EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.

Liksomdemokratiet i EU

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Jeg vil påstå at ikke bare blir lokaldemokratiet minst like kvesta og bundet av de samme indre markedsreglene om vi var EU-medlemmer. I tillegg kommer overstyring på mange flere områder, for eksempel EUs landbrukspolitikk som ville rammet mange norske kommuner hardt. Eneste «gevinst» er at vi får en og en halv prosent innflytelse når nye direktiver kommer.

Jan Erik Grindheim, ved Civita og Universitet Sør Øst Norge, er bekymret for den udemokratiske EØS-avtalen og påvirkning på kommunene, men hans svar er EU-medlemskap. 

I sitt notat som Grindheim henviser til, skriver han at norske kommuner er så tett integrert i EUs politiske utvikling uten at norske velgere har innflytelse at det finnes bare to alternativ: «enten sies EØS-avtalen opp eller at Norge søker medlemskap i EU».

Da kan vi kanskje være enig i at det trengs en offentlig utredning om alternativer til EØS-avtalen, slik Nei til EU flere ganger har tatt til orde for? Grindheim er vel ikke redd for det?

Det er jo nesten rørende å se hvor sterkt vi begge er bekymret for EØS-avtalens demokratiske problemer, og at vi begge prinsipielt vil ut av den. Men når det gjelder alternativet er det jo ingen overraskelse at vi har ulikt svar.

I år skal vi markere at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994 der svaret ble nei til EU-medlemskap for andre gang. Siden den gang har det i de aller fleste årene vært nei på alle meningsmålinger om EU-medlemskap. Nå sammenhengende, uavhengig av hvem som har spurt i de siste 14 årene.

Hva er det da Grindheim mener? At det norske folk plutselig heller vil inn i EU?

Problemet med EØS-avtalen er også at den er så dynamisk, at den endres i ett sett. Både Europabevegelsen og Nei til EU har i de siste årene påpekt at EUs utvikling med ulike byråer, som EUs-energibyrå Acer og nå jernbanebyrået ERA bryter med EØS-systemet der Norge ikke skal være underlagt EU. I stedet overføres det myndighet til EUs byråer, noen ganger med et formelt kopivedtak i overvåkingsorganet ESA. Snakk om demokratisk utfordring i forhold til en union vi ikke er med i.

Grindheim henviser til handlingsrommet. Ja, vi skal bruke handlingsrommet og Skiensmodellen/Oslomodellen er et bevis på at det er mulig å få til noe også i forhold til krav i arbeidslivet. Men det koster norske kommuner dyrt, som ABC Nyheter har omtalt i flere saker denne høsten. Og det er ingen tvil om at dette «handlingsrommet» har sine grenser, satt av

EØS-avtalen og stadig flere direktiver og forordninger som importeres fortløpende fra EU.

Det er allerede all grunn til å være bekymret for EUs påvirkning i kommunene. Kommunene er navet i velferds-Norge. EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. 

Tjenestedirektivet gir andre utfordringer. Nei til EU kaller det en midlertidig seier at «meldepliktdirektivet» ikke ser ut til å bli innført likevel. Den norske regjeringen jobbet for at EU skal utvide meldeplikten i tjenestedirektivet, slik EU-kommisjonen foreslo i 2017. Meldepliktdirektivet er del av «tjenestepakka» til EU, med flere omstridte forslag til strømlinjeforming av tjenestesektoren.

Nå kan imidlertid kommunene komme til å tvinges til å åpne opp for et konkurranseregime om velferdstilbud samtidig som de fratas sine «konkurransefordeler» i form av skattefritak og konkursgaranti.
Regjeringen vurderer nå en prisbombe for kommunene. Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene. All økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår».

Forslagene kommer etter krav fra overvåkingsorganet ESA. ESA mener skattefritak og konkurs-forbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører fra EØS-området, og er i strid med EØS-avtalen. Dette kan ifølge KS dreie seg om tredobling av SFO-takster, at svømmehallen må skilles ut som eget selskap for å ha åpent i helga osv. Kommune-Norge vil rett og slett i stor grad bli fjernstyrt fra EU.

For meg handler nei-kampen fortsatt om å ta vare på demokratiet vårt og bruke vårt folkestyre, - sjølråderetten blir liten i EU!

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. (CC-BY GlynnLowe.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Oslo's new parliament - what will flashpoints with EU be?

02. okt. 2025

Norway’s relationship to the EU will in particular be controversial on matters related to tariffs, labour rights and the electricity market.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.