Bart Kemp (t.v.) og Einar Frogner på Nei til EUs landbrukskonferanse 21. oktober 2022. (Foto: Morten Harper.)

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Konferansen fylte møtelokalet i Landbrukets hus fredag 21. oktober med over 50 deltagere. Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg arrangerte sin årlige konferanse, denne gangen med tema matsuverenitet og beredskap. Matsuverenitet er å ha kontroll over de forholdene som gjelder for å sikre mat til egen befolkning.

Einar Frogner, utvalgsleder og nestleder i Nei til EU, satte temaet på spissen ved å spørre:

– Hvordan står det til med matsuvereniteten når 60 prosent av kaloriene som spises i Norge blir fraktet inn over landegrensene?

– Forbrytelse mot naturen

Den nederlandske sauebonden Bart Kemp innledet om de store bondeprotestene i Nederland, som har mobilisert titusenvis av mennesker. Protestene har ledet til etablering av organisasjonen Agractie Nederland, som Kemp leder.

Nederland er kjent for et intensivt landbruk, og er en stor eksportør av landbruksvarer. Kemp var enig i at klimautslippene må ned, men mente at politikken fra EU og nederlandske myndigheter ikke henger på greip. Matproduksjonen kan bli redusert med så mye som 30 prosent.

Eksportverdien fra landbruket i Nederland er 105 milliarder euro, men det er også en import på 72 milliarder.

– Nedgang i vår egen matproduksjon betyr at mer mat må produseres i andre deler av verden, som kanskje har svakere miljøregler. Det gir ikke noe positivt sluttresultat. Vi trenger klimaløsninger som er tilpasset forholdene i Nederland, vi trenger ulike løsninger ulike steder, fortalte Kemp.

Han pekte på flere paradokser i EU og Nederlands miljø- og klimapolitikk. For eksempel er det en stor import av biomasse til industriell bearbeiding, som reduserer klimautslipp i Nederland, men skaper utfordringer der råstoffet hentes fra. Samtidig brukes store arealer dyrket mark i Nederland til maisavlinger for biobrensel.

– Det er en forbrytelse mot naturen, refset Kemp.

Politikk ovenfra og ned

Max Schulman, som er bonde og rådgiver i det finske bondelaget MTK, var også bekymret for at EUs politiske kurs betyr lavere matproduksjon i Europa. Schulman var kritisk til at politikk og regelverk kommer ovenfra og ned.

– Vi ser at det legges opp til store endringer uten at vi helt vet hva dette betyr for oss primærprodusenter, påpekte finnen, som følger landbrukspolitikken fra Brussel tett.

Landbrukskonf22Faglagene
Kjersti Hoff (Bonde- og Småbrukarlaget) og Egil Chr Hoen (Norges Bondelag) i panelsamtale ledet av Einar Frogner (Nei til EU).

Bonde- og Småbrukarlagets leder Kjersti Hoff og nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr Hoen, diskuterte hvordan norsk matsuverenitet og beredskap kan styrkes. Hoen pekte her på at bønder i mange EU-land kjenner på en frustrasjon over at politikken oppleves toppstyrt. Landbruket er satt under et kraftig press der EU vil redusere utslipp ved å kutte produksjon.

– Dette er motsatt av måten vi gjør det på i Norge, der landbruket har gjort en avtale med staten om å bidra til å få ned utslippene, og samtidig utvikle norsk matproduksjon videre, fortalte Hoen.

Fra «just-in-time» til «just-in-case»

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, presenterte en ny rapport med tittelen Beredskap på mat og medisiner – fra «just in time» til «just in case»?.

– Markedet kan ikke håndtere beredskap, og derfor blir det veldig store konsekvenser av kriser, påpekte Smedshaug, og viste blant annet til finanskrisen, koronapandemien og den pågående leveransekrisen for mange slags varer.

Landbrukskonf22Smedshaug
Christian Anton Smedshaug innleder om beredskap.

For å spare kostnader til lager er varekjeder blitt basert på «just-in-time», som forutsetter stadig nye leveranser. Dette systemet er sårbart. Ett eksempel er den kraftige økningen de siste fem-seks årene i antallet tilfeller av mangel på legemidler. Norsk Medisinaldepot mistet som kjent rollen som statsmonopol på grunn av EØS-avtalen i 1994, og ble etter hvert privatisert. Beredskapslagrene for medisiner ble redusert.

På midten av 1990-tallet ble også Statens kornforretning, som hadde stått for import og lagring, avviklet, uten at dette var noe EØS-pålegg. Norge står uten noe reelt beredskapslager på korn. Dette skaper en avhengighet på flere nivå, påpekte Smedshaug:

– Norge er fullstendig avhengig av åpne sjøveier, av at markedet virker for de med kjøpekraft, av å bli prioritert ved knapphet samt at allierte har overskudd.

Som tiltak for en styrket matberedskap, trakk Smedshaug frem blant annet:

– Lagerhold for kortvarige kriser og gjøre langsiktig omstilling. Investere i silo og tørking på små og mellomstore kornbruk. Større mottakskapasitet på siloene og større lager, samt flere celler for ulike kvaliteter.

Stort bilde i toppen: Bart Kemp (t.v.) og Einar Frogner på Nei til EUs landbrukskonferanse 21. oktober 2022. (Foto: Morten Harper.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Gunn Bodil Mathisen valgt til ny leder i Finnmark Nei til EU

26. mai 2023

På årsmøtet som ble avholdt 25. mai ble Gunn-Bodil Mathisen fra Bjørnevatn valgt som ny leder i Finnmark Nei til EU.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Ny leder i Nord-Trøndelag Nei til EU

03. mai 2023

Jon Olav Forbord ble valgt til ny leder for Nord-Trøndelag Nei til EU på fylkesårsmøtet 25. mars 2023. 

Nytt styre

28. april 2023

Styret i Østfold Nei til EU 2023

310 nye medlemmer på en uke

27. april 2023

– Midtveis i kampanjeperioden er vi på veldig god vei til å nå målet for vervekampanjen, sier verveansvarlig Karl-Sverre Holdal. 

Pangstart for vervekampanjen

20. april 2023

Nei til EUs vervekampanje har starta veldig bra med 105 nye medlemer etter to dagar verving, seier verveansvarlig Karl-Sverre Holdal. 

Møre og Romsdal Nei til EU ruster opp med gigantstyre

19. april 2023

Nei til EU i Møre og Romsdal har hatt fylkesårsmøte i Ålesund, 15 april, og vedtatt å trappe opp kampen mot EØS avtalen. Nå er planen å øke informasjonen om hva EØS-avtalen har medført, og også finne fram til yngre grupper som må nås gjennom nye kanaler. Du kan lese mer i hele artikkelen.

Åpent møte og årsmøte i Oslo Nei til EU ble avholdt 15. februar 2023

12. april 2023

Møtene ble arrangert på Hovedbiblioteket i møterom «Nøklevann».  På det åpne møtet var det 32 personer til stede. 

NtEUs Landsmøte 11.-13.11. Clarion Oslo Airport, Gardermoen.  

28. mars 2023

Oslo Nei til EU deltok med full delegasjon på landsmøtet, dvs. 7 delegater: Delegasjonsleder, Andreas Tharaldsen. Delegater, Lill Fanny Sæther, Berit Hein Moen, Vilde Dalen Andresen, Dag H. Berg, Paul F. Dietrichson og Arnfinn Schjalm. Delegasjonen besto av både nye og erfarne delegater og fungerte veldig bra, det var god stemning og samarbeidet gikk veldig fint. 

Jostein har skrive historia om EU-kampen i Gloppen

24. mars 2023

– Den viktigaste saka for Nei til EU no er energipolitikken. Vi har ikkje lenger lov til å drive med eigen energipolitikk, seier Jostein Hansen. Han har gitt ut bok om historia til EU-kampen i Gloppen kommune.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Medlems- og organisasjonsrådgiver (100 %) 

22. feb. 2023

**Avsluttet** Nei til EU søker engasjert organisasjonsrådgiver med ansvar for medlemsregister og vervetiltak i 100 % stilling.