posisjonsutkast i OED (s. 2-3) telle som faktum, uansett om det strider mot den endelige forordningsteksten. NVE som er den norske kraftregulator – vil etter at ACER er gjennomført i Norge – ikke lengre skal være et statlig organ: Direktiv 2009/72 krever at det fremtidige NVE skal «være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser» (fortalen pkt. 34). Vedtak som ACER treffer med virkning for NVE er altså ikke vedtak som gjelder staten. Dvs. at Lovavdelingens konklusjon i brev av 25. april 2016 er uholdbar.

3) Men uansett forholdet til grl § 115 må grl.§ 1 vurderes: Professor Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge (1997) s.265 hevder at grl. § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid, men på visse vilkår: «når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i.

Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse». Imidlertid «det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet».

4) Dvs. dersom EUs energiforordning skal godkjennes må det være tale om likestilte stater, som i fellesskap etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Ifølge Andenæs (s. 266) er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». ACER har full kontroll over ESA og det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten – dvs. at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av.

ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene. Norge praktiserer en 1-pilar-løsning i strid med grl. § 1. Regjeringen har således satt Norge i et «lydrikeforhold» som strider mot grunnloven (Andenæs s. 266). Dette viser at grl. § 1 er overtrådt. Eneste løsning for regjeringen er i denne situasjon å foreslå regelen endret.

Stort bilde i toppen: Nei til EU utfordrer Stortingspartiene på viktige EU- og EØS-saker i programprosessene fram mot Stortingsvalget i 2021. (Silje R Kampesæter, aktivioslo.no)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.