Stortinget gir EU mer makt over norsk arbeidslivspolitikk

Stortinget har denne våren behandlet en sak der regjeringen ba om samtykke til å innføre den europeiske arbeidsmarkedsstyresmakt ELA i Norge gjennom EØS-avtalen. Nærmere bestemt innebærer dette en gjennomføring av EU-forordning 2019/1149 av 20. juni 2019 om innføring av en europeisk arbeidsmarkedsstyresmakt. Dette følger av en avgjørelse i EØS-komitéen i 2023 som slår fast at denne forordningen er EØS-relevant.

Lovforslaget ble vedtatt i Stortinget den 1. april med et knapt flertall. 57 av de 103 fremmøtte stortingsrepresentantene stemte for. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG stemte for, mens Sp, FrP, SV, Rødt, KrF og Pasientfokus stemte mot.

Hva er ELA?
ELA ble etablert i Bratislava i 2019, og byrået er en del av EUs såkalte sosiale pilar som ble vedtatt i 2017. Formålet med etableringen var å styrke samordningen i møte med problemene som følger av den frie flyten av arbeidskraft i EUs indre marked, der samordnede og felles inspeksjoner er det sentrale virkemiddelet. ELA skal også ha en meklerrolle mellom land som er uenige om lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidere og «mobil» arbeidskraft. Her ligger hensynet til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet på den ene siden, og hensynet til å understøtte en fri flyt av arbeidskraft i det indre markedet på den andre.

ELAs kompetanse og myndighet
ELA har per i dag ikke formell beslutningsmyndighet. Likevel er det viktig å understreke at ELA er en myndighet, og at den har en vidtfavnende meklingskompetanse som har en uklar rekkevidde. Forordningen sier lite om fremgangsmåter og ankemuligheter i sakene der ELA fungerer som mekler. Det som fremkommer av forordningen, er at medlemslandene er forpliktet til å rapportere tilbake til ELA om hvordan de skal følge opp et meklingsresultat innen tre måneder. Om Norge ikke vil følge meklingsresultatet, må det klages inn til EU-kommisjonen , som i ytterste konsekvens videre kan klage saken inn til EFTA-domstolen som en traktatsbrudssak.

På den måten kan ELAs meklingskompetanse virke inngripende på Norge. Dette gjelder også når det kommer til arbeidsmyndighetens rapporteringsplikt til kommisjonen, som er dyptgripende i den forstand at den skal rapportere inn all mistanke om brudd på EU-retten, selv når dette går utover ELAs egen kompetanse. Hvordan kommisjonen kan bruke denne informasjonen er uklart.

Problemer i horisonten
ELA skal evalueres hvert femte år. Denne evalueringen skal primært ta utgangspunkt i EU-byråets eksisterende virksomhet og mål, og skal dermed først og fremst gå inn på meklingsordningen. I forordningen eksisterer det imidlertid også muligheter for at ELAs mandat og virksomhetsområde kan utvides. Herunder åpnes det for at myndigheten kan omfatte sektorspesifikke behov, og inngå i synergier med andre EU-organer for å oppfylle målene i EUs politikk.

Siden ELA ble etablert i 2019, er en evaluering på trappene samtidig som ELA innføres i Norge. Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i sin stortingsproposisjon om ELA at evalueringen ikke må føre til et utvidet mandat som svekker selvstendigheten til partene i arbeidslivet. Departementet understreker også at resultatet ikke må føre til at det nasjonale handlingsrommet i arbeidslivspolitikken innskrenkes. Videre er departementet enig med LO i at ELA ikke må få som oppgave å følge opp vikarbyrådirektivet.

Når resultatet av evalueringen er klar, må en eventuell revidering av forordningen gjennom en ordinær lovgivningsprosess i EU. Deretter må Norge på nytt vurdere EØS-relevansen av den reviderte forordningen, før den eventuelt må godkjennes av Norge og de andre EFTA-landene i EØS-komiteen. Det må ligge til grunn at et slik nytt samtykke må behandles av Stortinget.

Sånn sett er det flere hindre i veien for at ELA kan få enda videre fullmakter i Norge i fremtiden. Likevel kan det se ut til at regjeringen undervurderer makta ELA allerede nå vil kunne få over norsk arbeidsliv. Som beskrevet ovenfor er fullmaktene til myndighetene både vide og uklare, og det er grunn til å bekymre seg for funksjonen ELA vil ha overfor kommisjonen når det gjelder å overvåke etterlevelsen av EU-regler.

Innlemmelsen av ELA-forordningen i norsk lov innebærer en betydelig flytting av makt til EU-nivået for Norge. Selv om Stortinget i fremtiden ikke må utvide fullmaktene til ELA, kan tilslutningen skape en presedens som vil utvide EUs makt over norsk arbeidsliv ytterligere. Det store mindretallet som stemte mot lovforslaget, viser at bekymringen over ELAs makt har slått rot også på øverste politiske nivå.

Stort bilde i toppen: Hentet fra EUs hjemmesider