Vi merkar oss at Høgre vil ha raske EU-forhandlingar og EU-medlemskap. Nei til EU sitt svar er: Køyr debatt, vi er klare.
Vi står på folket si side, for folkestyre og solidaritet, mot marknadsstyring og byråkrati.
Høgre sitt landsmøte vedtok at partiet skal «arbeide aktivt for et fullverdig medlemskap i EU». I eit intervju med Dag og Tid 28. mars brukar Michael Tetzschner, ein av pådrivarane for programformuleringa, tryggleik som argument for eit snarleg EU-medlemskap.
Dei siste månadene har likevel tydeleg vist at svaret på den nye tryggingspolitiske situasjonen ligg utanfor EU. Fleire utspel frå USAs president Donald Trump har sådd tvil om amerikanske tryggingsgarantiar. Andre vestlege leiarar har av den grunn byrja å førebu seg på ei framtid der dei ikkje lenger vil vere like avhengige av USA. EU gjev ikkje eit tilstrekkeleg og meiningsfullt svar på utfordringane.
EU har ikkje nokon tryggingspolitisk struktur. Ein forsvarspolitisk integrasjon, til dømes i form av ein eigen EU-hær, ville krevje ei tydeleg føderalisering av ein allereie svært overnasjonal og udemokratisk union, noko som er særs omstridt.
Frankrikes president Emmanuel Macron har søkt løysingar utanfor Brussel, og det med god grunn. Saman med Storbritannias statsminister Keir Starmer har han leia ei konsolidering av vestlege allierte. Her er ikkje berre Storbritannia med, men også land som Noreg, Island og Canada. Ingen av desse landa er som kjent med i EU.
I det breiare europeiske samarbeidet står Noreg trygt saman med land som er våre allierte. Med vår plassering og strategiske interesser, er det naturleg særleg å søke samarbeid i Norden og Nord-Europa, der Storbritannia utanfor EU er ei sentral forsvarsmakt. På sjølvstendig grunnlag har Noreg eit samarbeid med EU, og inngjekk i fjor ein ny forsvarsavtale med EU. Spørsmålet om EU-medlemskap framstår difor som ei avsporing i ein viktig tryggingspolitisk debatt, der historiske og tette band med våre allierte er det avgjerande.
Tetzschner seier han ikkje ser nokon føremoner ved å vere utanfor EU, og meiner vi har nasjonal råderett over «nesten ingenting i Noreg no». Det er liten tvil om at EØS-avtalen, som Tetzschner er for, gjev EU for mykje makt i Noreg, men det vert ingen sakleg debatt utan å erkjenne dei viktige politikkområda som er utanfor EØS. Til dømes har Noreg framleis råderett i landbrukspolitikken og over fiskeressursane. Ikkje minst har vi ein eigen pengepolitikk og valuta, medan EU sin pengeunion har vist seg å vere ei tvangstrøye for mange av eurolanda. Vi kan i staden føre ein økonomisk politikk tilpassa norske konjunkturar, som blant anna har bidratt til høgare sysselsetting.
Tetzschner ser ut til å ha avgrensa tru på støtte i folket for sitt EU-prosjekt. Det er kanskje ikkje så rart etter 20 år med samanhengande nei-fleirtal på meiningsmålingane. Tetzschner medgjev: «Eg er ikkje tilhengjar av folkerøystingar», og seier at Stortinget heller burde avgjere dette. Maken til elitistisk tenking skal ein leite lenge etter. Er også dette Høgre sin politikk, at Stortinget burde avgjere EU-saka utan å spørje befolkninga?
Auka temperatur i EU-debatten gjer at medlemmene strøymer til Nei til EU. Berre i løpet av eit par dagar etter Høgre sitt landsmøte kom det nesten 100 nye medlemmer. Velkommen til EU-kamp, Høgre. Folket og Nei til EU er klare.
Innlegget har stått på trykk i Dag og Tid 11. april 2025.
Stort bilde i toppen: Erna Solberg på Høgre sitt landsmøte i 2025. Landsmøtet vedtok at partiet skal «arbeide aktivt for et fullverdig medlemskap i EU». (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høgre)