25 år med EØS og 25 år med nei til EU

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Det har ikke vært noe stort daglig mas om verken å komme inn i EU eller å få delta i eurosamarbeidet disse årene. Alle meningsmålingene i spørsmål om EU-medlemskap har vært på vår side i snart 15 år. Det er også interessant at det har vært neiflertall i alle partier på de fleste målingene de siste årene.

Mange ser hvor klokt det er at vi har holdt oss unna euroen, som vi må ta på kjøpet om vi ble EU-medlemmer i dag. Norsk økonomi kan takke krona vår, og ikke bare oljen og høy kvinneandel i arbeidslivet, for stabil og god økonomi.

Det vi derimot ser øker er EØS-debatten. Et ryddig arbeidsliv og forholdene rundt arbeidsplassene til de mange innleide utenlandske arbeidsfolkene har gjort stadig flere oppmerksomme på EØS-avtalens utfordringer. Ikke minst med sosial dumping og et endret arbeidsliv for mange. Ekstra sved det selvsagt da Tariffnemnda la seg flat for ESAs overkjøring av norsk Høyesteretts vedtak om allmenngjøring av reise, kost og losji for innleide arbeidstakere fra andre land. Når Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5, vil si opp EØS-avtalen, kan det avgjøre hele LOs syn på saken ved neste korsvei.

Den ferske NHO-lederen, Ole Erik Almlid, uttalte nylig i Nationen at han ikke ønsket seg noen lang debatt om EØS-avtalen. Almlid er redd for arbeidsplasser og markedsadgang. Han uttalte nylig i Nationen «Det er forunderlig at EØS-debatten er nesten frakoblet debatten om arbeidsplasser - det må jeg si.»

Når vi senere i år vil vi markere at det er 25 år siden neiseieren om EU-medlemskap, minnes flere med meg hvordan NHO med brask og bram advarte mot EU og tap av 100 000 arbeidsplasser, noe som slo totalt feil. Jeg synes Almlid også bør ønske en EØS-debatt velkommen. Er han så sikker på at det er EØS som sikrer arbeidsplassene?

Hvorfor skal EU legge hindringer i veien for handel med Norge som leverer råvarer de virkelig trenger, om vi sier opp EØS-avtalen?

Aluminium og laks er eksempler på norske råvarer EU gjerne vil ha. Av de 150 landene som EU handler med jevnt og trutt er det bare de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som må innføre tusenvis av EU-lov, og være under EFTA-domstolen for å handle med EU.

Mange ser ut til å ha akseptert setningen vi har fått indoktrinert om at «EØS-avtalen har tjent Norge bra». I det siste riktignok stadig oftere dempet litt med tillegget «EØS-avtalen har i hovedsak tjent Norge vel». Mot slutten av fjoråret så vi derimot at flere i LO, også Mette Nord i Fagforbundet, ikke lenger vil frede EØS-avtalen uforbeholdent, men er klare for debatten.

Når det gjelder bruk av handlingsrommet i EØS-avtalen er også Nei til EU opptatt av at vi bør benytte det. Her er det som kjent mye å gå på. Her bør regjeringen lytte til KrF. Både partileder Hareide og tidligere leder og statsminister Bondevik, som begge har oppfordret til å benytte reservasjonsretten oftere. Regjeringen kan starte å benytte neste mulighet til veto mot EUs jernbanepakke 4, som vil overføre myndighet til EU, gi anbudstvang og senket sikkerhet for norsk jernbane.

Handlingsrommet bør også brukes på EUs klimakvoter. Når regjeringen har valgt å tilslutte seg EUs klimakvoter også for skog og jordbrukssektoren, må vi få en avtale som er best mulig tilpasset norske forhold. Det må kunne drives bærekraftig jordbruk og skogdrift også i framtida! For Nei til EU er det viktig at tilknytningen til EUs klimakvoter ikke legges direkte inn i EØS-avtalen.

Nei til EU har fortsatt vel åtte ganger så mange medlemmer som Europabevegelsen, og Nei til EUs nesten 21 000 medlemmer er fordelt på livskraftige fylkeslag i hele landet. EU sørger for at vi daglig har nok å jobbe med. Navnet vårt er Nei til EU, og som leder er målet mitt at vi skal være en sterk organisasjon som er i beredskap den dagen en ny debatt om EU-medlemskap kommer.

Med økt oppmerksomhet på EØS-avtalen, og også økt medlemstall i Nei til EU, er det all grunn til at vi vil få en bredere EU- og EØS-debatt enn på mange år. Det ser vi fram til - godt nytt år!

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

Gratulerer Reidun – ny leder i Ungdom mot EU

07. feb. 2019

Reidun Berntsen Heggen ble valgt som ny leder på Ungdom mot EUs landsmøte 3. februar. Allerede et par dager etterpå møttes lederne og generalsekretærene i Ungdom mot EU og Nei til EU til et nyttig og godt kontaktmøte.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.