Hva blir EØS-midlene brukt til?

Ja, det kan man lure på, og Norge holder EØS-juks hemmelig. Hvorfor skal de det?

Den som får skylda er Island og Liechtenstein, jammen er det godt å ha en «syndebukk» eller to. Den forrige EU-ministeren Frank Bakke Jensen var villig til å se på åpenhetsreglene. Det skulle bare mangle, det er våre skattepenger det dreier seg om! Om det er gjort noe med er ikke sikkert.

Norge deler ut EØS-midler til forskjellige tiltak i EU-land, de fleste midlene går til det vi kaller det gamle Øst-Europa. Midlene er også kalt de stille milliardene og er Norges europeiske hodepine, men får denne regjeringen hodepine? Tja, si det. En polsk professor og kriminolog Andrejs Vilks holdt en tale i 2013 på et arrangement som var støttet av EØS i Latvia. Det skulle spres kunnskap om god og offentlig styring og likestilling, men den samme Vilks framstilte Norge som et paradis for pedofile! Finansieringen ble heldigvis stoppet og noe av pengene måtte betales tilbake. Ved spørsmål om hvordan han hadde fått tak i de opplysningene, ja, da viste han til russiske høyreekstreme blogger. Vitenskapelig??

I Polen ble ordfører Piotr Czubinsky avslørt etter at han hadde levd i sus og dus av norske EØS-midler, norske skattepenger. Da Dagbladets journalist oppsøkte kona til Piotr, ja, så  fortalte hun at alle stjeler millioner, hundrevis av millioner, og hun framstilte mannen som et offer for et politisk komplott. Her også måtte noe av summen betales tilbake. Det ble oppført et bygg som skulle være et «utstillingsvindu», men i dag er bygget brukt til skolefritidsordning. Journalisten treffer en dame som holder orden på smårollingene, og hun er klar i sin tale. «Tenk på hvor mye fantastisk man kunne utrettet med 6,7 milliarder norske kroner, bygd skoler og gitt noe til fattige barn i stedet», sier damen.

I Romania ble 9 millioner kroner som skulle hjelpe 100 kvinnelige menneskehandel-ofre, borte. Ingen vet hvor pengene ble av. Sporet stoppet i hvert fall ved en rønne av et hus som ikke var beboelig for andre enn løshunder. Hvert år får Romania 72 millioner EURO i EØS-midler fra norske skattebetalere. Rumenerne selv har unndratt 7,7 milliarder EURO i moms, men så er de verstinglandet også. I hele EU, 28 medlemsstater, skulle det vært innbetalt moms på 151,5 milliarder EURO (over 1400 milliarder norske kroner) mer enn det som havnet i statskassene i virkeligheten. Denne helt utrolige summen som skyldes skattesvik, er altså større enn det norske statsbudsjettet!

Likevel vil EU at Norge skal bidra til et bedre sosialt liv for de mange fattige i Øst- og Sør-Europa. Har EU greid å gjøre noe med den korrupsjonen sin på 120 milliarder EURO pr år og skatteunndragelsene på 100 milliarder EURO pr år og nå momsunndragelsene på 151,5 milliarder EURO? Dette blir en svimlende sum over 370 milliarder EURO pr år! Er det ikke snart på tide å si opp hele denne husmannsavtalen som kalles EØS?

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.