Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser.
Sikkerhet er mer enn militær forsvarsevne. Det handler også om beredskap. Uten trygghet for matforsyning, transport, energi, medisiner og andre helt livsnødvendige tjenester, er vi som et lite land svært utsatt i dagens urolige verden. Sikkerhet og beredskap er for viktig til å overlates til markedet, det krever langsiktig, nasjonal styring.
Umiddelbart etter Russlands invasjon i Ukraina søkte EU-landene Finland og Sverige om medlemskap i NATO. For våre nordiske naboland ga altså ikke EU de sikkerhetsgarantiene som de mente at de må ha i en situasjon med krig i Europa.
Nei til EU mener Norge ikke er tjent med å bli trukket inn i EUs strategi for bruk av hard makt for å sikre unionens interesser, også utenfor Europa. Dette er en prosess som begynte i EU lenge før Russlands angrep og invasjon i Ukraina, preget blant annet av den tidligere kolonimakten Frankrike sine interesser i Nord-Afrika. Verden trenger ikke enda flere militære maktblokker.
Nei til EU stiller seg også kritiske imot et militære som skal styres av en overnasjonal europeisk union. Den europeiske union bygger på det en kaller for overnasjonalitet, hvor deres lover har forrang over norske lover, og vi ser store utfordringer og konsekvenser ved en egen EU-hær og det å gi byråkratene militær makt. Den europeiske unionen har vurdert å fjerne vetoretten tilknyttet utenriks- og sikkerhetspolitikk, noe som gjør det enda skumlere å gi EU militær makt.
EUs strategiske kompass fra 2022 sier at unionen skal sikre sine interesser overalt i verden. Unionstraktaten pålegger medlemslandene å ruste opp militært (artikkel 42.3). Forsvarsfondet EDF er etablert for å styrke europeisk forsvarsindustri og EUs rolle som en global aktør. Initiativet er omdiskutert, og EU-kommisjonen har blitt anklaget for å innføre overnasjonalitet i sikkerhetspolitikken i strid med traktaten. EDF-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021.
Til tross for ambisjoner om «strategisk autonomi» har ikke EU noen felles makt å stille bak en europeisk uavhengighet av USA. Det er store indre motsetninger i sikkerhetspolitikken innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie for Øst-Europa, Middelhavsområdet og Nord-Europa. Atomvåpenlandet Storbritannia, som en svært viktig militær aktør, er utenfor EU og nærmere knyttet til USA.
Den internasjonale domstolen (ICJ) beordret Israel til å ta skritt for å forhindre folkemord i Gaza. EU støttet ikke denne beordringen, og EU har ikke ønsket å spille noen fredsskapende eller meklende rolle. EUs fredsskapende rolle er sterkt svekket. I EU er det stor avstand i synet på Palestina og Israels okkupasjon, for eksempel mellom Tyskland, Frankrike, Irland og Spania. Et EU-medlemskap ville bety begrenset norsk handlingsrom i denne typen utenrikspolitiske stridsspørsmål.
Norge er kalt en humanitær stormakt og kan spille en aktiv rolle som brobygger, særlig nå som et land utenfor den europeiske unionen. Verden trenger mer diplomati og dialog gjennom for eksempel FN. Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser.
Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)
.jpg?quality=100)
