Elever ved jazzlinjen på Sund folkehøgskole spiller under Nord Trøndelag Nei til EUs 50-årsjubileum for folkeavstemningen i 1972.

Feiret folkets nei med teater og jazz

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

En uke før selve jubileumsdagen 25. september, markerte Nord Trøndelag Nei til EU folkets første nei i 1972 med et festmøte på Sund folkehøgskole på Inderøy. Mange ville være med på feiringen, og rundt 80 personer fylte salen der bordene var dekket til kake, kultur og politikk. Flere av de frammøtte denne lørdagen hadde selv minner fra folkeavstemningen i 1972, men det var også mange som ikke hadde deltatt i folkeavstemningene selv.

Rektor Per Kristian Dotterud, som tidligere har vært generalsekretær i Nei til EU, ønsket velkommen. Deretter innledet utredningsleder i Nei til EU Morten Harper om EU-kampens historie. Harper var nestleder i Ungdom mot EU i 1994, men påpekte at han ble født året etter 1972 slik at han ikke kunne dele egne erfaringer fra den første folkeavstemningen. Derimot viste han bilder fra begge folkeavstemningene og oppsummerte nei-sidens store arbeid og brede mobilisering.  

Kultur har alltid vært en viktig del av EU-kampen. En kvartett elever fra jazzlinjen på Sund folkehøgskole imponerte forsamlingen med sine feiende toner.

Inderøy50årTeaterA
Studenter fra skuespillerlinjen ved Nord universitet framfører satirisk teater om strømpriskrisen.

Deretter var scenen satt for et sprudlende satirisk teater med studenter fra skuespillerlinjen ved Nord universitet på Verdal. Det frodige og freidige stykket om strømpriskrisen er skrevet av Anders Hals, som er styremedlem i Nord Trøndelag Nei til EU (og lærer ved Sund folkehøgskole).

I stykkets manus, som har tittelen «Strøm og kabel, krig og natur. Eller om å få vridd det til» står det innledningsvis:

Rundt 1900 begynner Norge å bygge ut vannkraft. Hva mener vi med Norge? Jo, vi mener fellesskapet, nasjonen Norge, om du vil. Politikerne er våkne og sørger tidlig for at fellesskapet skal ha inntektene fra og tilgangen på elektrisiteten. Ulikt det som skjer i et typisk u-land. Utlendinger med penger i skreppa har allerede forsøkt seg, men blitt nektet å kjøpe opp fallrettighetene -fossene-.  Så Stortinget oppretter et statlig selskap for koordineringen av utbyggingen, samt innretningen Hjemfallsretten (…)

Så kommer loven om varig verna vassdrag på 90-tallet.

Det roer seg tilsynelatende, og Norge er stadig eneste land i verden med nok fornybar elektrisk kraft som ikke er generert med atomkraft eller kull eller olje/gass. Vårherre og vestaværet sørger for å fylle magasinene. Ingen synes dette er urettferdig. Heller ikke tyskerne eller britene. Det er bare sånn det er.

Fortelleren gir plass til skuespillerne (Ap og høyrepartiene ordner i det skjulte):

Livet går som vanlig, og Arbeiderpartiet har vedtatt EU-rett (...) Nå går de inn for ACER. Hva er ACER? ACER er «EUs energipakke 3» som går ut på at EU-organet som har et navn skal koordinere bruken av, distribusjonen og salget av energi i EU og EØS. Hva er EØS? EØS består av EUs 27 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Norge, Island og Liechtenstein. Sveits, som er et EFTA-land er ikke med i EØS.… de er sikkert for lure til det. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Mdg og Arbeiderpartiet, derimot, går alle inn for ACER. (Mdg? Og Ap? -Jada.) Bare Kristelig Folkeparti, SV, Sp og Rødt er imot.

Inderøy50årMaritAndersMorten
Festmøtearrangørene Marit Fosså og Anders Hals fra styret i Nord Trøndelag Nei til EU, sammen med innleder Morten Harper (t.h.).

 

Stort bilde i toppen: Elever ved jazzlinjen på Sund folkehøgskole spiller under Nord Trøndelag Nei til EUs 50-årsjubileum for folkeavstemningen i 1972.

reLATERT

Se alle arrangementer

Orientering 1-2023

31. jan. 2023

Orientering, medlemsblad for Rogaland Nei til EU, nr. 1/2023

Forslag om å grunnlovsfeste egen valuta

11. jan. 2023

Stortinget behandler denne uken et forslag om å grunnlovsfeste at Norge skal ha en egen pengeenhet. I EU er det traktatfestet at euroen er felles valuta.

EU-kampen i går og i dag

02. des. 2022

Slagordet vårt, «Folkestyre, solidaritet og miljø», har forblitt det samme siden Nei til EU ble opprettet. Og det er et godt slagord. Fordi selv om vi er mot EU er det jo mye vi er for.

Verden er større enn EU

13. nov. 2022

Nei til norsk EU-medlemskap er et ja til et selvstendig og solidarisk Norge i verdenssamfunnet.

Einar Frogner valgt til ny leder i Nei til EU

13. nov. 2022

Den tidligere nestlederen ble valgt til ny leder med stående applaus. Einar Frogner er fra Hamar og har bakgrunn fra Norges Bondelag

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

300 nye medlemmer til Nei til EU de siste dagene.

08. nov. 2022

Mens ankesaken i ACER-saken har vært til behandling i Borgarting lagmannsrett, har Nei til EU hatt en formidabel medlemstilstrømning.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

Nei til EUs landsmøte: Einar Frogner innstilt som ny leder  

03. nov. 2022

Media inviteres til Nei til EUs landsmøte, som starter fredag 11. november 2022 kl. 15.00 og varer til søndag 13. november kl. 13.30. Landsmøtet blir holdt på Scandic Oslo Airport. 

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Einar Frogner foreslått som ny leder for Nei til EU, som forynger deler av ledelsen

27. okt. 2022

Nåværende nestleder Einar Frogner, med bakgrunn fra Norges Bondelag, er foreslått av en enstemmig valgkomite som ny leder av Nei til EU.