Folkets nei på Stortinget

Landbruk, sikkerhet og strøm er noen viktige EU-relaterte saker på Stortinget. Vi har fått mulighet til å bli bedre kjent med to av kvinnene som sitter på tinget for nei-partiene Senterpartiet og Rødt, Marit Knutsdatter Strand og Sofie Marhaug, for å høre hvor de har fått sin motstand mot EU fra og hvilke saker de er opptatt av.

Ble tidlig EU-motstander

Nasjonal sikkerhet og EU har blitt viktige saker for Marit Knutsdatter Strand, politikeren fra Øystre Slidre i Innlandet, som nå er inne i sin andre periode på Stortinget på vegne av Senterpartiet i Oppland.

Hennes politiske karriere startet i ungdomstiden, da hun ble med i Senterungdommen i Valdres. På den tiden var Marit opptatt av klima og hun ønsket at skolene skulle bli bedre, noe hun fortsetter å jobbe for den dag i dag i utdannings- og forskningskomiteen.

Da Strand bestemte seg for å bli aktiv i politikken var det viktig for henne å ta et informert valg. Etter å ha lest samtlige partiprogram gikk hun for det som falt hennes hjerte nærest. Senterpartiet ble det naturlige valget.

– Jeg kjente meg igjen i EU-kritikken i Senterpartiet. Vi må ikke flytte makta fra Norge til EU og vi må begrense EUs innflytelse i Norge.

Selv husker hun ikke mye fra nei-kampen i 1994, da hun som toåring var hos en barnepasser mens foreldrene hennes demonstrerte mot EU. Men Marit fikk EU-motstanden tidlig inn med morsmelka ettersom hun vokste opp med en mor som var aktiv i Senterpartiet og en far som var aktiv i Bondelaget. En sak foreldrene var opptatte av, som hun selv har tatt videre i sitt eget politiske virke er viktigheten av et levende landbruk i Norge.

– Landbruket er en sentral næring for Norge som vi må verne om. Ikke bare har landbruket et viktig klimaperspektiv ettersom det sikrer kortreist mat som gir lavere klimaavtrykk, det sørger også for arbeidsplasser og er avgjørende for norsk matsikkerhet. Dette er viktige goder landbruket gir som vi må ivareta.

– Vi har sagt at vi må avvente EUs bestemmelse og regelverk, men vi kan utvikle vår egen lovgivning og tiltak om vi vil.

Nei til passivitet

En annen sak som hun er opptatt av i disse dager er en kommende lovgivning fra EU, Digital Services Act. Lovgivningen har som mål å skape tryggere digitalt rom, der rettighetene av alle brukere er beskyttet. Denne lovgivningen vil være viktig for blant annet utdanningsinstitusjoner. Strand trekker frem dette kommende regelverket, fordi hun mener politikerne i dag er for passive overfor EU.

– Vi har sagt at vi må avvente EUs bestemmelse og regelverk, men vi kan utvikle vår egen lovgivning og tiltak om vi vil. Digitalisering og tryggere plass for alle i et digitalt rom er viktig opp mot skolen og andre institusjoner. Her kan vi ikke være passive.

Strand mener en sterk nei-side er viktig i Norge for å verne om nasjonalstaten og sikre at politikken som vedtas i Norge er på våre premisser.

– Som en bred nei-side må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk. Vi må ikke minst sikre oss fra vedtak som er skadelige over tid, og huske de andre mulighetene vi har til samarbeid utenfor EU. Samarbeid er viktig, men det trenger ikke utelukkende skje med EU og på EUs premisser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tydelig stemme

Fra en ung alder var Sofie Marhaug opptatt av rettferdighet, og ble dratt inn i politikken i Rød Ungdom fordi hun brydde seg om solidaritet. EU som solidaritetsprosjekt har hun derimot aldri trodd på, noe hun mener understrekes gjennom blant annet beskyttelse av EUs grenser.

Marhaugs første møte med Nei til EU var på et vårseminar i 2007, og etter det da hun sammen med Rød Ungdom tok kampen mot tjenestedirektivet. Hennes nei-argumentasjon har siden den gang bare blitt sterkere. I dag er Marhaug andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, og er en tydelig stemme i strømdebatten, og er klar på hva hun mener er årsaken til de dyre strømprisene i Norge:

– Vi har blitt innlemmet i EUs energimarked, uten politisk påvirkning. Dette henger tett sammen med Energipakke 3 og ACER. Og ikke minst at det har blitt bygget nye kabler. Vi har hatt kabler før, men har nå fått enda flere. Det er i hovedsak påkoblingen på EUs energimarked som sørger for høye strømpriser i Norge.

Marhaug beskriver kraftdebatten som krevende med hardt ordskifte og mye bruk av hersketeknikker. Hun mener det kan føre til at færre, spesielt kvinner, deltar i debatten, som er synd ettersom hun oppfatter at vanlige folk blir engasjert av diskusjonene.

– De som får strømregningen i posten kjenner de økte prisene på kroppen og det er naturlig at de da ønsker å engasjere seg. Det provoserer nok ekspertene som mener de selv kan best og som ikke har behov for at andre uttaler seg. Det er veldig udemokratisk, tonen fra ekspertene kan være nedlatende, og det bidrar til å skape steile fronter.

Debatten da og nå

Marhaug har fått høre fra de som husker folkeavstemmingen i 1994 at kraftdebatten kan minne noe om EU-debatten. Også den debatten var relativt polarisert. Selv var hun for ung til å huske noe fra den tiden.

Hun opplever at det er til dels polarisert i debatter rundt strømpris og EU i dag også. Det mener hun viser seg i at nei-siden i noen grad blir latterliggjort som et forsøk fra motparten på å utdefinere motstanderne av EU.

Selv mener hun at Nei til EU viser seg som en etterrettelig organisasjon med viktige og spissede argumenter, og kommer med en oppfordring om at nei-siden må fortsette med god argumentasjon og kanskje til og med bli enda mer saklige og bedre på å bygge allianser.

– Vi må være på vakt når diskusjonen om Energipakke 4 kommer. Sier vi ja til den nye energipakken vil det binde oss juridisk til å eksportere 70 prosent av kapasiteten. Det betyr i teorien at forsyningsgraden i Norge blir tappet grunnet markedstvang. Vi må sørge for politisk styring for å sikre beredskapen i Norge.

For kvinnene på Stortinget er nasjonal og politisk kontroll viktige prinsipper å verne om i kampen mot EU. Det er håp når det er så bra folk på Stortinget som tar kampen mot EU, og for at den politiske styringen skal skje her i Norge og ikke i Brussel.

Stort bilde i toppen: Standpunkt har snakket med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet. (Foto: Synthia Zaman)