25 år med EØS og 25 år med nei til EU

Det har ikke vært noe stort daglig mas om verken å komme inn i EU eller å få delta i eurosamarbeidet disse årene. Alle meningsmålingene i spørsmål om EU-medlemskap har vært på vår side i snart 15 år. Det er også interessant at det har vært neiflertall i alle partier på de fleste målingene de siste årene.

Mange ser hvor klokt det er at vi har holdt oss unna euroen, som vi må ta på kjøpet om vi ble EU-medlemmer i dag. Norsk økonomi kan takke krona vår, og ikke bare oljen og høy kvinneandel i arbeidslivet, for stabil og god økonomi.

Det vi derimot ser øker er EØS-debatten. Et ryddig arbeidsliv og forholdene rundt arbeidsplassene til de mange innleide utenlandske arbeidsfolkene har gjort stadig flere oppmerksomme på EØS-avtalens utfordringer. Ikke minst med sosial dumping og et endret arbeidsliv for mange. Ekstra sved det selvsagt da Tariffnemnda la seg flat for ESAs overkjøring av norsk Høyesteretts vedtak om allmenngjøring av reise, kost og losji for innleide arbeidstakere fra andre land. Når Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5, vil si opp EØS-avtalen, kan det avgjøre hele LOs syn på saken ved neste korsvei.

Den ferske NHO-lederen, Ole Erik Almlid, uttalte nylig i Nationen at han ikke ønsket seg noen lang debatt om EØS-avtalen. Almlid er redd for arbeidsplasser og markedsadgang. Han uttalte nylig i Nationen «Det er forunderlig at EØS-debatten er nesten frakoblet debatten om arbeidsplasser - det må jeg si.»

Når vi senere i år vil vi markere at det er 25 år siden neiseieren om EU-medlemskap, minnes flere med meg hvordan NHO med brask og bram advarte mot EU og tap av 100 000 arbeidsplasser, noe som slo totalt feil. Jeg synes Almlid også bør ønske en EØS-debatt velkommen. Er han så sikker på at det er EØS som sikrer arbeidsplassene?

Hvorfor skal EU legge hindringer i veien for handel med Norge som leverer råvarer de virkelig trenger, om vi sier opp EØS-avtalen?

Aluminium og laks er eksempler på norske råvarer EU gjerne vil ha. Av de 150 landene som EU handler med jevnt og trutt er det bare de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som må innføre tusenvis av EU-lov, og være under EFTA-domstolen for å handle med EU.

Mange ser ut til å ha akseptert setningen vi har fått indoktrinert om at «EØS-avtalen har tjent Norge bra». I det siste riktignok stadig oftere dempet litt med tillegget «EØS-avtalen har i hovedsak tjent Norge vel». Mot slutten av fjoråret så vi derimot at flere i LO, også Mette Nord i Fagforbundet, ikke lenger vil frede EØS-avtalen uforbeholdent, men er klare for debatten.

Når det gjelder bruk av handlingsrommet i EØS-avtalen er også Nei til EU opptatt av at vi bør benytte det. Her er det som kjent mye å gå på. Her bør regjeringen lytte til KrF. Både partileder Hareide og tidligere leder og statsminister Bondevik, som begge har oppfordret til å benytte reservasjonsretten oftere. Regjeringen kan starte å benytte neste mulighet til veto mot EUs jernbanepakke 4, som vil overføre myndighet til EU, gi anbudstvang og senket sikkerhet for norsk jernbane.

Handlingsrommet bør også brukes på EUs klimakvoter. Når regjeringen har valgt å tilslutte seg EUs klimakvoter også for skog og jordbrukssektoren, må vi få en avtale som er best mulig tilpasset norske forhold. Det må kunne drives bærekraftig jordbruk og skogdrift også i framtida! For Nei til EU er det viktig at tilknytningen til EUs klimakvoter ikke legges direkte inn i EØS-avtalen.

Nei til EU har fortsatt vel åtte ganger så mange medlemmer som Europabevegelsen, og Nei til EUs nesten 21 000 medlemmer er fordelt på livskraftige fylkeslag i hele landet. EU sørger for at vi daglig har nok å jobbe med. Navnet vårt er Nei til EU, og som leder er målet mitt at vi skal være en sterk organisasjon som er i beredskap den dagen en ny debatt om EU-medlemskap kommer.

Med økt oppmerksomhet på EØS-avtalen, og også økt medlemstall i Nei til EU, er det all grunn til at vi vil få en bredere EU- og EØS-debatt enn på mange år. Det ser vi fram til - godt nytt år!