Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.
Bakgrunnen og målet med EUs karbontoll/CBAM
På verdensmarkedet taper industrien i EU, spesielt overfor Kina og USA. Industriproduksjonen i EU har sunket hvert år siden 2022.
EU vil motvirke at industrien flyttes fra EU til land med lavere klimakrav, derfor innfører de en karbontoll. Målet er at import fra land med lavere avgifter på CO2 enn EU ikke skal utkonkurrere EUs industri.
Hva er EUs karbontoll
EUs karbontoll innebærer en avgift på import av jern og stål, aluminium, sement, kunstgjødsel, elektrisitet og hydrogen fra land med lavere CO2-avgift enn EU. Tollen skal tilsvare det industrien i EU og EØS-betaler for å slippe ut CO₂.
EUs karbontoll skal tre i kraft fra januar 2026.
Bedriftene låses til EUs marked
EUs karbontoll er ikke løsningen for bedrifter som eksporterer til land utenfor EUs marked.
Yara sier i sin høringsuttalelse om karbontollen: «CBAM-forslaget er ikke utformet for å løse konkurranseulempen de samme karbonkostnadene gir europeiske produkter for eksport ut av EU.» Klimakravene og prisnivået i EU vil bli så høyt at det blir umulig å konkurrere utenfor EU.
Dermed låser EUs karbontoll industrien til EUs marked og gjør det umulig å konkurrere på verdensmarkedet. EU avindustrialiseres i dag, og problemene vil forsterkes av karbontoll.
En av grunnene til avindustrialiseringen i EU er de høye strømprisene. Draghirapporten sier at europeiske bedrifter har strømpriser to til tre ganger høyere enn USA og en gasspris fire til fem ganger høyere enn USA. Volkswagen har nylig lagt ned tre fabrikker i Tyskland. De høye energiprisene gir avindustrialisering.
Norsk industri er ikke tjent med å låses til EUs marked
Til nå har industrien både i EU og Norge hatt gratiskvoter og sluppet unna EUs CO2-avgift som nå er på 1000 kr/tonn. Men med innføring av CBAM skal disse gratiskvotene fases ut fra 2026 til 2035. De fleste tror at også CO2-kompensasjonen vil falle bort.
Norsk kraftintensiv industri har mye av sitt marked utenfor EU. Her har de ikke store sjanser med EUs strømpris og stadig stigende kvotepris. Ingen av våre konkurrentland Kina, India, Brasil, Qatar og delstater i USA har latt markedet bestemme strømprisen.
Mellom 40 og 50 % av norsk eksport utenom olje og gass går til land utenfor EU. EU er et marked i stagnasjon. Veksten kommer andre steder. Å låse norske bedrifter til EU-markedet betyr trolig nedskalering i Norge og at investeringer flyttes ut av Norge. Dette vil dessuten føre til økte globale klimagassutslipp, da norsk industri produserer med strenge klimastandarder.
Norge trenger ikke å være med i EUs karbontoll
EUs karbontoll er ikke EØS-relevant.
Regjeringens notat sier: «Mekanismen omfatter ikke varer med opprinnelse i Island, Liechtenstein, Sveits og Norge. Det innebærer at handel mellom Norge og EU ikke vil underlegges bestemmelsene i forordningen, uavhengig av om CBAM innføres i Norge.» Dette betyr at regjeringen innfører EUs karbontoll helt frivillig. Norge hadde ikke fått toll på varer til EU dersom man forble utenfor CBAM.
Stort bilde i toppen: Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp. (Illustrasjon: Eivind Formoe / Nei til EU)
