Roser på skinnegangen.

Feil fra Hareide om jernbanesikkerhet

Statens jernbanetilsyn har «første ord» når det oppstår en akutt sikkerhetsrisiko, men langt ifra siste.

I et innlegg i Klassekampen 3. juni forsvarer samferdselsminister Knut Arild Hareide sitt lovforslag om å innføre EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Det faktum at lovproposisjonen omgår så vel Grunnlovens bestemmelser som EØS-avtalens forutsetninger, skal vi la ligge her. Det er et godt tegn at Stortinget har fått så store betenkeligheter at behandlingen er utsatt til oktober.

Vi vil imidlertid påpeke regelrett feilinformasjon i Hareides innlegg. Her blir det insistert på at «Statens jernbanetilsyn kommer likevel fortsatt til å ha det siste ordet om sikkerheten. Dersom tilsynet mener at et togselskap ikke kan kjøre tog på en tilstrekkelig sikker måte i Norge, har det myndighet til å stoppe kjøring av tog – uavhengig av om ERA [dvs. EUs jernbanebyrå] har utstedt et sikkerhetssertifikat eller en kjøretøytillatelse».

Dette er i beste fall en halvsannhet. Statens jernbanetilsyn har anledning til å stoppe tog og materiell som en midlertidig nødforanstaltning. Innen tre måneder må Jernbanetilsynet pent anmode EUs jernbanebyrå ERA om å trekke tilbake sikkerhetssertifikatet. Dersom EU-byrået og det norske Jernbanetilsynet ikke kommer til enighet, går saken videre til klagenemnd og eventuell voldgift. Aller siste ankeinstans er EU-domstolen. 

Derfor kan man gjerne si at Statens jernbanetilsyn har «første ord» når det oppstår en akutt sikkerhetsrisiko, men langt ifra siste. Et kjøreforbud fra Jernbanetilsynet vil i alle tilfelle være midlertidig uten medhold fra EUs jernbanebyrå og det kan etter fastsatte prosedyrer overprøves av nasjonale domstoler, ERA og ERAs klageorgan samt av EU-domstolen i Luxembourg.

Alt dette framgår tydelig av ERA-forordningen, Samtrafikkdirektivet og Sikkerhetsdirektivet som Hareide vil gjøre til norsk lov. 

Faktum er at Statens jernbanetilsyn i dag har «siste ord» når det gjelder sikkerheten på norsk jernbane. Dette vil ikke lenger være tilfelle dersom regjeringen lykkes i sitt forsett om å melde jernbanen inn i EU.

I kampen om EUs fjerde jernbanepakke er siste ord ikke sagt. 

Avisa Klassekampen fant ikke plass til dette innlegget.

Stort bilde i toppen: Roser på skinnegangen. (CC Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 6 Digitale trusler mot demokratiet

12. feb. 2024

EU ønsker å lage reguleringer som er i forkant av den hurtige digitale utviklingen, hvilket er fornuftig.

Uvisst om ESA godtar sentrallås for drosjene

08. jan. 2024

Samferdselsministeren vil innføre sentrallås for taxinæringa. Han har også klokelig funnet ut at det er på tide å tallfeste hva midlertidig busskabotasje skal bety.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

EU vil ha full kontroll over den digitale lommeboka di

09. nov. 2023

Bak lukkede dører har EU gjennomført såkalte trilogforhandlinger om et nytt verktøy som kan invadere nettleseren din. Den digitale lommeboka skal være gyldig i hele EU/EØS.

Masseovervåking setter demokratiet i fare

09. nov. 2023

Chat Control 2.0 kan bli det alvorligste inngrepet mot retten til privatliv og ytringsfrihet i Europa i nyere tid.

Drosjeutvalget balanserer på den gule veistripa

06. juli 2023

Ved å styre strengt etter den gule stripa håper Drosjeutvalget at de ikke blir overkjørt av ESA.

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Sjåfører i blindsonen

02. mai 2023

Transporten er på ville veier når de som vil drive seriøst, taper i konkurransen, og kontrollmyndighetene ikke henger med i svingene.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale»