EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) er av en annen mening. (ABC Nyheter 23.2.) Meldeplikt til ESA tre måneder før lover og reguleringer legges fram for vedtak, er ifølge ham en «demokratisk sikkerhetsmekanisme».

Slik kan man snu virkeligheten – og demokratiet – på hodet.

Ingen er uenig i at det er fornuftig med forhåndssjekk før man innfører tekniske regler som kan være inkompatible med gjeldende standarder i Europa. Det er dette som ligger i dagens «Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m.».

Noe ganske annet er forhåndskontroll av premissene for politisk begrunna vedtak i stat, fylke eller kommune. Forslaget om at EU og ESA skal utøve forhåndssensur på vegne av konkurransereglene på tjenestemarkedet, oser av mistillit til demokratiet. Hvis dette er en «teknisk forbedring», så vil ikke nordmenn ha det.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn

En høringsprosedyre blir normalt forstått som at et forvaltningsorgan undersøker konsekvensene av et forslag for dem som blir berørt, altså dem som forvaltningsorganet skal «forvalte». Bygningsetaten i en kommune forhører seg først og fremst med naboer, utbyggere og andre involverte instanser før den anbefaler vedtak.

EU og EFTAs faste komité foreslår det motsatte. «Høringssvaret» skal etter direktivforslaget komme ovenfra, ikke nedenfra. Det innebærer permanent overoppsyn med forslag som berører tjenestemarkedet, i den uttalte hensikt å håndheve at disse ikke kan tenkes å komme på kant med Tjenestedirektivet – slik EU-domstolen til enhver tid fortolker direktivet.

Det hele blir ikke mer demokratisk av at Bjartmann-Simonsens departement kanskje blir utpekt til ESAs nasjonale meldepliktsentral, eller «kompetente myndighet» (art. 9 i direktivforslaget). I prinsippet er dette som om landets avisredaktører anmoder Kulturdepartementet om forhåndskontroll av potensielt lovstridig journalistikk.

Dette handler om tillit og respekt for (det som er igjen av) sjølstyre i Norge og i EUs medlemsland. Det er uhørt at vi skal kneble folkestyret for at norske og utenlandske private tjenesteleverandører skal kunne ta innersvingen på demokratiske prosesser i EØS-området.

Et demokrati med oppnevnt verge er et demokrati med påholden penn.

Illustrasjon: Nei til EU / Eivind Formoe

Les mer om emnet:

Stort bilde i toppen: EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Mellom is og ild

02. feb. 2026

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.