Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden.
Våre politikere blir i økende grad tvunget til å velge mellom penger til opprustning eller penger til velferd. Hvis EU får bestemme, vet vi at den nordiske velferdsmodellen blir taperen. I verste fall også freden.
I Norden har vi de siste månedene sett flere eksempler på at regjeringer overrumpler innbyggerne med helt andre vedtak og standpunkter enn hva velgerne ble forespeilet i valg. Begrunnelsen er hver gang den samme: En helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.
I Sverige brukes argumentet for å søke medlemskap i NATO, i Danmark hørte vi samme argument for å integrere landet fullt ut i Unionens militære prosjekt ved å avskaffe forsvarsforbeholdet. Og i Norge snakkes det stadig høyere om å bruke EØS-avtalen som «mulig plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU» i lys av krigen i Ukraina.
Det underforståtte budskap er at EU er en stabiliserende faktor for fred og sikkerhet.
Det motsatte er tilfelle. I høyden sikrer EU fred og fordragelighet mellom medlemsstatene i unionen. I resten av Europa og globalt bidrar EU ikke til fred, men til økende spenning og høyere konfliktnivå. «EU må lære å bruke maktspråk», som unionens utenrikssjef Josep Borrell formulerer det. Det gjelder å sikre «våre europeiske verdier» på globalt plan.
Disse «europeiske verdiene» blir særlig påtvunget det ressursrike Afrika, et kontinent fylt med mineraler EU trenger til sitt «grønne skifte», om det blir noe av, og olje og gass. Unionen planlegger tre nye militære operasjoner i uranrike Mali, Niger og Burkina Faso. Disse kommer i tillegg til dem som allerede pågår i Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Mosambik. Dette fortsetter den europeiske utnyttelsen av kontinentet som de gamle kolonialmaktene har drevet med.
EU intensiverte sin opprustning lenge før Russlands innmarsj i Ukraina. Det europeiske forsvarsfondet (EDF), nye kampavdelinger, militærpakten PESCO og Det europeiske «fredsverktøyet» (EPF) er alt sammen ledd i planene for å realisere en militærunion innen 2025. Tyskland vil nå øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP og setter av nye 100 milliarder euro til opprustning. Dette betyr at de tyske forsvarsutgiftene aleine vil bli like store som Russlands. Bare USA og Kina vil ha større militære muskler enn EU som militærunion.
En ny militær stormakt gjør ikke Norden og verden tryggere. EU er en garanti for flere utenlandsoperasjoner i fjerne strøk og et tilsvarende svekket territorialforsvar hjemme.
Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For fredens og velferdens skyld.
Folkebevægelsen mod EU, Danmark v/ Susanna Dyre-Greensite
Folkrörelsen Nej till EU, Sverige v/Per Hernmar
Nei til EU, Norge v/ Roy Pedersen
Stort bilde i toppen: Nordisk nei-møte i Oslo 12. juni 2022. Fra venstre Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige, Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark og Roy Pedersen fra Nei til EU i Norge. (Foto: Heidi Larsen)
