EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.
Konferansen fylte møtelokalet i Landbrukets hus fredag 21. oktober med over 50 deltagere. Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg arrangerte sin årlige konferanse, denne gangen med tema matsuverenitet og beredskap. Matsuverenitet er å ha kontroll over de forholdene som gjelder for å sikre mat til egen befolkning.
Einar Frogner, utvalgsleder og nestleder i Nei til EU, satte temaet på spissen ved å spørre:
– Hvordan står det til med matsuvereniteten når 60 prosent av kaloriene som spises i Norge blir fraktet inn over landegrensene?
– Forbrytelse mot naturen
Den nederlandske sauebonden Bart Kemp innledet om de store bondeprotestene i Nederland, som har mobilisert titusenvis av mennesker. Protestene har ledet til etablering av organisasjonen Agractie Nederland, som Kemp leder.
Nederland er kjent for et intensivt landbruk, og er en stor eksportør av landbruksvarer. Kemp var enig i at klimautslippene må ned, men mente at politikken fra EU og nederlandske myndigheter ikke henger på greip. Matproduksjonen kan bli redusert med så mye som 30 prosent.
Eksportverdien fra landbruket i Nederland er 105 milliarder euro, men det er også en import på 72 milliarder.
– Nedgang i vår egen matproduksjon betyr at mer mat må produseres i andre deler av verden, som kanskje har svakere miljøregler. Det gir ikke noe positivt sluttresultat. Vi trenger klimaløsninger som er tilpasset forholdene i Nederland, vi trenger ulike løsninger ulike steder, fortalte Kemp.
Han pekte på flere paradokser i EU og Nederlands miljø- og klimapolitikk. For eksempel er det en stor import av biomasse til industriell bearbeiding, som reduserer klimautslipp i Nederland, men skaper utfordringer der råstoffet hentes fra. Samtidig brukes store arealer dyrket mark i Nederland til maisavlinger for biobrensel.
– Det er en forbrytelse mot naturen, refset Kemp.
Politikk ovenfra og ned
Max Schulman, som er bonde og rådgiver i det finske bondelaget MTK, var også bekymret for at EUs politiske kurs betyr lavere matproduksjon i Europa. Schulman var kritisk til at politikk og regelverk kommer ovenfra og ned.
– Vi ser at det legges opp til store endringer uten at vi helt vet hva dette betyr for oss primærprodusenter, påpekte finnen, som følger landbrukspolitikken fra Brussel tett.
Bonde- og Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff og nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr Hoen, diskuterte hvordan norsk matsuverenitet og beredskap kan styrkes. Hoen pekte her på at bønder i mange EU-land kjenner på en frustrasjon over at politikken oppleves toppstyrt. Landbruket er satt under et kraftig press der EU vil redusere utslipp ved å kutte produksjon.
– Dette er motsatt av måten vi gjør det på i Norge, der landbruket har gjort en avtale med staten om å bidra til å få ned utslippene, og samtidig utvikle norsk matproduksjon videre, fortalte Hoen.
Fra «just-in-time» til «just-in-case»
Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, presenterte en ny rapport med tittelen Beredskap på mat og medisiner – fra «just in time» til «just in case»?.
– Markedet kan ikke håndtere beredskap, og derfor blir det veldig store konsekvenser av kriser, påpekte Smedshaug, og viste blant annet til finanskrisen, koronapandemien og den pågående leveransekrisen for mange slags varer.
For å spare kostnader til lager er varekjeder blitt basert på «just-in-time», som forutsetter stadig nye leveranser. Dette systemet er sårbart. Ett eksempel er den kraftige økningen de siste fem-seks årene i antallet tilfeller av mangel på legemidler. Norsk Medisinaldepot mistet som kjent rollen som statsmonopol på grunn av EØS-avtalen i 1994, og ble etter hvert privatisert. Beredskapslagrene for medisiner ble redusert.
På midten av 1990-tallet ble også Statens kornforretning, som hadde stått for import og lagring, avviklet, uten at dette var noe EØS-pålegg. Norge står uten noe reelt beredskapslager på korn. Dette skaper en avhengighet på flere nivå, påpekte Smedshaug:
– Norge er fullstendig avhengig av åpne sjøveier, av at markedet virker for de med kjøpekraft, av å bli prioritert ved knapphet samt at allierte har overskudd.
Som tiltak for en styrket matberedskap, trakk Smedshaug frem blant annet:
– Lagerhold for kortvarige kriser og gjøre langsiktig omstilling. Investere i silo og tørking på små og mellomstore kornbruk. Større mottakskapasitet på siloene og større lager, samt flere celler for ulike kvaliteter.
Stort bilde i toppen: Bart Kemp (t.v.) og Einar Frogner på Nei til EUs landbrukskonferanse 21. oktober 2022. (Foto: Morten Harper.)
