ACER, EØS, grunnloven og Norge

Den nye energiplattformen i EU (ACER), EØS, grunnloven og Norge

1) ACER er trinn nr. 2 etter finanstilsynssystemets inntog i Norge, der det som skulle være et 2-pilar system, i realiteten er blitt til et 1-pilar system. EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord. Når modellen har gått noen få ganger, blir den utropt til «sikker konstitusjonell praksis».

De viser til «lite inngripende» myndighetsoverføring som begrunnelse for å unngå grl. § 115, partipisk og brysomme samarbeidspartnere som kan blokkere ¾ flertall. Dette, sier departementet, fordrer at direktivet ikke skal gjelde private personer eller selskap direkte; jf. Justisdepartementets Lovavdelingbrev av 25. april 2016, snr. 2016/2442 s.2 til Olje-og energidepartementet. Dette er korrekt.

2) Imidlertid bommer departementet på klassifiseringen av det organ som i Norge vil direkte bli berørt av vedtakene i ACER; dvs. NVE. Grunnen er at de lar et posisjonsutkast i OED (s. 2-3) telle som faktum, uansett om det strider mot den endelige forordningsteksten. NVE som er den norske kraftregulator – vil etter at ACER er gjennomført i Norge – ikke lengre skal være et statlig organ: Direktiv 2009/72 krever at det fremtidige NVE skal «være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser» (fortalen pkt. 34). Vedtak som ACER treffer med virkning for NVE er altså ikke vedtak som gjelder staten. Dvs. at Lovavdelingens konklusjon i brev av 25. april 2016 er uholdbar.

3) Men uansett forholdet til grl § 115 må grl.§ 1 vurderes: Professor Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge (1997) s.265 hevder at grl. § 1 ikke hindrer deltakelse i suverenitetsbegrensende samarbeid, men på visse vilkår: «når det gjelder EF er disse bånd betydelig sterkere enn det som har vært vanlig i internasjonalt samarbeid som Norge har deltatt i.

Men det er her tale om samarbeid mellom likestilte stater i felles interesse». Imidlertid «det er klart at et internasjonalt samarbeid kan gå så langt at det kommer i strid med prinsippet i grl. § 1. Særlig gjelder det når samarbeidet ikke bygger på full gjensidighet».

4) Dvs. dersom EUs energiforordning skal godkjennes må det være tale om likestilte stater, som i fellesskap etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet. Ifølge Andenæs (s. 266) er det grunnlovsstridig myndighetsoverføring «selv om den formelle suverenitet var respektert». ACER har full kontroll over ESA og det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten – dvs. at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av.

ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene. Norge praktiserer en 1-pilar-løsning i strid med grl. § 1. Regjeringen har således satt Norge i et «lydrikeforhold» som strider mot grunnloven (Andenæs s. 266). Dette viser at grl. § 1 er overtrådt. Eneste løsning for regjeringen er i denne situasjon å foreslå regelen endret.

reLATERT

Se alle arrangementer

Hvem styrer landene når markedet tar over?

16. okt. 2018

Viktig politisk konferanse i Kristiansund torsdag 1. og fredag 2. november.

Reise, kost og losji: – ESA sier nei til allmenngjøring

15. okt. 2018

Ingen EU-sak har satt sinnene i kok som denne, også på toppen i norsk fagbevegelse.

ESA og regjeringens taxiforslag

15. okt. 2018

Vill vest innføres i drosjenæringen etter krav fra ESA.

Kraftfull markering mot EUs jernbanepakke

12. okt. 2018

Eidsvolls plass foran Stortinget ble godt fylt opp da jernbanefolk, fagforeninger, politiske partier, togvenner og Nei til EU torsdag markerte motstand mot Jernbanepakke 4.

EØS-avtalens virkning på det norske samfunnet

11. okt. 2018

Olaf Gjedrem, nestleder i Nei til EU, setter EØS-avtalens virkning på det norske samfunnet på dagsorden på Bø Hotell den 22.10.2018 kl. 18-21

Hvem styrer landene når markedet tar over? Vinnere og tapere i kampen om ressursene

11. okt. 2018

Viktig politisk konferanse i Kristiansund torsdag 1. og fredag 2. november.

Fylkestinget i Nordland sier nei til EUs jernbanepakke

11. okt. 2018

«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.

ESA-krav setter sjøfolk på land

10. okt. 2018

Det blir slutt på nordiske sjøfolk på ferjene etter krav fra overvåkingsorganet ESA.

Infrastrukturforordningen, NorthConnect og ICE-link

08. okt. 2018

Hva skjer om Island eller Norge nekter konsesjon til utenlandskablene? Et nei til kabler kan ikke begrunnes med at vi ønsker å holde strømprisen nede, det vil EU anse som diskriminering.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

06. okt. 2018

Finn raske svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Ny grunnlovssak: Mer makt til ESA

05. okt. 2018

Regjeringen vil gi ESA mer direkte makt i Norge, overvåkingsorganet skal kunne gi norske firma bøter i saker om offentlig støtte. Justisdepartementets lovavdeling påpeker at dette er en myndighetsoverføring som Stortinget ikke kan vedta med alminnelig flertall.

Fylkestinget i Trøndelag advarer mot EUs jernbanepakke

05. okt. 2018

Torsdag 4. oktober vedtok fylkestinget i Trøndelag en uttalelse som konkluderer med at: «Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen.»