Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.
Leif Sande fra Retning EU mener at «EU har på ingen måte overstyrt faglige rettigheter» (Klassekampen 5. desember). Sande reagerer særlig på min kritikk av EUs minstelønnsdirektiv (23. november). Dermed tar han avstand fra fagbevegelsen i Norge, Danmark og Sverige, som er samstemte i sin motstand mot direktivet.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sagt det slik: «Å innføre minstelønnsdirektivet ville rokket ved partenes kontroll med lønnsdannelsen.» (Fri Fagbevegelse 26. oktober 2022.) Forgjengeren Hans-Christian Gabrielsen var ikke mindre tydelig: «Det vil ødelegge hele lønnsdannelsen og hele prinsippet om at arbeidslivets parter forhandler om lønn.» (Fri Fagbevegelse 30. januar 2020.)
Direktivet går så langt i å overstyre lønnsdannelsen at Danmark mener dette er noe EU egentlig ikke har kompetanse til å vedta, og har reist søksmål for EU-domstolen. Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.
Jeg vil anbefale Sande å lese Freddy Øvstegårds bok «Nei til EU – argumenter for en ny generasjon», som gjennom intervjuer med blant andre euro-LOs svenske visegeneralsekretær viser hvordan EU-retten har grepet inn i arbeidslivet. Både prosesser og maktforhold er endret, i strid med garantier gitt fra EU-kommisjonen før Sverige ble medlem.
Sande liker ikke mine påpekninger av mangler ved EUs klimapolitikk. Jeg omtalte Climate Action Tracker, som sier at EUs klimainnsats er «utilstrekkelig» i forhold til Parisavtalens mål. Vi kan også se på en annen rangering, Climate Change Performance Index, som siden 2005 har publisert årlige rapporter om land og regioners klimapolitikk. De fleste EU-landene har middels eller lav poengscore, men enkelte land som Danmark og Sverige kommer bedre ut. EU som helhet har middels vurdering. Både Norge og Storbritannia rangeres høyere enn EU.
Det er stor avstand mellom mål og realiteter i EUs klimapolitikk. EU er for eksempel milelangt unna målene for elbiler. Sande hevder at etter Norge er EU «en god nummer to». Det er ikke riktig. Tall fra Det internasjonale energibyrået, som omfatter rene elbiler og plug-in hybrid, viser at EU henger etter mange land. Andelen av elektriske biler i nybilsalget i 2023 var mye høyere i Kina (38 prosent) enn i EU (22 prosent). Sveits (30 prosent) og Storbritannia (24 prosent) var også foran EU. Ikke noe EU-land hadde en høyere andel enn Island (71 prosent). I Norge var denne andelen 93 prosent.
Jeg må vedkjenne meg én feil. Deltagelsen i EU-avstemningen i 1994 var ikke 88,6 prosent, som jeg skrev, den var 89 prosent. Det er altså enda flere som har fått rett.
Teksten ble trykt i Klassekampen 12. desember 2024 med overskriften «Svar til Sande».
Stort bilde i toppen: Arbeidshansker. (CC 0)
