Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø.
Flere meningsmålinger har den siste tiden vist lavere oppslutning om EØS-avtalen. Det er færre som støtter EØS-avtalen enn en ny handelsavtale, ifølge en måling fra Sentio for Nei til EU. Mange er usikre.
Behovet for mer kunnskap og debatt om EØS-avtalen og aktuelle alternativer er stort. Derfor har Nei til EU nylig utgitt rapporten «30 år med EØS-avtalen». Denne uken kommer rapporten fra det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget. Bakgrunnen for utvalget var Fellesforbundets landsmøtevedtak tilbake i 2019 som krevde en utredning av alternativer til EØS.
Ut fra mandatet vil utvalgets rapport ikke avklare hva som er det mest aktuelle alternativet til EØS, men kan gi kunnskap om Sveits og Storbritannias avtaler med EU, noe som vil være nyttig for den videre debatten.
Det vi vet er at dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU. I WTO-avtalen har både Norge og EU forpliktet seg til å arbeide for «substansiell reduksjon i toll og andre handelshindringer». WTO har dessuten et system for å løse eventuelle handelskonflikter. Siden Norge ikke er, og aldri har vært, del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som i dag. For fersk eller kjølt laks, som er den fisken Norge eksporterer mest av til EU, vil tollen være uforandret: 2 prosent.
Formålet med å erstatte EØS-avtalen med en ny avtale må være at den er mer jevnbyrdig. Det betyr at den nye avtalen ikke kan inneholde mekanismer som presser Norge til å innføre nytt regelverk fra EU. Avtalen må reforhandles, eller suppleres av egne tilleggsavtaler, hvis nye regler skal innarbeides. Det betyr også at Norge kan kreve motytelser fra EU om vi godtar nytt EU-regelverk.
Det meste av norsk tjenestehandel foregår naturlig nok med europeiske land, men nesten 60 prosent av tjenestene selges til land utenfor EU. Norge importerer mer tjenester fra EU enn vi eksporterer. Handelsavtalen av 1973 omfatter ikke tjenester. GATS-avtalen, tjenesteavtalen til WTO, har derimot regler for likebehandling også for tjenestehandelen. EUs nyere handelsavtaler omfatter normalt tjenester, og dette vil være naturlig også i en ny handelsavtale mellom Norge og EU. En viktig forskjell fra i dag er at en ny avtale kan forkaste EØS-avtalens krav om markedsliberalisering og anbud på offentlige tjenester, hvis det er et krav fra norsk side.
Hvert annet år skal EU og Norge gjennomgå handelen med landbruksvarer under artikkel 19 i EØS-avtalen. Det til tross for at EØS-avtalen ikke skulle omfatte landbruk. Gjennom slike forhandlingsrunder har Norge gitt store fordeler til EU. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig.
En ny handelsavtale med EU skal ikke gi frihandel eller krav om videre liberalisering av handel med landbruksvarer. Dette er viktig for nasjonal beredskap, og vil legge bedre til rette for økt norsk matproduksjon.
EØS-avtalen ble utvidet med en veterinæravtale, som gjorde at Norge måtte fjerne grensekontrollen av levende dyr, kjøtt, fisk og meieriprodukter fra andre EU/EØS-land. Dermed var matvarene prisgitt kontrollen i andre land, og vi kunne ikke sette importerte husdyr i karantene. En ny handelsavtale skal ikke kopiere veterinæravtalen. En gjeninnføring av veterinær grensekontroll gir muligheter for en styrket norsk standard for dyre-, og plantehelse – noe som vil ha stor betydning for folkehelsen.
En rekke regler fra EU er ikke tilpasset norske forhold, for eksempel avløpsdirektivet og fornybardirektivet. En ny avtale med EU skal ikke hindre utviklingen av nasjonale miljøkrav og klimaomstilling tilpasset lokale forhold.
Samarbeidet mellom Norge og EU om utdanning og forskning startet før EØS-avtalen ble inngått. Det er flere eksempler på at land utenfor EU/EØS deltar i EUs programsamarbeid. EU er opplagt interessert i Norges økonomiske bidrag, og det er naturlig at en ny avtale omfatter samarbeid om forskning, utdanning og kultur.
I dag kontrollerer overvåkingsorganet ESA i Brussel at Norge gjennomfører EØS-avtalen til punkt og prikke. Hvis Norge ikke retter seg, kan ESA fremme saken for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse. Det er også overført myndighet til flere EU-byråer som energibyrået ACER og EUs finanstilsyn, enten direkte eller via ESA.
En jevnbyrdig handelsavtale skal ikke omfatte selvstendige håndhevingsorganer. Dermed vil Norge bli fristilt fra ESA, EFTA-domstolen og EUs byråer. Tvister skal løses gjennom forhandlinger mellom Norge og EU. Dette kan organiseres i en felles komité med representanter fra Norge og EU for hver av sektorene i avtalen. Komiteen skal oppklare misforståelser og rette opp eventuelle feil i tolkning og praksis. Vedtak må kreve enighet. Det vil gi reell demokratisk kontroll og mindre avgivelse av suverenitet.
Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU)
