EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er av en annen mening. (ABC Nyheter 23.2.) Meldeplikt til ESA tre måneder før lover og reguleringer legges fram for vedtak, er ifølge ham en «demokratisk sikkerhetsmekanisme».

Slik kan man snu virkeligheten – og demokratiet – på hodet.

Ingen er uenig i at det er fornuftig med forhåndssjekk før man innfører tekniske regler som kan være inkompatible med gjeldende standarder i Europa. Det er dette som ligger i dagens «Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m.».

Noe ganske annet er forhåndskontroll av premissene for politisk begrunna vedtak i stat, fylke eller kommune. Forslaget om at EU og ESA skal utøve forhåndssensur på vegne av konkurransereglene på tjenestemarkedet, oser av mistillit til demokratiet. Hvis dette er en «teknisk forbedring», så vil ikke nordmenn ha det.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn

En høringsprosedyre blir normalt forstått som at et forvaltningsorgan undersøker konsekvensene av et forslag for dem som blir berørt, altså dem som forvaltningsorganet skal «forvalte». Bygningsetaten i en kommune forhører seg først og fremst med naboer, utbyggere og andre involverte instanser før den anbefaler vedtak.

EU og EFTAs faste komité foreslår det motsatte. «Høringssvaret» skal etter direktivforslaget komme ovenfra, ikke nedenfra. Det innebærer permanent overoppsyn med forslag som berører tjenestemarkedet, i den uttalte hensikt å håndheve at disse ikke kan tenkes å komme på kant med Tjenestedirektivet – slik EU-domstolen til enhver tid fortolker direktivet.

Det hele blir ikke mer demokratisk av at Bjartmann-Simonsens departement kanskje blir utpekt til ESAs nasjonale meldepliktsentral, eller «kompetente myndighet» (art. 9 i direktivforslaget). I prinsippet er dette som om landets avisredaktører anmoder Kulturdepartementet om forhåndskontroll av potensielt lovstridig journalistikk.

Dette handler om tillit og respekt for (det som er igjen av) sjølstyre i Norge og i EUs medlemsland. Det er uhørt at vi skal kneble folkestyret for at norske og utenlandske private tjenesteleverandører skal kunne ta innersvingen på demokratiske prosesser i EØS-området.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn.

Illustrasjon: Nei til EU / Eivind Formoe

Les mer om emnet:

Stort bilde i toppen: EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994. 

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Lundteigen – her er mitt politiske liv

24. nov. 2025

Lundteigen har til sammen vært folkevalgt på Stortinget i seks perioder, denne høsten gikk han av som stortingsrepresentant.

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Et EU-kritisk storting må sette foten ned mot EU-tilpasning på tvers av nasjonale interesser

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.