Nordisk nei-møte i Oslo 12. juni 2022. Fra venstre Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige, Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark og Roy Pedersen fra Nei til EU i Norge.  

EU ut av Norden – for fredens skyld 

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

Våre politikere blir i økende grad tvunget til å velge mellom penger til opprustning eller penger til velferd. Hvis EU får bestemme, vet vi at den nordiske velferdsmodellen blir taperen. I verste fall også freden.  

I Norden har vi de siste månedene sett flere eksempler på at regjeringer overrumpler innbyggerne med helt andre vedtak og standpunkter enn hva velgerne ble forespeilet i valg. Begrunnelsen er hver gang den samme: En helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.  

I Sverige brukes argumentet for å søke medlemskap i NATO, i Danmark hørte vi samme argument for å integrere landet fullt ut i Unionens militære prosjekt ved å avskaffe forsvarsforbeholdet. Og i Norge snakkes det stadig høyere om å bruke EØS-avtalen som «mulig plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU» i lys av krigen i Ukraina. 

Det underforståtte budskap er at EU er en stabiliserende faktor for fred og sikkerhet.  

Det motsatte er tilfelle. I høyden sikrer EU fred og fordragelighet mellom medlemsstatene i unionen. I resten av Europa og globalt bidrar EU ikke til fred, men til økende spenning og høyere konfliktnivå. «EU må lære å bruke maktspråk», som unionens utenrikssjef Josep Borrell formulerer det. Det gjelder å sikre «våre europeiske verdier» på globalt plan. 

Disse «europeiske verdiene» blir særlig påtvunget det ressursrike Afrika, et kontinent fylt med mineraler EU trenger til sitt «grønne skifte», om det blir noe av, og olje og gass. Unionen planlegger tre nye militære operasjoner i uranrike Mali, Niger og Burkina Faso. Disse kommer i tillegg til dem som allerede pågår i Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Mosambik. Dette fortsetter den europeiske utnyttelsen av kontinentet som de gamle kolonialmaktene har drevet med. 

EU intensiverte sin opprustning lenge før Russlands innmarsj i Ukraina. Det europeiske forsvarsfondet (EDF), nye kampavdelinger, militærpakten PESCO og Det europeiske «fredsverktøyet» (EPF) er alt sammen ledd i planene for å realisere en militærunion innen 2025. Tyskland vil nå øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP og setter av nye 100 milliarder euro til opprustning. Dette betyr at de tyske forsvarsutgiftene aleine vil bli like store som Russlands. Bare USA og Kina vil ha større militære muskler enn EU som militærunion. 

En ny militær stormakt gjør ikke Norden og verden tryggere. EU er en garanti for flere utenlandsoperasjoner i fjerne strøk og et tilsvarende svekket territorialforsvar hjemme.  

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For fredens og velferdens skyld. 

Folkebevægelsen mod EU, Danmark v/ Susanna Dyre-Greensite 
Folkrörelsen Nej till EU, Sverige v/Per Hernmar 
Nei til EU, Norge v/ Roy Pedersen 

Stort bilde i toppen: Nordisk nei-møte i Oslo 12. juni 2022. Fra venstre Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige, Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark og Roy Pedersen fra Nei til EU i Norge.   (Foto: Heidi Larsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Økende motstand mot EU-medlemskap på Island

04. feb. 2026

Mens 36 prosent var imot og 44 prosent for et islandsk EU-medlemskap i mars 2025, viser en ny meningsmåling at nei-siden har styrket seg. Både ja- og nei-siden har nå støtte fra 42 prosent.

Mellom is og ild

02. feb. 2026

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Faktaark om sikkerhetspolitikk

19. jan. 2026

USAs utenrikspolitikk under Donald Trump har skapt usikkerhet om NATO, og i Norge tar enkelte til orde for et EU-medlemskap i lys av den nye situasjonen. Hvorfor er ikke et EU-medlemskap svaret? Og hvorfor står Norge fortsatt trygt utenfor EU?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

EU vil bygge en boligpolitikk

07. jan. 2026

EU-kommisjonen har erklært boligkrise i europeiske storbyer, og skal komme med en boligpolitisk plan. Har EU virkemidlene til å skape et mer inkluderende boligmarked?

Hva er statusen for EUs forsvarspolitiske offensiv?

15. des. 2025

EU har vedtatt sin mest ambisiøse forsvarsplan noensinne. Det gjenstår å se om unionen vil kunne skjære gjennom egne motsetninger i gjennomføringen av den.

Nei til EU podkast: Hva skjer på Island?

05. des. 2025

Regjeringen på Island har varslet en folkeavstemning om EU-søknad før utgangen av 2027. Hva er status for EU-spørsmålet på Island i dag, og hvorfor er det så viktig for mange islendinger?

Tilbake til originaloppskriften

18. nov. 2025

EU går i gang med å renske bort flest mulig regler som står i veien for konsernaktørenes profitt.

EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040 

10. nov. 2025

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.  

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

Tre EU-scenarier

27. okt. 2025

En nyliberal, en sosial-merkantilistisk og en ubarmhjertig vurdering av framtida for EU.