Bror av Bolkestein

Snart tjue år etter at det ble vedtatt, står fortsatt tjenestedirektivet som det mest omstridte direktivet i EUs historie. Det skulle øke handelen med tjenester ved mest mulig fri konkurranse over landegrensene og begrensninger i de nasjonale kontrollmulighetene.

Et sentralt punkt i forslaget som EU-kommissæren for det indre marked, nederlenderen Frits Bolkestein, la frem i 2004 var opprinnelseslandprinsippet. Det innebærer at for et foretak som yter tjenester i andre EU-land, er det regelverket i det landet der foretaket er registrert som gjelder, og ikke reglene i det landet der jobben gjøres. Kontrollen med at regelverket følges er også lagt til det landet der foretaket er registrert. Dette ville gi foretak basert i land med lav lønn og svakere regler et konkurransefortrinn. Fagbevegelsen særlig i Vest-Europa fryktet lavere lønn, press på arbeidsvilkår og svekkelse av kollektive forhandlinger.

Direktivet ble karakterisert som et Frankenstein-forslag, der monsteret var angrepet på arbeidstagernes rettigheter. Etter hvert som debatten hardnet til, fikk det kallenavnet Bolkestein-direktivet.

Både fagbevegelse og forbrukerinteresser mobiliserte til store demonstrasjoner. Da direktivet ble vedtatt i 2006, var blant annet helsetjenester, posttjenester og kollektivtransport unntatt. Opprinnelseslandsprinsippet ble erstattet med et prinsipp om rett til å yte tjenester, men med vertslandets regler. Direktivet innebar likevel en kraftig liberalisering. Det ble derfor en opphetet debatt i Norge om innføringen i EØS-avtalen. Senterpartiet og SV tok dissens i regjering da direktivet ble godkjent av Stortinget i 2009.

Bolkestein døde i februar, men opprinnelseslandsprinsippet er tilbake i EU-kommisjonens regelverksutvikling. I det såkalte Kompasset for konkurranseevne har kommisjonen lagt frem tiltak for styrket innovasjon i næringslivet.

Innimellom kunstig intelligens, bioteknologi og romfart, finner vi også forslag til det som kalles et 28. regime som blant annet omfatter selskapsrett, konkursregulering, arbeidsliv og skatterett. Tanken er at foretak skal kunne forholde seg til bare ett enkelt sett med regler uansett hvor de investerer og opererer i det indre markedet.

Begrepet 28. regime henspiller på at dette er et alternativ til EUs 27 medlemsland, som foretak kan velge som regulering i stedet for landet der man yter tjenestene. Med andre ord et virtuelt opprinnelseslandsprinsipp.

Initiativet kommer som svar på Draghi-rapportens beskrivelse av et EU som sliter med svak vekst og sakker akterut i konkurransen med USA og Kina. Tanken om et slikt felles EU-regime finner vi også i Enrico Lettas rapport om fremtiden for det indre marked, skrevet på oppdrag fra statslederne i EUs råd. Letta beskriver dette som et langsiktig prosjekt. EU-kommisjonen tar sikte på å komme med sitt lovforslag mot slutten av året eller tidlig i 2026.

Formålet med det 28. regimet er å stimulere næringsutvikling og nyskapning fordi det særlig for oppstartsbedrifter er enklere å forholde seg til ett sett av regler enn 27 til dels ulike lovverk i EUs medlemsland. Selv om mye er harmonisert i det indre marked, er det fortsatt forskjeller både i regler og praksis. Hvis et foretak velger å «flytte» til det 28. regimet, er det disse reglene som skal gjelde i stedet for nasjonale regler.

Kommisjonen har lansert dette som en juridisk enhet for innovative selskaper, men det virker som innovativ i denne sammenhengen er nær sagt alle selskaper som vil tilby tjenester i flere land.

Europeisk fagbevegelse er kritisk til planene. Sekretær Oliver Roethig i UNI Europa, sammenslutningen av fagorganisasjoner for tjenestearbeidere, kommer med denne advarselen: «Akkurat som Bolkestein-direktivet, risikerer denne nye planen å bli et frikort for foretak til å omgå nasjonale tariffavtaler, fagforeningsrettigheter og sosial beskyttelse.» (EU Observer 19. mars.)

UNI Europa-sekretæren utdyper kritikken med et eksempel der noen jobber for en liten kjede med klesbutikker. «Du blir betalt i henhold til, la oss si, danske lønnsstandarder, din bedrift betaler danske skatter og den overholder alle danske regler», skriver Roethig, og fortsetter: «Tenk deg nå at de store selskapene plutselig kunne velge bort nasjonale arbeidsstandarder og i stedet betale «europeisk» (les: lavere) lønn. Urettferdig konkurranse vil forsterkes, og det samme vil presset på arbeidsgiveren din om å svekke arbeidsforholdene dine.»

EU-kommisjonen vil også inkludere skatt i det 28. regimet. Det viser hvor omfattende de tenker ordningen skal være, men går samtidig midt inn i tautrekkingen om myndighet mellom EU-nivået og medlemslandene. Hvis et foretak kan redusere sine skatter ved å velge denne modellen, vil det utfordre landenes skattepolitikk og inntekter. Det 28. regimet kan bli like omstridt som Bolkestein-direktivet.

Artikkelen er trykt i Klassekampen 29. mars 2025.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten «Orientering» i Klassekampen 29.03.25.