Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.
En uke før selve jubileumsdagen 25. september, markerte Nord Trøndelag Nei til EU folkets første nei i 1972 med et festmøte på Sund folkehøgskole på Inderøy. Mange ville være med på feiringen, og rundt 80 personer fylte salen der bordene var dekket til kake, kultur og politikk. Flere av de frammøtte denne lørdagen hadde selv minner fra folkeavstemningen i 1972, men det var også mange som ikke hadde deltatt i folkeavstemningene selv.
Rektor Per Kristian Dotterud, som tidligere har vært generalsekretær i Nei til EU, ønsket velkommen. Deretter innledet utredningsleder i Nei til EU Morten Harper om EU-kampens historie. Harper var nestleder i Ungdom mot EU i 1994, men påpekte at han ble født året etter 1972 slik at han ikke kunne dele egne erfaringer fra den første folkeavstemningen. Derimot viste han bilder fra begge folkeavstemningene og oppsummerte nei-sidens store arbeid og brede mobilisering.
Kultur har alltid vært en viktig del av EU-kampen. En kvartett elever fra jazzlinjen på Sund folkehøgskole imponerte forsamlingen med sine feiende toner.
Deretter var scenen satt for et sprudlende satirisk teater med studenter fra skuespillerlinjen ved Nord universitet på Verdal. Det frodige og freidige stykket om strømpriskrisen er skrevet av Anders Hals, som er styremedlem i Nord Trøndelag Nei til EU (og lærer ved Sund folkehøgskole).
I stykkets manus, som har tittelen «Strøm og kabel, krig og natur. Eller om å få vridd det til» står det innledningsvis:
Rundt 1900 begynner Norge å bygge ut vannkraft. Hva mener vi med Norge? Jo, vi mener fellesskapet, nasjonen Norge, om du vil. Politikerne er våkne og sørger tidlig for at fellesskapet skal ha inntektene fra og tilgangen på elektrisiteten. Ulikt det som skjer i et typisk u-land. Utlendinger med penger i skreppa har allerede forsøkt seg, men blitt nektet å kjøpe opp fallrettighetene -fossene-. Så Stortinget oppretter et statlig selskap for koordineringen av utbyggingen, samt innretningen Hjemfallsretten (…)
Så kommer loven om varig verna vassdrag på 90-tallet.
Det roer seg tilsynelatende, og Norge er stadig eneste land i verden med nok fornybar elektrisk kraft som ikke er generert med atomkraft eller kull eller olje/gass. Vårherre og vestaværet sørger for å fylle magasinene. Ingen synes dette er urettferdig. Heller ikke tyskerne eller britene. Det er bare sånn det er.
Fortelleren gir plass til skuespillerne (Ap og høyrepartiene ordner i det skjulte):
Livet går som vanlig, og Arbeiderpartiet har vedtatt EU-rett (...) Nå går de inn for ACER. Hva er ACER? ACER er «EUs energipakke 3» som går ut på at EU-organet som har et navn skal koordinere bruken av, distribusjonen og salget av energi i EU og EØS. Hva er EØS? EØS består av EUs 27 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Norge, Island og Liechtenstein. Sveits, som er et EFTA-land er ikke med i EØS.… de er sikkert for lure til det. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Mdg og Arbeiderpartiet, derimot, går alle inn for ACER. (Mdg? Og Ap? -Jada.) Bare Kristelig Folkeparti, SV, Sp og Rødt er imot.
- Mer om EU-kampens historie: kjøp Dag Seierstads flotte bok Folket sa nei
Stort bilde i toppen: Elever ved jazzlinjen på Sund folkehøgskole spiller under Nord Trøndelag Nei til EUs 50-årsjubileum for folkeavstemningen i 1972.
