
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Nei til EUs innspill er rettet mot partienes programprosesser og går både på nei til norsk EU-medlemskap og på å si opp EØS-avtalen og utrede alternativer til EØS.
«EØS-avtalen griper inn i norsk politikk og hverdag på mange måter og nivåer, fra nytt regelverk innført fra EU og til overstyringen fra overvåkingsorganet ESA. Myndighetsoverføring til flere EU-byråer, direkte og indirekte, bryter dessuten ned topilarsystemet i EØS, der Norge og EFTA-landene ikke skulle være underlagt EU-organer», heter det i innspillet Nei til EU har sendt partiene.
Nei til EU følger nøye med på hva de ulike partiene mener om EU og EØS, og ønsker å påvirke prosessen i forkant.
«EUs fjerde jernbanepakke medfører pålegg om konkurranseutsetting av persontrafikken samt myndighetsoverføring til blant annet EUs jernbanebyrå ERA og EU-domstolen. Nei til EU krever veto mot å innføre EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen».
Nei til EU framhever også at siden myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, kan Stortinget ikke gjøre vedtak om å gjennomføre jernbanepakken med alminnelig flertall.
Nei til EU skriver videre at «EUs energipakke 4 gir energibyrået ACER økt myndighet til å gjennomføre unionens målsetninger og regelverk». Videre krever Nei til EU «veto mot å innføre Energipakke 4 i EØS-avtalen (reservasjonsretten). Siden myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, kan Stortinget ikke gjøre vedtak om å gjennomføre Energipakke 4 med alminnelig flertall […] Nei til EU mener at det må arbeides for en reversering av innføringen av Energipakke 3».
Nei til EU krever videre bruk av vetoretten mot uønsket EU-regelverk.
Stort bilde i toppen: Nei til EU utfordrer Stortingspartiene på viktige EU- og EØS-saker i programprosessene fram mot Stortingsvalget.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Et ryddig arbeidsliv og trygge arbeidsplasser er viktige hensyn i debatten om EU. Denne utgaven av skriftserien Vett undersøker hvorfor det er best for arbeidsfolk at arbeidslivspolitikken bestemmes i Norge og ikke i Brussel.