Nordisk nei-møte i Oslo 12. juni 2022. Fra venstre Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige, Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark og Roy Pedersen fra Nei til EU i Norge.  

EU ut av Norden – for fredens skyld 

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

Våre politikere blir i økende grad tvunget til å velge mellom penger til opprustning eller penger til velferd. Hvis EU får bestemme, vet vi at den nordiske velferdsmodellen blir taperen. I verste fall også freden.  

I Norden har vi de siste månedene sett flere eksempler på at regjeringer overrumpler innbyggerne med helt andre vedtak og standpunkter enn hva velgerne ble forespeilet i valg. Begrunnelsen er hver gang den samme: En helt ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.  

I Sverige brukes argumentet for å søke medlemskap i NATO, i Danmark hørte vi samme argument for å integrere landet fullt ut i Unionens militære prosjekt ved å avskaffe forsvarsforbeholdet. Og i Norge snakkes det stadig høyere om å bruke EØS-avtalen som «mulig plattform for utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid med EU» i lys av krigen i Ukraina. 

Det underforståtte budskap er at EU er en stabiliserende faktor for fred og sikkerhet.  

Det motsatte er tilfelle. I høyden sikrer EU fred og fordragelighet mellom medlemsstatene i unionen. I resten av Europa og globalt bidrar EU ikke til fred, men til økende spenning og høyere konfliktnivå. «EU må lære å bruke maktspråk», som unionens utenrikssjef Josep Borrell formulerer det. Det gjelder å sikre «våre europeiske verdier» på globalt plan. 

Disse «europeiske verdiene» blir særlig påtvunget det ressursrike Afrika, et kontinent fylt med mineraler EU trenger til sitt «grønne skifte», om det blir noe av, og olje og gass. Unionen planlegger tre nye militære operasjoner i uranrike Mali, Niger og Burkina Faso. Disse kommer i tillegg til dem som allerede pågår i Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Mosambik. Dette fortsetter den europeiske utnyttelsen av kontinentet som de gamle kolonialmaktene har drevet med. 

EU intensiverte sin opprustning lenge før Russlands innmarsj i Ukraina. Det europeiske forsvarsfondet (EDF), nye kampavdelinger, militærpakten PESCO og Det europeiske «fredsverktøyet» (EPF) er alt sammen ledd i planene for å realisere en militærunion innen 2025. Tyskland vil nå øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP og setter av nye 100 milliarder euro til opprustning. Dette betyr at de tyske forsvarsutgiftene aleine vil bli like store som Russlands. Bare USA og Kina vil ha større militære muskler enn EU som militærunion. 

En ny militær stormakt gjør ikke Norden og verden tryggere. EU er en garanti for flere utenlandsoperasjoner i fjerne strøk og et tilsvarende svekket territorialforsvar hjemme.  

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For fredens og velferdens skyld. 

Folkebevægelsen mod EU, Danmark v/ Susanna Dyre-Greensite 
Folkrörelsen Nej till EU, Sverige v/Per Hernmar 
Nei til EU, Norge v/ Roy Pedersen 

Stort bilde i toppen: Nordisk nei-møte i Oslo 12. juni 2022. Fra venstre Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige, Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark og Roy Pedersen fra Nei til EU i Norge.   (Foto: Heidi Larsen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vi er nok utafor EU i 2054 også

19. nov. 2024

Ja-sida er desperate med sitt revansjeprosjekt: Norge inn i EU. Men velgerne lar seg verken lokke eller true.

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.