Jane Sætre, leder i Norsk Jernbaneforbund, innleder om jernbanepolitikk på styremøtet i Nei til EU i Fredrikstad.

En brei allianse må til for å stanse oppsplitting og EU-overstyring av norsk jernbane

– Jernbanereformen er besluttet uten faglig begrunnelse og økonomiske estimater, sier Jane Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

– Jernbanereformen er besluttet uten faglig begrunnelse og økonomiske estimater. Den er basert på fagre løfter, sa Jane B. Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund (NJF), da hun innledet på styremøtet i Nei til EU i Fredrikstad 19. januar 2018.

En samlet jernbane er vinneroppskriften.

Vi trenger nye tog, skinner, signalanlegg og flere avganger. LO, NJF og Norsk Lokomotivmannsforbund sier at en samlet jernbane er vinneroppskriften. Jernbanen er et system som fordrer sentral styring, samordning og langsiktighet. Der er forskninga entydig, understreket forbundslederen.

Aldri har det vært så stor tverrpolitisk enighet om å satse penger på jernbanen. Da er det et paradoks at oppsplittinga vil svekke både punktlighet og robusthet. Regjeringa vil la markedet ta over hele sektoren.

– Jernbane er et helhetlig system fra billettsalg til strømtilførsel og materiell. Hver for seg har dette ikke verdi. Den ene hånda må vite hva den andre gjør, sa Sæthre.

Sju pakker skal deles opp og være klare til 2020. Sørlandsbanen er først ut med anbudsfrist 1. mars 2018 og oppstart juni 2019. De andre følger i tur og orden. Jernbaneforbundet tror dette kan bli spikeren i kista for godstrafikken.

Pensjon ryker og sikkerhet trues

Samferdselsministeren har bedyret at ingen ansatte vil tape rettigheter, lønn eller pensjon. Det løftet er allerede brutt. Når NJF har måttet gå med på å erstatte ytelsespensjon fra SPK med en innskuddsordning, er det en direkte følge av oppsplittinga og av en EU-forordning (EU 2016/2337) som nekter staten å kompensere for tapt pensjon ved virksomhetsoverdragelse. Denne forordningen ble i all stillhet innført i norsk rett i mai 2017.

– Handlingsrommet for nasjonalstaten blir da mikroskopisk

Sæthre er også bekymret for hva jernbanepakka vil bety for sikkerheten. Særlig er hun bekymret for at EUs jernbanebyrå ERA vil kunne overstyre norsk jernbane.

 – Handlingsrommet for nasjonalstaten blir da mikroskopisk, mener Sæthre. – Hvis direktivene blir implementert, har man gitt fra seg handlingsfriheten.

Arbeiderpartiet på et sidespor

Arbeiderpartiet har makt og muskler til å stoppe det som skjer, men snakker helst om den blå regjeringas jernbanepolitikk og minst mulig om jernbanepakka fra EU. Men Ap er ekstremt vage, sa en lettere oppgitt Sæthre da hun fikk spørsmål om hvordan hun opplever Ap som mulig alliert i kampen mot jernbanepakka.

–  Jeg lurer på hvor lenge Ap skal diskutere dette uten egentlig å diskutere det. Kanskje er det fordi de føler en slags eiendomsrett til EØS-avtalen, undrer Sæthre. – Mitt inntrykk er at saken blir stadig mer pinlig for Ap-medlemmer som er EU-motstandere.

Når Ap er mot jernbanereformen og for EØS-avtalen, ville det være logisk at de demonstrerer at handlingsrommet kan brukes ved å stanse implementering av Jernbanepakke IV.

Det er ukjent når Stortinget skal behandle «pakka», men voteringa kan komme allerede før sommeren 2018. Norsk Jernbaneforbund håper på å mobilisere mange allierte i og utenfor fagbevegelsen for å stanse dette.

LO-kongressen har krevd at jernbanepakke IV ikke skal implementeres, med andre ord at Stortinget legger ned veto.

Stort bilde i toppen: Jane Sætre, leder i Norsk Jernbaneforbund, innleder om jernbanepolitikk på styremøtet i Nei til EU i Fredrikstad. (Nei til EU | Sindre Humberset)

reLATERT

Se alle arrangementer

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 6 Digitale trusler mot demokratiet

12. feb. 2024

EU ønsker å lage reguleringer som er i forkant av den hurtige digitale utviklingen, hvilket er fornuftig.

Uvisst om ESA godtar sentrallås for drosjene

08. jan. 2024

Samferdselsministeren vil innføre sentrallås for taxinæringa. Han har også klokelig funnet ut at det er på tide å tallfeste hva midlertidig busskabotasje skal bety.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

EU vil ha full kontroll over den digitale lommeboka di

09. nov. 2023

Bak lukkede dører har EU gjennomført såkalte trilogforhandlinger om et nytt verktøy som kan invadere nettleseren din. Den digitale lommeboka skal være gyldig i hele EU/EØS.

Masseovervåking setter demokratiet i fare

09. nov. 2023

Chat Control 2.0 kan bli det alvorligste inngrepet mot retten til privatliv og ytringsfrihet i Europa i nyere tid.

Drosjeutvalget balanserer på den gule veistripa

06. juli 2023

Ved å styre strengt etter den gule stripa håper Drosjeutvalget at de ikke blir overkjørt av ESA.

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Sjåfører i blindsonen

02. mai 2023

Transporten er på ville veier når de som vil drive seriøst, taper i konkurransen, og kontrollmyndighetene ikke henger med i svingene.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.