Fritt vilt

Høyesterett avsa denne uken dom i snøkrabbesaken, der et latvisk rederi mente de kunne fangste utenfor Svalbard når de hadde fått lisens av EU. Båten ble arrestert av den norske kystvakten for ulovlig krabbefiske. Det skal være likebehandling av innbyggerne fra alle land som har signert Svalbardtraktaten, men Høyesterett slår fast at traktaten ikke gjelder utenfor de indre farvann (12-milsgrensen). Snøkrabben er lengre til havs, og derfor kunne det gis tillatelse til fangst fra norske båter, mens det latviske rederiet fikk nei. Norges posisjon er begrunnet i havets folkerett, der kyststaten har rett til å høste ressursene.

Rettslig sett er dommen solid forankret i Svalbardtraktatens ordlyd. Politisk og økonomisk er den uhyre viktig fordi den stadfester Norges råderett over kontinentalsokkelen. Dommen kan utfordres i Den internasjonale domstolen i Haag, men EU har tidligere utelukket et slikt saksanlegg mot Norge. Det fremstår som EU ikke tar sjansen på at det norske synet blir stadfestet, og i stedet vil manøvrere i farvann de kan hevde er rettslig uavklart.

EU har en rekke ganger gitt lisens for krabbefangst rundt Svalbard. Denne provokasjonen overfor norsk suverenitet kan delvis forklares med EUs mangel på egen sjømat og overkapasitet i fiskeflåten. Med en selvforsyningsgrad av fisk og sjømat rundt 40 prosent, er fjernfisket viktig for EU, men den tvilsomme praksisen handler også om et bredere kappløp etter andre ressurser, som energi og mineraler.

16. mars la EU-kommisjonen frem forslag til en forordning om «kritiske råvarer», som kommisjonen mener også skal tas inn i EØS-avtalen. Regelverket begrunnes både ut fra et økende råvarebehov og strategisk autonomi, altså at unionen skal gjøre seg mindre avhengig av land utenfor EU/EØS. Kommisjonen peker blant annet på at EU i dag henter 97 prosent av sin magnesium fra Kina, og er avhengig av særlig Kina for råvarer som kobber, litium og sjeldne jordarter. For å nå målene om fornybar energiproduksjon og elektriske biler, antas det for eksempel at EUs behov for sjeldne jordarter øker seks til syv ganger innen 2050.

Et vesentlig element i forslaget er økt gruvedrift i Europa, og da særlig i nord. Kommisjonen ser store muligheter for å hente ut råvarer i medlemslandene Sverige og Finland, samt Norge og Grønland. Nordic Mining ved Førdefjorden og Nussirs kobbergruve ved Repparfjorden i Finnmark er da bare begynnelsen på en rekke gruveprosjekter med store naturinngrep, utslipp og nye konflikter med den samiske befolkningens rettigheter.

Tilbake i 2008 tok EU-kommisjonen et såkalt råvareinitiativ og i 2020 kom det en handlingsplan om kritiske råvarer, og dette er også et sentralt tema i EUs arktiske strategi fra 2021. Kommisjonen mener at det nå trengs mer bindende reguleringer og lovfestede målsetninger. Forordningen setter flere mål som skal nås innen 2030. 10 prosent av råvarene skal komme fra utvinning i EU/EØS-landene, og 40 prosent av bearbeidingen skal skje her. 15 prosent av etterspørselen skal dekkes gjennom resirkulering. For hver strategiske råvare kan maksimalt 65 prosent importeres fra ett tredjeland.

Behovet for råvarer til klimateknologien er opplagt, og det ikke mindre opplagt at det er gode grunner til å bli mer selvforsynt. Likevel er det flere problematiske sider ved kommisjonens forslag. Miljønettverket Friends of the Earth Europe, som Norges Naturvernforbund er tilsluttet, skriver at forordningen «klarer ikke å gjøre noe med et voldsomt overforbruk og sikre rettferdighet for lokalsamfunn som står overfor gruvedrift» (pressemelding 16.03.23).

De mener EU-kommisjonen ensidig fokuserer på forsyning gjennom finansiering av nye gruveprosjekter og økt leting både i EU og tredjeland. Tiltakene for resirkulering, gjenbruk og gjenvinning vurderes som utilstrekkelig. Friends of the Earth foreslår sterkere krav til at råvarene utvinnes fra søppelfyllinger og industriavfall. De mener videre at EUs grønne skifte ikke vil lykkes uten at veksten i etterspørsel etter disse råvarene bremses betydelig. Det vil si at det må gjøres tiltak som for eksempel reduserer energiforbruk og transportbehov.

Den foreslåtte forordningen pålegger medlemslandene å utarbeide nasjonale programmer for leting etter forekomster som kan utvinnes. Videre skal det lages en liste over strategiske prosjekter både i EU og i tredjeland. Det skal gå raskere å få tillatelse til gruver og annen utvinning, ikke ulikt den hurtigbehandlingen EU-kommisjonen fra før har foreslått for utbygging av vindkraft i REPowerEU-pakken. Dermed blir det vanskeligere for organisasjoner og berørte interesser å stanse eller påvirke et prosjekt. Kravene til konsekvensutredning blir også mer begrenset. Ikledd klimaretorikk foreslår EU-kommisjonen en dramatisk overkjøring av miljøfaglige hensyn og demokrati.

Et nytt styrende organ skal etableres med én representant fra hvert EU-land samt én representant fra kommisjonen. Styret skal blant annet vurdere søknader for strategiske prosjekter og fremdriften i de nasjonale utvinningsprogrammene. Vedtak er ikke rettslig bindende, men dette minner mye om starten på enda et overnasjonalt EU-byrå.

Norge leverer allerede mye silisium til EU, som er på listen over kritiske råvarer, og regjeringen skal komme med en ny mineralstrategi i løpet av våren. Næringsminister Jan Christian Vestre har allerede varslet at den vil inneholde et såkalt hurtigspor for igangsetting av mineralutvinning. Regjeringens nylige forslag om mineralutvinning på kontinentalsokkelen har møtt kraftig motbør både fra miljøbevegelsen og faglig hold på grunn av stort skadepotensial og mangel på kunnskap.

EU ser for seg Norge som en stadig større råvareleverandør. En av de nærmeste ukene skal Norge inngå avtale med EU om en «grønn allianse». Forordningen om kritiske råvarer skal behandles av EU-parlamentet og rådet før den kommer til EØS, men veivalget står regjeringen midt oppi: Vil den være et vedheng til strategiene fra Brussel, eller reise krav der ressurskappløpet ikke gjør natur og lokalbefolkning til fritt vilt?

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 25. mars 2023.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen lørdag 25. mars 2023.