EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er av en annen mening. (ABC Nyheter 23.2.) Meldeplikt til ESA tre måneder før lover og reguleringer legges fram for vedtak, er ifølge ham en «demokratisk sikkerhetsmekanisme».

Slik kan man snu virkeligheten – og demokratiet – på hodet.

Ingen er uenig i at det er fornuftig med forhåndssjekk før man innfører tekniske regler som kan være inkompatible med gjeldende standarder i Europa. Det er dette som ligger i dagens «Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m.».

Noe ganske annet er forhåndskontroll av premissene for politisk begrunna vedtak i stat, fylke eller kommune. Forslaget om at EU og ESA skal utøve forhåndssensur på vegne av konkurransereglene på tjenestemarkedet, oser av mistillit til demokratiet. Hvis dette er en «teknisk forbedring», så vil ikke nordmenn ha det.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn

En høringsprosedyre blir normalt forstått som at et forvaltningsorgan undersøker konsekvensene av et forslag for dem som blir berørt, altså dem som forvaltningsorganet skal «forvalte». Bygningsetaten i en kommune forhører seg først og fremst med naboer, utbyggere og andre involverte instanser før den anbefaler vedtak.

EU og EFTAs faste komité foreslår det motsatte. «Høringssvaret» skal etter direktivforslaget komme ovenfra, ikke nedenfra. Det innebærer permanent overoppsyn med forslag som berører tjenestemarkedet, i den uttalte hensikt å håndheve at disse ikke kan tenkes å komme på kant med Tjenestedirektivet – slik EU-domstolen til enhver tid fortolker direktivet.

Det hele blir ikke mer demokratisk av at Bjartmann-Simonsens departement kanskje blir utpekt til ESAs nasjonale meldepliktsentral, eller «kompetente myndighet» (art. 9 i direktivforslaget). I prinsippet er dette som om landets avisredaktører anmoder Kulturdepartementet om forhåndskontroll av potensielt lovstridig journalistikk.

Dette handler om tillit og respekt for (det som er igjen av) sjølstyre i Norge og i EUs medlemsland. Det er uhørt at vi skal kneble folkestyret for at norske og utenlandske private tjenesteleverandører skal kunne ta innersvingen på demokratiske prosesser i EØS-området.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn.

Illustrasjon: Nei til EU / Eivind Formoe

Les mer om emnet:

Stort bilde i toppen: EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.