Hvorfor er det fortsatt riktig å si nei til EU?

Folkestyre, miljø og solidaritet, samhold og motmakt er fortsatt kjerneord i kamp mot EU-medlemskap.

Etter Venstres landsmøte sto to saker igjen for min del: Venstre vil ta vare på insektene, representert ved blant annet tidligere partileder Odd Einar Dørum i biekostyme, og de skal forvare EØS-avtalen. Partileder Trine Skei Grande brukte mye tid i sin landsmøtetale på forsvar av EØS-avtalen.

Sist helg hadde Høyre landsmøte, og utenriksminister Eriksen Søreide sa fra talerstolen: – Det eneste alternativet for oss til EØS, er et fullt EU-medlemskap.

Det er ingen stor overraskelse at Høyre vil inn i EU, det har partiet programfestet som det eneste stortingspartiet per i dag.

TV2 meldte nylig at et internt nettverk jobber med å snu Trine Skei Grande i EU-spørsmålet. Det ble flertall mot EU i Venstre etter tøffe debatter i 2005 og 2009, og nå har partiet et ikke-standpunkt. I 1972 ble partiet splittet på EEC-saken. Nå vil flere ha EU-saken opp igjen. De må bare snu partilederen først, og Trine Skei Grande bør være tung å snu, for hun har vært ihuga neidame lenge!

Forrige leder i Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, ble rent euforisk og skrev at nå har Venstre muligheten, og bør bli et Ja til EU-parti! Jeg skal ikke spekulere i det vekstpotensialet, bare minne om at i april har det vært neiflertall på alle målinger i EU-spørsmålet i Norge i 14 år.

Det å mene det er best at vi som nasjon bestemmer sjøl, handler ikke om egoisme og å være seg sjøl nok.

Det hender noen spør om det fortsatt er vits i å opprettholde organisasjonen Nei til EU, med fylkeslag og lokallag over hele landet. Det er det, og medlemskapsdebatten kan komme før vi aner det. Nei til EU har i dag over 20.000 medlemmer. Vi fikk medlemsvekst i fjor, og trenger hvert eneste medlem om det går mot ny medlemskapsdebatt.

«Jeg har tapt to ganger. Jeg kommer ikke til å prøve igjen», sa Jens Stoltenberg i en tale til tyske sosialdemokratene i 2011. Åtte år seinere er plutselig medlemskap satt opp imot EØS-avtalen i resolusjonsforslag hos Høyre, og sterke krefter i Venstre vil bli Ja til EU-parti.

Hvorfor er det fortsatt riktig å si nei? Folkestyre, miljø og solidaritet, samhold og motmakt er fortsatt kjerneord i kamp mot EU-medlemskap.

Den breie grasrotorganisasjonen Nei til EU mente det var et samfunnsmål at vi, utover å sikre velferdsgoder for alle, skulle ha et solidarisk øye. Ikke bare i eget land, men ut over egne grenser. Nei til EU har fortsatt de samme målene. Vi sier fortsatt at verden er større enn EU! Det å mene det er best at vi som nasjon bestemmer sjøl, handler ikke om egoisme og å være seg sjøl nok.

I Nei til EU forbereder vi markering av at det i november er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang. Det skal markeres på Doga i Oslo med blant annet Anne Enger som gjest.

Jeg presiserer ofte at Nei til EU først og fremst er en beredskapsorganisasjon for å holde Norge utenfor EU. Vi gyver samtidig løs på sak etter sak som EU via EØS-avtalen holder oss i arbeid med. Ikke fordi alt fra EU er forferdelig, men fordi EUs utvikling, for eksempel med stadig nye byråer, fratar Norge den nasjonale suvereniteten som var grunnlaget for at vi ikke ville inn i EU.

Det er et paradoks at EØS, som ifølge enkelte skulle sørge for en selvstendig rolle utenfor EU, nå stadig knytter oss nærmere EU.

I Jernbanepakke 4 er for eksempel jernbanebyrået ERA i franske Lille, og forslaget fra H/Frp/V-regjeringen er at EU-byrået har myndighet også i Norge. Dette bryter med forutsetningen for EØS om at Norge ikke skulle være underlagt EU.

Tilbake til Høyre, hvis Høyre virkelig ønsker kunnskap og debatt om Norges forhold til EU, bør de støtte forslaget som nå er til behandling i Stortinget om å utrede alternativer til EØS. Valget står ikke mellom EØS og EU-medlemskap, men mellom EØS og en mer likestilt handelsavtale med EU.

Nei til EU er beredt til å ta kampen mot EU-medlemskap på nytt. I 72 og 94 var kamp for folkestyre og demokrati, handlefrihet og solidaritet våre viktigste argumenter. Det er verdier som fortsatt står sterkt i Norge. Utspillene de siste ukene både fra Høyre- og Venstre-representanter beviser det vi visste fra før: Ja-sida vil alltid prøve seg igjen!

Teksten har stått som EU-Tanker i Nationen. 

Stort bilde: Trine Skei Grande på talerstolen på landsmøtet i Venstre i mars. Foto: Oda Scheel

reLATERT

Se alle arrangementer

Klassiske nei-skjorter til superpris

23. aug. 2019

Nå har vi funnet skjulte skatter i kjelleren! T-skjortene, med motiv som «Verda er større enn EU», blir nå solgt i nettbutikken til hundre kroner, inkludert frakt.

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019

Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

25 år siden «Tokt mot EU»

20. aug. 2019

I dag, 20. august, er det 25 år siden «Tokt mot EU» la til Rådhuskaia i Oslo etter å ha besøkt nær femti steder på veien fra Trondheim.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Tanker om demokrati fra Arendalsuka

13. aug. 2019

Som leder i Nei til EU har jeg som de fleste andre latt meg ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?