Som et argument for EØS-avtalen blir det ofte trukket frem at en stor del av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992. Handelsavtalen fra 1973, som fortsatt er gyldig, gir tollfrihet for alle industrivarer (det er toll på sjømat og landbruksvarer, slik det også er med EØS-avtalen).

Vi skal imidlertid la spørsmålet om betydningen av EØS ligge denne gangen. Spørsmålet er hvor stor norsk eksport til EU faktisk er, etter at Storbritannia gikk ut av EU 31. januar.

I sin EU/EØS-redegjørelse for Stortinget 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU». Det stemmer ikke med eksporttallene.

EU utgjorde tilsynelatende 77 prosent av norsk eksport i 2018, men halvparten av dette er olje og gass, der mye av denne oljen går videre ut på verdensmarkedet via lastebøyer i EU-land. Ser vi på norsk eksport uten olje og gass, utgjorde EU 64 prosent av totalen, viser tall fra Menon Economics.

Ut fra 2018-tallene er dermed EUs andel av Norges totale eksport nå 58 prosent.

I 2018 gikk 19 prosent av den samlede norske eksporten til Storbritannia, og 10 prosent av eksporten uten olje og gass.  31. januar i år forlot Storbritannia EU. Det er avtalt en overgangsperiode der EU-regelverket praktiseres ut 2020, men britene deltar ikke i EUs organer og er ikke lenger et medlemsland.

Ut fra 2018-tallene er dermed EUs andel av Norges totale eksport nå 58 prosent. Uten olje og gass er eksportandelen til EU 54 prosent. Det er langt unna de 80 prosentene som utenriksministeren påstår.