Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Asgeir Spange Brekke, FD/UD

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Som et argument for EØS-avtalen blir det ofte trukket frem at en stor del av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992. Handelsavtalen fra 1973, som fortsatt er gyldig, gir tollfrihet for alle industrivarer (det er toll på sjømat og landbruksvarer, slik det også er med EØS-avtalen).

Vi skal imidlertid la spørsmålet om betydningen av EØS ligge denne gangen. Spørsmålet er hvor stor norsk eksport til EU faktisk er, etter at Storbritannia gikk ut av EU 31. januar.

I sin EU/EØS-redegjørelse for Stortinget 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport og utenlandsinvesteringer går til EU». Det stemmer ikke med eksporttallene.

EU utgjorde tilsynelatende 77 prosent av norsk eksport i 2018, men halvparten av dette er olje og gass, der mye av denne oljen går videre ut på verdensmarkedet via lastebøyer i EU-land. Ser vi på norsk eksport uten olje og gass, utgjorde EU 64 prosent av totalen, viser tall fra Menon Economics.

Ut fra 2018-tallene er dermed EUs andel av Norges totale eksport nå 58 prosent.

I 2018 gikk 19 prosent av den samlede norske eksporten til Storbritannia, og 10 prosent av eksporten uten olje og gass.  31. januar i år forlot Storbritannia EU. Det er avtalt en overgangsperiode der EU-regelverket praktiseres ut 2020, men britene deltar ikke i EUs organer og er ikke lenger et medlemsland.

Ut fra 2018-tallene er dermed EUs andel av Norges totale eksport nå 58 prosent. Uten olje og gass er eksportandelen til EU 54 prosent. Det er langt unna de 80 prosentene som utenriksministeren påstår.

Norskeksport2018Menon
Andel av norsk eksport i 2018 til EU (inkludert Storbritannia og Norden), Storbritannia, Norden og Nord-Amerika. Kilde: Menon Economics.

Stort bilde i toppen: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Asgeir Spange Brekke, FD/UD (Asgeir Spange Brekke, FD/UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.