Elever ved jazzlinjen på Sund folkehøgskole spiller under Nord Trøndelag Nei til EUs 50-årsjubileum for folkeavstemningen i 1972.

Feiret folkets nei med teater og jazz

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

En uke før selve jubileumsdagen 25. september, markerte Nord Trøndelag Nei til EU folkets første nei i 1972 med et festmøte på Sund folkehøgskole på Inderøy. Mange ville være med på feiringen, og rundt 80 personer fylte salen der bordene var dekket til kake, kultur og politikk. Flere av de frammøtte denne lørdagen hadde selv minner fra folkeavstemningen i 1972, men det var også mange som ikke hadde deltatt i folkeavstemningene selv.

Rektor Per Kristian Dotterud, som tidligere har vært generalsekretær i Nei til EU, ønsket velkommen. Deretter innledet utredningsleder i Nei til EU Morten Harper om EU-kampens historie. Harper var nestleder i Ungdom mot EU i 1994, men påpekte at han ble født året etter 1972 slik at han ikke kunne dele egne erfaringer fra den første folkeavstemningen. Derimot viste han bilder fra begge folkeavstemningene og oppsummerte nei-sidens store arbeid og brede mobilisering.  

Kultur har alltid vært en viktig del av EU-kampen. En kvartett elever fra jazzlinjen på Sund folkehøgskole imponerte forsamlingen med sine feiende toner.

Inderøy50årTeaterA
Studenter fra skuespillerlinjen ved Nord universitet framfører satirisk teater om strømpriskrisen.

Deretter var scenen satt for et sprudlende satirisk teater med studenter fra skuespillerlinjen ved Nord universitet på Verdal. Det frodige og freidige stykket om strømpriskrisen er skrevet av Anders Hals, som er styremedlem i Nord Trøndelag Nei til EU (og lærer ved Sund folkehøgskole).

I stykkets manus, som har tittelen «Strøm og kabel, krig og natur. Eller om å få vridd det til» står det innledningsvis:

Rundt 1900 begynner Norge å bygge ut vannkraft. Hva mener vi med Norge? Jo, vi mener fellesskapet, nasjonen Norge, om du vil. Politikerne er våkne og sørger tidlig for at fellesskapet skal ha inntektene fra og tilgangen på elektrisiteten. Ulikt det som skjer i et typisk u-land. Utlendinger med penger i skreppa har allerede forsøkt seg, men blitt nektet å kjøpe opp fallrettighetene -fossene-.  Så Stortinget oppretter et statlig selskap for koordineringen av utbyggingen, samt innretningen Hjemfallsretten (…)

Så kommer loven om varig verna vassdrag på 90-tallet.

Det roer seg tilsynelatende, og Norge er stadig eneste land i verden med nok fornybar elektrisk kraft som ikke er generert med atomkraft eller kull eller olje/gass. Vårherre og vestaværet sørger for å fylle magasinene. Ingen synes dette er urettferdig. Heller ikke tyskerne eller britene. Det er bare sånn det er.

Fortelleren gir plass til skuespillerne (Ap og høyrepartiene ordner i det skjulte):

Livet går som vanlig, og Arbeiderpartiet har vedtatt EU-rett (...) Nå går de inn for ACER. Hva er ACER? ACER er «EUs energipakke 3» som går ut på at EU-organet som har et navn skal koordinere bruken av, distribusjonen og salget av energi i EU og EØS. Hva er EØS? EØS består av EUs 27 medlemsland og de tre Efta-statene (European Free Trade Association), Norge, Island og Liechtenstein. Sveits, som er et EFTA-land er ikke med i EØS.… de er sikkert for lure til det. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Mdg og Arbeiderpartiet, derimot, går alle inn for ACER. (Mdg? Og Ap? -Jada.) Bare Kristelig Folkeparti, SV, Sp og Rødt er imot.

Inderøy50årMaritAndersMorten
Festmøtearrangørene Marit Fosså og Anders Hals fra styret i Nord Trøndelag Nei til EU, sammen med innleder Morten Harper (t.h.).

 

Stort bilde i toppen: Elever ved jazzlinjen på Sund folkehøgskole spiller under Nord Trøndelag Nei til EUs 50-årsjubileum for folkeavstemningen i 1972.

reLATERT

Se alle arrangementer

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Medlems- og organisasjonsrådgiver (100 %) 

07. sep. 2022

Nei til EU søker engasjert organisasjonsrådgiver med ansvar for medlemsregister og vervetiltak i 100 % stilling. 

Folket sa nei!

01. sep. 2022

- Den engasjerte som har opplevd den politiske kampen mot EEC/EF/EU har ikke levd forgjeves, skriver Roy Pedersen i anledning 50-årsjubileet for Norges første nei til EU 25. september.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Oddvar Skre til minne

05. juli 2022

Me har ikkje berre mista eit verdfullt medlem i fylkesstyret, me kjenner alle på at me og har mista ein god ven, ein god samtalepart. Me vil takka Oddvar for ein formidabel innsats i Hordaland Nei til EU, og me kjenner på sorg og sakn.

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

30. juni 2022

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?