Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020.

Alternativet til EØS ligger foran oss 

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

Flere meningsmålinger har den siste tiden vist lavere oppslutning om EØS-avtalen. Det er færre som støtter EØS-avtalen enn en ny handelsavtale, ifølge en måling fra Sentio for Nei til EU. Mange er usikre. 

Behovet for mer kunnskap og debatt om EØS-avtalen og aktuelle alternativer er stort. Derfor har Nei til EU nylig utgitt rapporten «30 år med EØS-avtalen». Denne uken kommer rapporten fra det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget. Bakgrunnen for utvalget var Fellesforbundets landsmøtevedtak tilbake i 2019 som krevde en utredning av alternativer til EØS. 

Ut fra mandatet vil utvalgets rapport ikke avklare hva som er det mest aktuelle alternativet til EØS, men kan gi kunnskap om Sveits og Storbritannias avtaler med EU, noe som vil være nyttig for den videre debatten. 

Det vi vet er at dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU. I WTO-avtalen har både Norge og EU forpliktet seg til å arbeide for «substansiell reduksjon i toll og andre handelshindringer». WTO har dessuten et system for å løse eventuelle handelskonflikter. Siden Norge ikke er, og aldri har vært, del av EUs tollunion, blir tollkontrollene akkurat som i dag. For fersk eller kjølt laks, som er den fisken Norge eksporterer mest av til EU, vil tollen være uforandret: 2 prosent. 

Formålet med å erstatte EØS-avtalen med en ny avtale må være at den er mer jevnbyrdig. Det betyr at den nye avtalen ikke kan inneholde mekanismer som presser Norge til å innføre nytt regelverk fra EU. Avtalen må reforhandles, eller suppleres av egne tilleggsavtaler, hvis nye regler skal innarbeides. Det betyr også at Norge kan kreve motytelser fra EU om vi godtar nytt EU-regelverk. 

Det meste av norsk tjenestehandel foregår naturlig nok med europeiske land, men nesten 60 prosent av tjenestene selges til land utenfor EU. Norge importerer mer tjenester fra EU enn vi eksporterer. Handelsavtalen av 1973 omfatter ikke tjenester. GATS-avtalen, tjenesteavtalen til WTO, har derimot regler for likebehandling også for tjenestehandelen. EUs nyere handelsavtaler omfatter normalt tjenester, og dette vil være naturlig også i en ny handelsavtale mellom Norge og EU. En viktig forskjell fra i dag er at en ny avtale kan forkaste EØS-avtalens krav om markedsliberalisering og anbud på offentlige tjenester, hvis det er et krav fra norsk side. 

Hvert annet år skal EU og Norge gjennomgå handelen med landbruksvarer under artikkel 19 i EØS-avtalen. Det til tross for at EØS-avtalen ikke skulle omfatte landbruk. Gjennom slike forhandlingsrunder har Norge gitt store fordeler til EU. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. 

En ny handelsavtale med EU skal ikke gi frihandel eller krav om videre liberalisering av handel med landbruksvarer. Dette er viktig for nasjonal beredskap, og vil legge bedre til rette for økt norsk matproduksjon. 

EØS-avtalen ble utvidet med en veterinæravtale, som gjorde at Norge måtte fjerne grensekontrollen av levende dyr, kjøtt, fisk og meieriprodukter fra andre EU/EØS-land. Dermed var matvarene prisgitt kontrollen i andre land, og vi kunne ikke sette importerte husdyr i karantene. En ny handelsavtale skal ikke kopiere veterinæravtalen. En gjeninnføring av veterinær grensekontroll gir muligheter for en styrket norsk standard for dyre-, og plantehelse – noe som vil ha stor betydning for folkehelsen. 

En rekke regler fra EU er ikke tilpasset norske forhold, for eksempel avløpsdirektivet og fornybardirektivet. En ny avtale med EU skal ikke hindre utviklingen av nasjonale miljøkrav og klimaomstilling tilpasset lokale forhold. 

Samarbeidet mellom Norge og EU om utdanning og forskning startet før EØS-avtalen ble inngått. Det er flere eksempler på at land utenfor EU/EØS deltar i EUs programsamarbeid. EU er opplagt interessert i Norges økonomiske bidrag, og det er naturlig at en ny avtale omfatter samarbeid om forskning, utdanning og kultur. 

I dag kontrollerer overvåkingsorganet ESA i Brussel at Norge gjennomfører EØS-avtalen til punkt og prikke. Hvis Norge ikke retter seg, kan ESA fremme saken for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse. Det er også overført myndighet til flere EU-byråer som energibyrået ACER og EUs finanstilsyn, enten direkte eller via ESA. 

En jevnbyrdig handelsavtale skal ikke omfatte selvstendige håndhevingsorganer. Dermed vil Norge bli fristilt fra ESA, EFTA-domstolen og EUs byråer. Tvister skal løses gjennom forhandlinger mellom Norge og EU. Dette kan organiseres i en felles komité med representanter fra Norge og EU for hver av sektorene i avtalen. Komiteen skal oppklare misforståelser og rette opp eventuelle feil i tolkning og praksis. Vedtak må kreve enighet. Det vil gi reell demokratisk kontroll og mindre avgivelse av suverenitet. 

Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.