– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Dette og tre andre forbehold ble innvilget Danmark i 1992 for å unngå at folkets nei til Maastricht-traktaten skulle velte hele unionsprosjektet. 

– Resultatet er skuffende, men ikke overraskende, sier Roy Pedersen fra Nei til EU. 

– De danske velgerne ble overrumplet av en plutselig folkeavstemning lansert i en situasjon med usikkerhet og krigsfrykt, og der politikere plutselig sa imot seg sjøl når det gjelder forsvarsforbeholdet. Heretter kan danske soldater delta i EUs militære operasjoner i andre land uten FN mandat.  

Pedersen advarer ja-sida i Norge mot å bruke resultatet fra den danske folkeavstemningen til å presse Norge enda lengre inn i EUs militære favntak. 

– EØS-avtalen skulle aldri favne forsvarspolitikk, men misbrukes nå fra ja-sida til å gjøre Norge til del av forsvarsfondet EDF. EDF er en grunnpilar i oppbygging av EUs militærunion. 

 – Norske bidrag til EUs militære operasjoner i Afrika og andre steder vil svekke norske avdelinger og beredskapen vår. Økonomisk vil det påføre Norge store kostnader. Men viktigst er at vi mister politisk styring og kontroll.  

Nei til EU oppfordrer den norske regjeringen til ikke å delta i oppbyggingen av en EU-hær som kan brukes til å gripe inn i andre lands nasjonale suverenitet, men holde fast ved FN-sporet og forsvare folkeretten. 

For spørsmål og kommentarer

Kontakt Roy Pedersen på 930 27 592

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.