Liksomdemokratiet i EU

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Jeg vil påstå at ikke bare blir lokaldemokratiet minst like kvesta og bundet av de samme indre markedsreglene om vi var EU-medlemmer. I tillegg kommer overstyring på mange flere områder, for eksempel EUs landbrukspolitikk som ville rammet mange norske kommuner hardt. Eneste «gevinst» er at vi får en og en halv prosent innflytelse når nye direktiver kommer.

Jan Erik Grindheim, ved Civita og Universitet Sør Øst Norge, er bekymret for den udemokratiske EØS-avtalen og påvirkning på kommunene, men hans svar er EU-medlemskap. 

I sitt notat som Grindheim henviser til, skriver han at norske kommuner er så tett integrert i EUs politiske utvikling uten at norske velgere har innflytelse at det finnes bare to alternativ: «enten sies EØS-avtalen opp eller at Norge søker medlemskap i EU».

Da kan vi kanskje være enig i at det trengs en offentlig utredning om alternativer til EØS-avtalen, slik Nei til EU flere ganger har tatt til orde for? Grindheim er vel ikke redd for det?

Det er jo nesten rørende å se hvor sterkt vi begge er bekymret for EØS-avtalens demokratiske problemer, og at vi begge prinsipielt vil ut av den. Men når det gjelder alternativet er det jo ingen overraskelse at vi har ulikt svar.

I år skal vi markere at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994 der svaret ble nei til EU-medlemskap for andre gang. Siden den gang har det i de aller fleste årene vært nei på alle meningsmålinger om EU-medlemskap. Nå sammenhengende, uavhengig av hvem som har spurt i de siste 14 årene.

Hva er det da Grindheim mener? At det norske folk plutselig heller vil inn i EU?

Problemet med EØS-avtalen er også at den er så dynamisk, at den endres i ett sett. Både Europabevegelsen og Nei til EU har i de siste årene påpekt at EUs utvikling med ulike byråer, som EUs-energibyrå Acer og nå jernbanebyrået ERA bryter med EØS-systemet der Norge ikke skal være underlagt EU. I stedet overføres det myndighet til EUs byråer, noen ganger med et formelt kopivedtak i overvåkingsorganet ESA. Snakk om demokratisk utfordring i forhold til en union vi ikke er med i.

Grindheim henviser til handlingsrommet. Ja, vi skal bruke handlingsrommet og Skiensmodellen/Oslomodellen er et bevis på at det er mulig å få til noe også i forhold til krav i arbeidslivet. Men det koster norske kommuner dyrt, som ABC Nyheter har omtalt i flere saker denne høsten. Og det er ingen tvil om at dette «handlingsrommet» har sine grenser, satt av

EØS-avtalen og stadig flere direktiver og forordninger som importeres fortløpende fra EU.

Det er allerede all grunn til å være bekymret for EUs påvirkning i kommunene. Kommunene er navet i velferds-Norge. EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. 

Tjenestedirektivet gir andre utfordringer. Nei til EU kaller det en midlertidig seier at «meldepliktdirektivet» ikke ser ut til å bli innført likevel. Den norske regjeringen jobbet for at EU skal utvide meldeplikten i tjenestedirektivet, slik EU-kommisjonen foreslo i 2017. Meldepliktdirektivet er del av «tjenestepakka» til EU, med flere omstridte forslag til strømlinjeforming av tjenestesektoren.

Nå kan imidlertid kommunene komme til å tvinges til å åpne opp for et konkurranseregime om velferdstilbud samtidig som de fratas sine «konkurransefordeler» i form av skattefritak og konkursgaranti.
Regjeringen vurderer nå en prisbombe for kommunene. Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene. All økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår».

Forslagene kommer etter krav fra overvåkingsorganet ESA. ESA mener skattefritak og konkurs-forbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører fra EØS-området, og er i strid med EØS-avtalen. Dette kan ifølge KS dreie seg om tredobling av SFO-takster, at svømmehallen må skilles ut som eget selskap for å ha åpent i helga osv. Kommune-Norge vil rett og slett i stor grad bli fjernstyrt fra EU.

For meg handler nei-kampen fortsatt om å ta vare på demokratiet vårt og bruke vårt folkestyre, - sjølråderetten blir liten i EU!

reLATERT

Se alle arrangementer

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Vi sto han av!

14. okt. 2019

Troms Nei til EU markerer 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga 28. november 1994 og jubileet for den historiske demonstrasjonen «Vi står han av!».

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.