EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er av en annen mening. (ABC Nyheter 23.2.) Meldeplikt til ESA tre måneder før lover og reguleringer legges fram for vedtak, er ifølge ham en «demokratisk sikkerhetsmekanisme».

Slik kan man snu virkeligheten – og demokratiet – på hodet.

Ingen er uenig i at det er fornuftig med forhåndssjekk før man innfører tekniske regler som kan være inkompatible med gjeldende standarder i Europa. Det er dette som ligger i dagens «Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m.».

Noe ganske annet er forhåndskontroll av premissene for politisk begrunna vedtak i stat, fylke eller kommune. Forslaget om at EU og ESA skal utøve forhåndssensur på vegne av konkurransereglene på tjenestemarkedet, oser av mistillit til demokratiet. Hvis dette er en «teknisk forbedring», så vil ikke nordmenn ha det.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn

En høringsprosedyre blir normalt forstått som at et forvaltningsorgan undersøker konsekvensene av et forslag for dem som blir berørt, altså dem som forvaltningsorganet skal «forvalte». Bygningsetaten i en kommune forhører seg først og fremst med naboer, utbyggere og andre involverte instanser før den anbefaler vedtak.

EU og EFTAs faste komité foreslår det motsatte. «Høringssvaret» skal etter direktivforslaget komme ovenfra, ikke nedenfra. Det innebærer permanent overoppsyn med forslag som berører tjenestemarkedet, i den uttalte hensikt å håndheve at disse ikke kan tenkes å komme på kant med Tjenestedirektivet – slik EU-domstolen til enhver tid fortolker direktivet.

Det hele blir ikke mer demokratisk av at Bjartmann-Simonsens departement kanskje blir utpekt til ESAs nasjonale meldepliktsentral, eller «kompetente myndighet» (art. 9 i direktivforslaget). I prinsippet er dette som om landets avisredaktører anmoder Kulturdepartementet om forhåndskontroll av potensielt lovstridig journalistikk.

Dette handler om tillit og respekt for (det som er igjen av) sjølstyre i Norge og i EUs medlemsland. Det er uhørt at vi skal kneble folkestyret for at norske og utenlandske private tjenesteleverandører skal kunne ta innersvingen på demokratiske prosesser i EØS-området.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn.

Illustrasjon: Nei til EU / Eivind Formoe

Les mer om emnet:

Stort bilde i toppen: EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025