Rådsmøtet i vår hadde rekordpåmelding, og leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes minte Nei til EUs tillitsvalgte om viktigheten av å beholde bredden i nei-alliansen.
Når vi ser 25 år tilbake, vet vi at det ikke var noen selvsagt seier som gjorde at vi fortsatt står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU for 25 år siden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nei til EU har jobbet hver eneste dag disse 25 årene for at Norge fortsatt skal være utenfor EU. Vi er den eneste troverdige organisasjonen som kan gjøre denne jobben. Men vi kan ikke gjøre den alene. Det var den brede og folkelige alliansen som bidro til seieren i 1994. Og i et jubileumsår er det viktig å lytte til lederen i Bondelaget om viktigheten av å beholde bredden!
Nei til EU som medlemsorganisasjon hadde på det meste 145 000 betalende medlemmer i 1994. Samtidig var Nei til EU et samarbeidsforum for nei-organisasjonene. Fra april 1994 ble nei-alliansen trukket inn i et organisert samarbeid med stadig oftere møter. I nei-alliansen regner vi Nei til EU, Sosialdemokrater mot EU, nei-partiene, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, fagforbund og landbruksorganisasjonene.
Nei-alliansen samarbeidet blant annet helt konkret om informasjonsmateriell som ble produsert, trykt og ikke minst distribuert til fantastisk mange på alle steder. 160 ulike trykksaker ble produsert i 1994. Fakta var viktig, folk skulle kunne stå i en diskusjon. I mars 1994 deltok 12 000 medlemmer i utdelingen av 1,8 millioner eksemplar av Lesebok 1994.
Nei til EU var også var en av de første organisasjonene med egen hjemmeside. At internett ble brukt på en såpass klok måte ut ifra de ressursene som fantes i 1994, skyldtes at Nei til EUs første leder, Kristen Nygaard, var en dataguru med både et nettverk og en kunnskap av de sjeldne.
Nei-argumentene nådde akkurat så bredt som Kristen Nygaard ønsket. Han gjentok stadig at kampen skulle føres i møte mellom vanlige folk, i familien, blant venner, på jobb, på buss og i båt, i butikken og rundt pølseboden.
I tillegg husker mange han for ordene «Ja-sida har makt, media og millioner. Vi har menneskene!».
Det er imponerende å lese i boka Folket sa Nei av Dag Seierstad om den viktige organiseringen av alle disse menneskene. De fem avdelingene; administrasjonsavdeling, organisasjonsavdeling, politisk avdeling, informasjonsavdeling og medlems- og utsendingsavdeling. Og om de fire utvalgene; faglig utvalg, kvinneutvalg, samepolitisk utvalg og studentutvalg. Alt koordinert på en stødig og samlende måte av generalsekretær Guro Fjellanger. Det var med sorg vi mottok beskjeden om at Guro Fjellanger døde bare 55 år gammel i starten av påsken i år. Guro var en organisasjonsbygger, og vi vil huske henne som tillitsfull, sterk og tydelig.
Det er nettopp alle menneskene jeg vil trekke fram i takknemlighet i et jubileumsår. Enkelte sto fremst i kampen, som Anne Enger og Kristen Nygaard. Det kostet nok mye mer enn mange forstod: hardt arbeid, utallige reisetimer, debatter og skittkasting. Men det var så mange flere som bidro. På kontoret har jeg en plakat om Fri flyt av kunst, det var jo rett og slett alle yrkesgrupper og alle slags folk som sto i nei-kampen. Takk til dere alle som bidro på ulikt vis, til alle dere som var med på å stemme nei, og til dere unge som fortsetter kampen sammen med oss i dag.
25-årsjubileet for neiseieren skal vi markere og feire gjennom året i år, og det er også en fin anledning til å få flere med på laget. Vi trenger stadig nye medlemmer for å holde oppe trøkket.
Jeg ser fram til jubileumsfester blant annet i Tromsø og Oslo i november. Men det er hverdagene som er viktige, og Nei til EU skal fortsatt stå i EU- og EØS-kampen hver dag. Fordi det er best for folkestyre, miljø og solidaritet at Norge fortsatt er utenfor EU.
