25 år med EØS og 25 år med nei til EU

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Det har ikke vært noe stort daglig mas om verken å komme inn i EU eller å få delta i eurosamarbeidet disse årene. Alle meningsmålingene i spørsmål om EU-medlemskap har vært på vår side i snart 15 år. Det er også interessant at det har vært neiflertall i alle partier på de fleste målingene de siste årene.

Mange ser hvor klokt det er at vi har holdt oss unna euroen, som vi må ta på kjøpet om vi ble EU-medlemmer i dag. Norsk økonomi kan takke krona vår, og ikke bare oljen og høy kvinneandel i arbeidslivet, for stabil og god økonomi.

Det vi derimot ser øker er EØS-debatten. Et ryddig arbeidsliv og forholdene rundt arbeidsplassene til de mange innleide utenlandske arbeidsfolkene har gjort stadig flere oppmerksomme på EØS-avtalens utfordringer. Ikke minst med sosial dumping og et endret arbeidsliv for mange. Ekstra sved det selvsagt da Tariffnemnda la seg flat for ESAs overkjøring av norsk Høyesteretts vedtak om allmenngjøring av reise, kost og losji for innleide arbeidstakere fra andre land. Når Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5, vil si opp EØS-avtalen, kan det avgjøre hele LOs syn på saken ved neste korsvei.

Den ferske NHO-lederen, Ole Erik Almlid, uttalte nylig i Nationen at han ikke ønsket seg noen lang debatt om EØS-avtalen. Almlid er redd for arbeidsplasser og markedsadgang. Han uttalte nylig i Nationen «Det er forunderlig at EØS-debatten er nesten frakoblet debatten om arbeidsplasser - det må jeg si.»

Når vi senere i år vil vi markere at det er 25 år siden neiseieren om EU-medlemskap, minnes flere med meg hvordan NHO med brask og bram advarte mot EU og tap av 100 000 arbeidsplasser, noe som slo totalt feil. Jeg synes Almlid også bør ønske en EØS-debatt velkommen. Er han så sikker på at det er EØS som sikrer arbeidsplassene?

Hvorfor skal EU legge hindringer i veien for handel med Norge som leverer råvarer de virkelig trenger, om vi sier opp EØS-avtalen?

Aluminium og laks er eksempler på norske råvarer EU gjerne vil ha. Av de 150 landene som EU handler med jevnt og trutt er det bare de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som må innføre tusenvis av EU-lov, og være under EFTA-domstolen for å handle med EU.

Mange ser ut til å ha akseptert setningen vi har fått indoktrinert om at «EØS-avtalen har tjent Norge bra». I det siste riktignok stadig oftere dempet litt med tillegget «EØS-avtalen har i hovedsak tjent Norge vel». Mot slutten av fjoråret så vi derimot at flere i LO, også Mette Nord i Fagforbundet, ikke lenger vil frede EØS-avtalen uforbeholdent, men er klare for debatten.

Når det gjelder bruk av handlingsrommet i EØS-avtalen er også Nei til EU opptatt av at vi bør benytte det. Her er det som kjent mye å gå på. Her bør regjeringen lytte til KrF. Både partileder Hareide og tidligere leder og statsminister Bondevik, som begge har oppfordret til å benytte reservasjonsretten oftere. Regjeringen kan starte å benytte neste mulighet til veto mot EUs jernbanepakke 4, som vil overføre myndighet til EU, gi anbudstvang og senket sikkerhet for norsk jernbane.

Handlingsrommet bør også brukes på EUs klimakvoter. Når regjeringen har valgt å tilslutte seg EUs klimakvoter også for skog og jordbrukssektoren, må vi få en avtale som er best mulig tilpasset norske forhold. Det må kunne drives bærekraftig jordbruk og skogdrift også i framtida! For Nei til EU er det viktig at tilknytningen til EUs klimakvoter ikke legges direkte inn i EØS-avtalen.

Nei til EU har fortsatt vel åtte ganger så mange medlemmer som Europabevegelsen, og Nei til EUs nesten 21 000 medlemmer er fordelt på livskraftige fylkeslag i hele landet. EU sørger for at vi daglig har nok å jobbe med. Navnet vårt er Nei til EU, og som leder er målet mitt at vi skal være en sterk organisasjon som er i beredskap den dagen en ny debatt om EU-medlemskap kommer.

Med økt oppmerksomhet på EØS-avtalen, og også økt medlemstall i Nei til EU, er det all grunn til at vi vil få en bredere EU- og EØS-debatt enn på mange år. Det ser vi fram til - godt nytt år!

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi vil styre fiskerressursene selv. Bli medlem i Nei til EU

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over fiskeressursene. Derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Petter Myklebust.

– EØS gjer SFO dyrare. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU og EØS får styre i norske kommuner. Difor er eg medlem i Nei til EU, seier Eva Marie Mathisen.

– EU skal ikke styre norsk jernbane. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over norsk jernbane, og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Kathrine Kleveland.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Folder «EU truer kommunen din»

12. april 2019

Her kan du laste ned folderen «EU truer kommunen din» om Hjelmengutvalget og meldeplikt til EU og EØS.

Ingen ACER-garantier

12. april 2019

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Handler godt uten EØS

11. april 2019

De fleste land i verden handler med EU uten en EØS-avtale. Mange av dem har økt eksporten av varer og tjenester til EU mer enn EØS-landet Norge.

Presentasjoner fra rådsmøtet

09. april 2019

Her kan du laste ned presentasjonene fra Nei til EUs rådsmøte 6.–7. april 2019

25 ÅR ETTER NORDLANDS-RAPPORTEN FRA 1994 - HVILKEN RELEVANS HAR DEN FOR EØS-AVTALEN?

08. april 2019

Det har nå gått 25 år og vi ble ikke EU-medlemmer, men derimot bundet opp av EØS-avtalen.

FYLKESRÅDET OG JERNBANEPAKKE 4

08. april 2019

Nordland fylkesting gjorde et viktig vedtak på sitt møte i oktober om Jernbanepakke 4 og konkurranse-utsetting av jernbanen i Norge.

Meldeplikt til EU og ESA – nei takk!

08. april 2019

Nei til EU mener det nye forslaget om meldeplikt til EU og ESA er et rent overgrep mot folkestyret i Norge så vel som i Europa.