Einar Frogner på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024.

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Sikkerhet er mer enn militær forsvarsevne. Det handler også om beredskap. Uten trygghet for matforsyning, transport, energi, medisiner og andre helt livsnødvendige tjenester, er vi som et lite land svært utsatt i dagens urolige verden. Sikkerhet og beredskap er for viktig til å overlates til markedet, det krever langsiktig, nasjonal styring. 

Umiddelbart etter Russlands invasjon i Ukraina søkte EU-landene Finland og Sverige om medlemskap i NATO. For våre nordiske naboland ga altså ikke EU de sikkerhetsgarantiene som de mente at de må ha i en situasjon med krig i Europa. 

Nei til EU mener Norge ikke er tjent med å bli trukket inn i EUs strategi for bruk av hard makt for å sikre unionens interesser, også utenfor Europa. Dette er en prosess som begynte i EU lenge før Russlands angrep og invasjon i Ukraina, preget blant annet av den tidligere kolonimakten Frankrike sine interesser i Nord-Afrika. Verden trenger ikke enda flere militære maktblokker. 

Nei til EU stiller seg også kritiske imot et militære som skal styres av en overnasjonal europeisk union. Den europeiske union bygger på det en kaller for overnasjonalitet, hvor deres lover har forrang over norske lover, og vi ser store utfordringer og konsekvenser ved en egen EU-hær og det å gi byråkratene militær makt. Den europeiske unionen har vurdert å fjerne vetoretten tilknyttet utenriks- og sikkerhetspolitikk, noe som gjør det enda skumlere å gi EU militær makt. 

EUs strategiske kompass fra 2022 sier at unionen skal sikre sine interesser overalt i verden. Unionstraktaten pålegger medlemslandene å ruste opp militært (artikkel 42.3). Forsvarsfondet EDF er etablert for å styrke europeisk forsvarsindustri og EUs rolle som en global aktør. Initiativet er omdiskutert, og EU-kommisjonen har blitt anklaget for å innføre overnasjonalitet i sikkerhetspolitikken i strid med traktaten. EDF-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021. 

Til tross for ambisjoner om «strategisk autonomi» har ikke EU noen felles makt å stille bak en europeisk uavhengighet av USA. Det er store indre motsetninger i sikkerhetspolitikken innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie for Øst-Europa, Middelhavsområdet og Nord-Europa. Atomvåpenlandet Storbritannia, som en svært viktig militær aktør, er utenfor EU og nærmere knyttet til USA. 

Den internasjonale domstolen (ICJ) beordret Israel til å ta skritt for å forhindre folkemord i Gaza. EU støttet ikke denne beordringen, og EU har ikke ønsket å spille noen fredsskapende eller meklende rolle. EUs fredsskapende rolle er sterkt svekket. I EU er det stor avstand i synet på Palestina og Israels okkupasjon, for eksempel mellom Tyskland, Frankrike, Irland og Spania. Et EU-medlemskap ville bety begrenset norsk handlingsrom i denne typen utenrikspolitiske stridsspørsmål. 

Norge er kalt en humanitær stormakt og kan spille en aktiv rolle som brobygger, særlig nå som et land utenfor den europeiske unionen. Verden trenger mer diplomati og dialog gjennom for eksempel FN. Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.