EU-modellen mot Oslomodellen

Johansen har stor tro på styrking av EUs «sosiale dimensjon», og vil gjøre norske bestemmelser for et seriøst arbeidsliv til en «europamodell». Det er ingen tvil om at det trengs en styrking av fagorganisering og arbeidstakerrettigheter i EUs indre marked, som er tungt preget av sosial dumping, løsarbeid og store forskjeller. 

Gjennom EØS-avtalen øker presset mot et anstendig og ryddig arbeidsliv også her til lands. Regjeringen Støre støter mot EØS-avtalen og avtalevokteren ESA når den skal forsøke å gjennomføre egne valgløfter, som reversering av taxireformen eller retten til å få jernbanen tilbake under helhetlig styring og uten tvang om konkurranseutsetting.

Norske seriøsitetsbestemmelser som Oslomodellen for et anstendig arbeidsliv, granskes nå av EØS-tilsynet ESA for brudd på EUs regler om offentlige innkjøp og fri konkurranse. ESA har blant annet reagert på krav som begrenser antallet underleverandører. Kravet gjør det vanskeligere for useriøse virksomheter.

Samtidig ser vi at dansk og svensk fagbevegelse er i harnisk mot minstelønnsdirektivet, som EU snart skal vedta, fordi det griper inn i den nordiske modellen. Svensk LOs kongress har kalt direktivet «et knyttneveslag rett i magen på den svenske modellen for kollektive forhandlinger». Når lov erstatter tariffavtaler, har skandinavisk fagbevegelse tapt.

Johansens ønske om et «sosialt» EU møter en virkelighet der EU har drevet fram et mer uordnet arbeidsliv for millioner av europeere, fri etablering og konkurranse har forrang og med lite gehør eller forståelse for den nordiske modellen.

EU er ikke som «alle andre politiske arenaer». Høyrepolitikken er traktatfestet. Et annet politisk flertall kan vedta sine direktiver og forordninger, men traktatene ligger fast med markedsliberalisme og kan bare endres med enstemmighet. Dette styrer EU-kommisjonens praksis, og reguleringer skal settes til side hvis de er i strid med traktat
ene. 

EØS-avtalen er ille nok, men EU-medlemskap er verre. Innenfor EØS har vi i det minste mulighet til å si nei til nye direktiver og forhandle med EU om nasjonale unntak. Den EU-debatten vi trenger i Norge handler ikke om medlemskap, men om et mer jevnbyrdig forhold til EU der vi handler og samarbeider uten å bli påtvunget politikk som blant annet baner vei for et løsarbeidersamfunn. 

Innlegget har i forkortet form stått på trykk i Aftenposten 5. april 2022. 

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)