Hvorfor er det fortsatt riktig å si nei til EU?

Folkestyre, miljø og solidaritet, samhold og motmakt er fortsatt kjerneord i kamp mot EU-medlemskap.

Etter Venstres landsmøte sto to saker igjen for min del: Venstre vil ta vare på insektene, representert ved blant annet tidligere partileder Odd Einar Dørum i biekostyme, og de skal forvare EØS-avtalen. Partileder Trine Skei Grande brukte mye tid i sin landsmøtetale på forsvar av EØS-avtalen.

Sist helg hadde Høyre landsmøte, og utenriksminister Eriksen Søreide sa fra talerstolen: – Det eneste alternativet for oss til EØS, er et fullt EU-medlemskap.

Det er ingen stor overraskelse at Høyre vil inn i EU, det har partiet programfestet som det eneste stortingspartiet per i dag.

TV2 meldte nylig at et internt nettverk jobber med å snu Trine Skei Grande i EU-spørsmålet. Det ble flertall mot EU i Venstre etter tøffe debatter i 2005 og 2009, og nå har partiet et ikke-standpunkt. I 1972 ble partiet splittet på EEC-saken. Nå vil flere ha EU-saken opp igjen. De må bare snu partilederen først, og Trine Skei Grande bør være tung å snu, for hun har vært ihuga neidame lenge!

Forrige leder i Europabevegelsen, Jan Erik Grindheim, ble rent euforisk og skrev at nå har Venstre muligheten, og bør bli et Ja til EU-parti! Jeg skal ikke spekulere i det vekstpotensialet, bare minne om at i april har det vært neiflertall på alle målinger i EU-spørsmålet i Norge i 14 år.

Det å mene det er best at vi som nasjon bestemmer sjøl, handler ikke om egoisme og å være seg sjøl nok.

Det hender noen spør om det fortsatt er vits i å opprettholde organisasjonen Nei til EU, med fylkeslag og lokallag over hele landet. Det er det, og medlemskapsdebatten kan komme før vi aner det. Nei til EU har i dag over 20.000 medlemmer. Vi fikk medlemsvekst i fjor, og trenger hvert eneste medlem om det går mot ny medlemskapsdebatt.

«Jeg har tapt to ganger. Jeg kommer ikke til å prøve igjen», sa Jens Stoltenberg i en tale til tyske sosialdemokratene i 2011. Åtte år seinere er plutselig medlemskap satt opp imot EØS-avtalen i resolusjonsforslag hos Høyre, og sterke krefter i Venstre vil bli Ja til EU-parti.

Hvorfor er det fortsatt riktig å si nei? Folkestyre, miljø og solidaritet, samhold og motmakt er fortsatt kjerneord i kamp mot EU-medlemskap.

Den breie grasrotorganisasjonen Nei til EU mente det var et samfunnsmål at vi, utover å sikre velferdsgoder for alle, skulle ha et solidarisk øye. Ikke bare i eget land, men ut over egne grenser. Nei til EU har fortsatt de samme målene. Vi sier fortsatt at verden er større enn EU! Det å mene det er best at vi som nasjon bestemmer sjøl, handler ikke om egoisme og å være seg sjøl nok.

I Nei til EU forbereder vi markering av at det i november er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang. Det skal markeres på Doga i Oslo med blant annet Anne Enger som gjest.

Jeg presiserer ofte at Nei til EU først og fremst er en beredskapsorganisasjon for å holde Norge utenfor EU. Vi gyver samtidig løs på sak etter sak som EU via EØS-avtalen holder oss i arbeid med. Ikke fordi alt fra EU er forferdelig, men fordi EUs utvikling, for eksempel med stadig nye byråer, fratar Norge den nasjonale suvereniteten som var grunnlaget for at vi ikke ville inn i EU.

Det er et paradoks at EØS, som ifølge enkelte skulle sørge for en selvstendig rolle utenfor EU, nå stadig knytter oss nærmere EU.

I Jernbanepakke 4 er for eksempel jernbanebyrået ERA i franske Lille, og forslaget fra H/Frp/V-regjeringen er at EU-byrået har myndighet også i Norge. Dette bryter med forutsetningen for EØS om at Norge ikke skulle være underlagt EU.

Tilbake til Høyre, hvis Høyre virkelig ønsker kunnskap og debatt om Norges forhold til EU, bør de støtte forslaget som nå er til behandling i Stortinget om å utrede alternativer til EØS. Valget står ikke mellom EØS og EU-medlemskap, men mellom EØS og en mer likestilt handelsavtale med EU.

Nei til EU er beredt til å ta kampen mot EU-medlemskap på nytt. I 72 og 94 var kamp for folkestyre og demokrati, handlefrihet og solidaritet våre viktigste argumenter. Det er verdier som fortsatt står sterkt i Norge. Utspillene de siste ukene både fra Høyre- og Venstre-representanter beviser det vi visste fra før: Ja-sida vil alltid prøve seg igjen!

Teksten har stått som EU-Tanker i Nationen. 

Stort bilde: Trine Skei Grande på talerstolen på landsmøtet i Venstre i mars. Foto: Oda Scheel

reLATERT

Se alle arrangementer

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Gratulerer til det norske folk!

26. sep. 2025

Last ned løpeseddelen som oppsummerer valget. Stortingsvalget er overstått. Folket har valgt et storting som sier nei til EU-medlemskap.

Norway will not be joining the EU anytime soon

16. sep. 2025

The Norwegian parliament has a majority opposed to EU membership after the recent election. The relationship to the EU will in particular be controversial on matters related to the electricity market.

Norway and the EU – What You Need to Know

12. sep. 2025

The world is bigger than the EU. Read about democracy, welfare and economy, solidarity and security, climate and the environment.

Valget ga et EU-kritisk storting – regjeringen må slå fast at EU-medlemskap er uaktuelt

09. sep. 2025

Stortingsvalget ga langt flere representanter til partier som sier nei til EU-medlemskap enn til ja-partier.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.