Roy Pedersen åpnet Nei til EUs landsmøte 2022.

Verden er større enn EU

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Kjære Landsmøte

I følge Sentiomåling fra slutten av oktober sier nesten 45% nei til ACER, i underkant av 18% ja og 40,5% vei ikke. Nesten 51% sier at EU har for mye makt i Norge. Kun 26,5% mener det ikke er tilfellet.

Undersøkelsen tar vi til inntekt for at folk forstår hva EU er, at vår kamp og aktivitet nytter! Derfor sier vi nei til EU direktiv som undergraver velferd, arbeidsplasser og faglige rettigheter.

Verden er større enn EU. Og EUs regler for markedstvang har møtt veggen. Med få mellomrom har EU opplevd finanskrise, pandemikrise, energikrise, dyrtid og rekordhøy inflasjon.  

EU pålegger stadig nye felles regler for et indre marked i form av direktiv og forordninger. Opprettelsen av rundt 40 byråer og forvaltningsorganer sørger for å sikre den frie flyten.

Det rammer også EØS-landet Norge. I høst måtte energiminister Aasland spørre RME hvilke regler som gjelder for magasinfylling og krafteksport. Svaret var at for å sikre forsyningssikkerhet kan det til nød gå an å regulere, men påvirkes prisene er det ikke mer å diskutere

Detta fordi EU står planta i den nyliberalistiske modellen. Å endre denne politikken krever enstemmighet. Dermed blir det mulig kun med én økonomisk og politisk retning. Det skal være fri flyt.

EUs svekking av nasjonal sjølbestemmelse samt innstrammingspolitikk øker klasseforskjellene og bidrar til framveksten av høyrepopulisme og høyreekstremisme.

Folk opplever at regjeringer kommer og går, men den samme politikken består. Ikke rart at folk slutter å stemme, spesielt ved EU-valg.

Derfor har vi gjort rett i å markere 50 år siden folket sa nei til EEC. Det norske folk har to ganger sagt klart ifra om følgende: Ja til folkestyre nei til en EU union!

Det er krig i Europa. Nei til EU tar avstand fra Russlands angrep på Ukraina. Det er et brudd på folkeretten. Vi støtter det ukrainske folks rett til å bestemme over sitt eget land og sin egen framtid. 

Det er flott å ta imot flykninger fra Ukraina. Det må smitte over til en positiv holdning til FNs anbefalinger om kvoteflyktninger og behandling av asylsøkere og flyktninger.

EU-byrået FRONTEX snur båter i Middelhavet, bruker støykanoner og gummikuler, og bidrar til at mennesker på flukt drukner. I følge den antirasistiske organisasjonen UNITED, som jobber for flyktningers rettigheter, har mer enn 34.300 mennesker omkommet under forsøk på å komme inn i EU.

Vi må forberede oss på at ja-sida vil bruke usikkerhet i Europa som et ja til EU-medlemskap. Det avviser vi med at Stortingets vedtatte militære sikkerhetsgaranti er knyttet til NATO. Sikkerhet handler om noe mer enn bare bomber og granater. Det dreier seg om matvaresikkerhet, sosial sikkerhet uten store forskjeller og sikkerhet i møte med en pandemi.

Hverken EU eller Norge har overbevist miljøbevegelsen.

Likevel vil Ja-sida inn i EU for å redde klima- og miljø.

Derfor følgende saksopplysninger: Norge er en del av EUs kvotesystem som åpner opp for å betale seg unna egne kutt.

EU opprinnelsesgarantier for kraft gjør det mulig for virksomheter å kjøpe bevis for at de drives med rein energi sjøl om de går på kullkraft. LO-sekretær Are Tomasgaard kaller dette med rette for svindel og humbug og krever ordningen opphevet.

Miljøstemmers kritikk av at Norge pusher olje og gass på EU stemmer ikke. EU er en ivrig kjøper.

Vår strategiske oppgave er å bruke vår EU-kritikk i klimadebatten, hvor arbeidsliv og miljø knyttes sammen. Og som et apropos økte antall arbeidende fattige i 16 EU-land mellom 2019 og 2020.

Vi må slå fast følgende: Klimakampen kan ikke lykkes uten rettferdig fordeling.

På tvers av ja-partier, NHO og toneangivende media har vi hatt sammenhengende nei-flertall i mer enn 10 år. Dette i alle aldersklasser, bortsett fra kanskje de under 30 år der to målinger spriker.

Vår analyse er at det ikke kommer noen ny EU-søknad med det første. Ledelsen i AP og LO anser per dato ikke tida som moden, sjøl om spesielt Venstre og Høyre gjerne vil. Ut fra kjente regjeringsalternativer veit vi at EU-søknad betyr regjeringskrise.

Men ja-sida får følgende opplysning: Nei til EU kommer alltid til å ha høy EU-beredskap.

Ja-sida prøver å slå oss i hartkorn med Europas høyreekstreme. Den går ikke. Fagorganiserte på nei sida har bestandig støtta europeisk fagbevegelse i kritikken av EUs innstrammingspolitikk. Vi sto på Hellas sin side når EU krevde kutt i pensjoner, minstelønn og offentlig velferd. Nei til EU følger med interesse den franske bevegelsen La France insoumise (de ubøyelige) som tar til orde for ulydighet mot EU direktiv de ikke vil ha, noe a la vårt krav om bruk av veto i EØS.

Vårt mål er at EØS-avtalen erstattes med en jevnbyrdig handelsavtale slik at vi frigjøres fra markedstvang og gir folkevalgte tilbake makt.

Nei til EU er klare på følgende:

Vi vil ikke ha ei taxinæring som må kjøre på felgen. Vi støtter LOs krav om varig unntak for EUs jernbanepakke fire.

Vi støtter landbruksnæringa når de vil ha økt sjølberging og avviser et EU-krav om kortere holdbarhetsdato for egg.

Landsmøte: Husmannsånden må ta slutt. Eller for å si det med transportarbeidera:
Lua skal være på hue, aldri i handa.

Men vi har følgende utfordring: Hvordan skal vi skjerpe EØS-kampen der ethvert kjent regjeringsalternativ slår fast at det er EØS-avtalen som gjelder?

Akkurat nå er veien fram å vinne en direktivkamp. Et Stortingsflertall som sier nei til et EU-direktiv vil endre EØS-debatten.

Vi var nære på i kampen mot EUs jernbanepakke fire. Vi bidro til en politisk situasjon der både LO og AP måtte si nei. Strategisk viktig å gjenskape en ny sånn situasjon. To viktige konklusjoner av detta. Den ene: Kampen mot EUs energimarkedspakke fire må være en del av strømprisdebatten. Det andre: Ut av ACER er en hovedparole.

I forrige uke ble ACER-saken tatt opp i lagmannsretten. Når Høyesterett har gitt oss rett til å prøve saken må det bety at retten må ta standpunkt til innholdet. Rettsapparatet må være Grunnlovens uhilda vokter overfor regjering og storting.

Dommen kommer om rundt tre uker og saken havner nok i Høyesterett

Vårt søksmål har truffet en nerve. Vi får nye medlemmer og vi har siden tingrettsdommen samlet inn over 1 million fra privatpersoner til støtte for søksmålet. Folk vil ikke ha strømmen som en markedsstyrt vare som alle andre.

Dette fordi alle rammes: hus og heim, landbruk, kommune-Norge, næringsliv og spesielt den kraftkrevende industrien. REC Solar er et eksempel.

Til og med NHO har slutta å nevne at EØS gir stabile rammevilkår med strømpriser som fyker opp og ned som en jojo.

La det ikke være noen tvil; Vi fortsetter kampen for folkevalgt kontroll og styring med kraft og strøm.

Og vi må gjøre det vi kan for å gjøre den breiere, bl.a. påvise følgende dette får for kommune-Norge sør for Dovre.

Vi er den tverrpolitiske organisasjonen som koordinerer nei-sida.
Å forsvare den rollen betyr i en eventuell ny EU-kamp å inkludere de som sier ja til EØS. Ikke stille oss sånn at det blir umulig.

Ikke alle endringer feil vei skyldes EØS, men EØS er ikke et redskap for å rette opp feila som blir gjort.

Derfor står vi sammen med fagbevegelsen i kampen for faglige rettigheter, sammen med bonden for å styrke importvernet og sammen med kystfisker´n for å sikre at fisken ilandføres langs norskekysten for å skape arbeidsplasser.

Alliansepolitikk må være en felles tenkemåte på alle nivå i organisasjonen. Når vi sammensetter styrer, organiserer debattmøter og markeringer samt når vi skriver debattinnlegg.

Ved å reise konkrete krav synliggjør vi at EU og EØS motstand er en del av en demokratisk og åpen debatt. Det er det motsatte av å åpne opp for fremmede makters manipulering av norsk politikk som enkelte journalister og andre hevder.

Nei til EU er en demokratisk organisasjon som organiserer, skolerer og aktiviserer noe som samtidig motvirker konspirasjonsteorier. Vi ønsker en saklig diskusjon også med ja-sida og ingen forsøpling av debatten.

«Nei til EU har gjennom årene gjort en formidabel jobb for å utestenge ytterliggående holdninger» skreiv Klassekampen i sin leder 27. oktober.

Vi er klare på at rasister og høyreekstreme ikke har noen plass hos oss. Minner om at Vidar Kleppe fra Demokratene ble nektet medlemskap i 2009. Det vedtaket står seg. Fordi vi er for samholds-Norge og fellesskapsløsninger. Derfor sier vår logo folkestyre, solidaritet og miljø for å argumentere offensivt for en alternativ retning uten at vi har endra et komma i vår plattform.   

Vi er for et mangfold av meninger der vi skiller mellom personlige ytringer og hva som er Nei til EUs plattform og vedtatte standpunkter.

Vi er den tverrpolitiske organisasjonen som tar kampen mot EU og EØS tilpasninger.

Ha et flott landsmøte og takk for ordet.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen åpnet Nei til EUs landsmøte 2022. (Foto: Sindre Humberset )

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.