EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er av en annen mening. (ABC Nyheter 23.2.) Meldeplikt til ESA tre måneder før lover og reguleringer legges fram for vedtak, er ifølge ham en «demokratisk sikkerhetsmekanisme».

Slik kan man snu virkeligheten – og demokratiet – på hodet.

Ingen er uenig i at det er fornuftig med forhåndssjekk før man innfører tekniske regler som kan være inkompatible med gjeldende standarder i Europa. Det er dette som ligger i dagens «Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m.».

Noe ganske annet er forhåndskontroll av premissene for politisk begrunna vedtak i stat, fylke eller kommune. Forslaget om at EU og ESA skal utøve forhåndssensur på vegne av konkurransereglene på tjenestemarkedet, oser av mistillit til demokratiet. Hvis dette er en «teknisk forbedring», så vil ikke nordmenn ha det.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn

En høringsprosedyre blir normalt forstått som at et forvaltningsorgan undersøker konsekvensene av et forslag for dem som blir berørt, altså dem som forvaltningsorganet skal «forvalte». Bygningsetaten i en kommune forhører seg først og fremst med naboer, utbyggere og andre involverte instanser før den anbefaler vedtak.

EU og EFTAs faste komité foreslår det motsatte. «Høringssvaret» skal etter direktivforslaget komme ovenfra, ikke nedenfra. Det innebærer permanent overoppsyn med forslag som berører tjenestemarkedet, i den uttalte hensikt å håndheve at disse ikke kan tenkes å komme på kant med Tjenestedirektivet – slik EU-domstolen til enhver tid fortolker direktivet.

Det hele blir ikke mer demokratisk av at Bjartmann-Simonsens departement kanskje blir utpekt til ESAs nasjonale meldepliktsentral, eller «kompetente myndighet» (art. 9 i direktivforslaget). I prinsippet er dette som om landets avisredaktører anmoder Kulturdepartementet om forhåndskontroll av potensielt lovstridig journalistikk.

Dette handler om tillit og respekt for (det som er igjen av) sjølstyre i Norge og i EUs medlemsland. Det er uhørt at vi skal kneble folkestyret for at norske og utenlandske private tjenesteleverandører skal kunne ta innersvingen på demokratiske prosesser i EØS-området.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn.

Illustrasjon: Nei til EU / Eivind Formoe

Les mer om emnet:

Stort bilde i toppen: EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.