Neialliansen gjorde jobben

Rådsmøtet i vår hadde rekordpåmelding, og leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes minte Nei til EUs tillitsvalgte om viktigheten av å beholde bredden i nei-alliansen.

Når vi ser 25 år tilbake, vet vi at det ikke var noen selvsagt seier som gjorde at vi fortsatt står utenfor EU. Det var samarbeid, laginnsats og ufattelig mye dugnad og hardt arbeid som gjorde at Norge stemte nei til å bli med i unionen EU for 25 år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

02 Ukrut Nei-nostalgi
Tegning: Pål Hansen, alias UKRUT.no

Nei til EU har jobbet hver eneste dag disse 25 årene for at Norge fortsatt skal være utenfor EU. Vi er den eneste troverdige organisasjonen som kan gjøre denne jobben. Men vi kan ikke gjøre den alene. Det var den brede og folkelige alliansen som bidro til seieren i 1994. Og i et jubileumsår er det viktig å lytte til lederen i Bondelaget om viktigheten av å beholde bredden!

Nei til EU som medlemsorganisasjon hadde på det meste 145 000 betalende medlemmer i 1994. Samtidig var Nei til EU et samarbeidsforum for nei-organisasjonene. Fra april 1994 ble nei-alliansen trukket inn i et organisert samarbeid med stadig oftere møter. I nei-alliansen regner vi Nei til EU, Sosialdemokrater mot EU, nei-partiene, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, fagforbund og landbruksorganisasjonene.

Nei-alliansen samarbeidet blant annet helt konkret om informasjonsmateriell som ble produsert, trykt og ikke minst distribuert til fantastisk mange på alle steder. 160 ulike trykksaker ble produsert i 1994. Fakta var viktig, folk skulle kunne stå i en diskusjon. I mars 1994 deltok 12 000 medlemmer i utdelingen av 1,8 millioner eksemplar av Lesebok 1994.

Nei til EU var også var en av de første organisasjonene med egen hjemmeside. At internett ble brukt på en såpass klok måte ut ifra de ressursene som fantes i 1994, skyldtes at Nei til EUs første leder, Kristen Nygaard, var en dataguru med både et nettverk og en kunnskap av de sjeldne.

Nei-argumentene nådde akkurat så bredt som Kristen Nygaard ønsket. Han gjentok stadig at kampen skulle føres i møte mellom vanlige folk, i familien, blant venner, på jobb, på buss og i båt, i butikken og rundt pølseboden.

I tillegg husker mange han for ordene «Ja-sida har makt, media og millioner. Vi har menneskene!».

Det er imponerende å lese i boka Folket sa Nei av Dag Seierstad om den viktige organiseringen av alle disse menneskene. De fem avdelingene; administrasjonsavdeling, organisasjonsavdeling, politisk avdeling, informasjonsavdeling og medlems- og utsendingsavdeling. Og om de fire utvalgene; faglig utvalg, kvinneutvalg, samepolitisk utvalg og studentutvalg. Alt koordinert på en stødig og samlende måte av generalsekretær Guro Fjellanger. Det var med sorg vi mottok beskjeden om at Guro Fjellanger døde bare 55 år gammel i starten av påsken i år. Guro var en organisasjonsbygger, og vi vil huske henne som tillitsfull, sterk og tydelig.

Det er nettopp alle menneskene jeg vil trekke fram i takknemlighet i et jubileumsår. Enkelte sto fremst i kampen, som Anne Enger og Kristen Nygaard. Det kostet nok mye mer enn mange forstod: hardt arbeid, utallige reisetimer, debatter og skittkasting. Men det var så mange flere som bidro. På kontoret har jeg en plakat om Fri flyt av kunst, det var jo rett og slett alle yrkesgrupper og alle slags folk som sto i nei-kampen. Takk til dere alle som bidro på ulikt vis, til alle dere som var med på å stemme nei, og til dere unge som fortsetter kampen sammen med oss i dag.

25-årsjubileet for neiseieren skal vi markere og feire gjennom året i år, og det er også en fin anledning til å få flere med på laget. Vi trenger stadig nye medlemmer for å holde oppe trøkket.

Jeg ser fram til jubileumsfester blant annet i Tromsø og Oslo i november. Men det er hverdagene som er viktige, og Nei til EU skal fortsatt stå i EU- og EØS-kampen hver dag. Fordi det er best for folkestyre, miljø og solidaritet at Norge fortsatt er utenfor EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

Vi sto han av!

14. okt. 2019

Troms Nei til EU markerer 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga 28. november 1994 og jubileet for den historiske demonstrasjonen «Vi står han av!».

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Landbruket 25 år utenfor EU

04. okt. 2019

I forbindelse med 25-årsjubileet for folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, ble det fredag 4. oktober arrangert et halvdagsseminar i regi av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg med tema «Landbruket 25 år utenfor EU.»

Fortsatt kamp for sjølråderetten

04. okt. 2019

Bredden og mangfoldet var avgjørende for seieren i 1994.

Råderett over egen jernbane!

03. okt. 2019

Nei til EU støtter aktivt opp om den politiske streiken og markeringene mot EUs fjerde jernbanepakke den 10. oktober.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

03. okt. 2019

Standpunkt har samla alle nolevande Nei til EU-leiarar til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, seier Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Klimakortet kan gi svarteper

02. okt. 2019

EU-tilhengerne øyner et lysegrønt håp om omkamp. Men de undervurderer folket og miljøbevegelsen når de trekker klimakortet.

– Bli med og feire 25-årsjubileet med oss!

27. sep. 2019

– I 2019 er det 25 år siden det norske folk stemte nei til EU. 29. november inviterer Nei til EU til fest!

Jubileum og søksmål på fylkesledersamling

27. sep. 2019

Nærmere 40 blide fjes møtte opp på fylkesledersamling i Oslo fredag morgen. Her fikk lederne debattere de viktige sakene organisasjonen jobber med i høst.

Standpunkt 3-2019

23. sep. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994. Alle dei nolevande leiarane i Nei til EU samtalar om historia, EU- og EØS-kampen og framtida.

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.