Liksomdemokratiet i EU

Jeg vil påstå at ikke bare blir lokaldemokratiet minst like kvesta og bundet av de samme indre markedsreglene om vi var EU-medlemmer. I tillegg kommer overstyring på mange flere områder, for eksempel EUs landbrukspolitikk som ville rammet mange norske kommuner hardt. Eneste «gevinst» er at vi får en og en halv prosent innflytelse når nye direktiver kommer.

Jan Erik Grindheim, ved Civita og Universitet Sør Øst Norge, er bekymret for den udemokratiske EØS-avtalen og påvirkning på kommunene, men hans svar er EU-medlemskap. 

I sitt notat som Grindheim henviser til, skriver han at norske kommuner er så tett integrert i EUs politiske utvikling uten at norske velgere har innflytelse at det finnes bare to alternativ: «enten sies EØS-avtalen opp eller at Norge søker medlemskap i EU».

Da kan vi kanskje være enig i at det trengs en offentlig utredning om alternativer til EØS-avtalen, slik Nei til EU flere ganger har tatt til orde for? Grindheim er vel ikke redd for det?

Det er jo nesten rørende å se hvor sterkt vi begge er bekymret for EØS-avtalens demokratiske problemer, og at vi begge prinsipielt vil ut av den. Men når det gjelder alternativet er det jo ingen overraskelse at vi har ulikt svar.

I år skal vi markere at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994 der svaret ble nei til EU-medlemskap for andre gang. Siden den gang har det i de aller fleste årene vært nei på alle meningsmålinger om EU-medlemskap. Nå sammenhengende, uavhengig av hvem som har spurt i de siste 14 årene.

Hva er det da Grindheim mener? At det norske folk plutselig heller vil inn i EU?

Problemet med EØS-avtalen er også at den er så dynamisk, at den endres i ett sett. Både Europabevegelsen og Nei til EU har i de siste årene påpekt at EUs utvikling med ulike byråer, som EUs-energibyrå Acer og nå jernbanebyrået ERA bryter med EØS-systemet der Norge ikke skal være underlagt EU. I stedet overføres det myndighet til EUs byråer, noen ganger med et formelt kopivedtak i overvåkingsorganet ESA. Snakk om demokratisk utfordring i forhold til en union vi ikke er med i.

Grindheim henviser til handlingsrommet. Ja, vi skal bruke handlingsrommet og Skiensmodellen/Oslomodellen er et bevis på at det er mulig å få til noe også i forhold til krav i arbeidslivet. Men det koster norske kommuner dyrt, som ABC Nyheter har omtalt i flere saker denne høsten. Og det er ingen tvil om at dette «handlingsrommet» har sine grenser, satt av

EØS-avtalen og stadig flere direktiver og forordninger som importeres fortløpende fra EU.

Det er allerede all grunn til å være bekymret for EUs påvirkning i kommunene. Kommunene er navet i velferds-Norge. EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. 

Tjenestedirektivet gir andre utfordringer. Nei til EU kaller det en midlertidig seier at «meldepliktdirektivet» ikke ser ut til å bli innført likevel. Den norske regjeringen jobbet for at EU skal utvide meldeplikten i tjenestedirektivet, slik EU-kommisjonen foreslo i 2017. Meldepliktdirektivet er del av «tjenestepakka» til EU, med flere omstridte forslag til strømlinjeforming av tjenestesektoren.

Nå kan imidlertid kommunene komme til å tvinges til å åpne opp for et konkurranseregime om velferdstilbud samtidig som de fratas sine «konkurransefordeler» i form av skattefritak og konkursgaranti.
Regjeringen vurderer nå en prisbombe for kommunene. Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene. All økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår».

Forslagene kommer etter krav fra overvåkingsorganet ESA. ESA mener skattefritak og konkurs-forbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører fra EØS-området, og er i strid med EØS-avtalen. Dette kan ifølge KS dreie seg om tredobling av SFO-takster, at svømmehallen må skilles ut som eget selskap for å ha åpent i helga osv. Kommune-Norge vil rett og slett i stor grad bli fjernstyrt fra EU.

For meg handler nei-kampen fortsatt om å ta vare på demokratiet vårt og bruke vårt folkestyre, - sjølråderetten blir liten i EU!

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. (CC-BY GlynnLowe.com)