Sveits – midt i Europa og utenfor EU

Standpunkt og Vett

Denne artikkelen kommer fra Standpunkt 3-2022 og er en forkortet versjon av et kapittel i skriftserien Vett nr. 3 2022. 

Historier om handel

Vett 3–2022 ser nærmere på handelsavtalene som Sveits, Storbritannia, Canada og Japan har inngått med EU.

Sure relasjoner mellom Brussel og Bern har ikke blitt søtere etter at utenriksminister Livia Leu oppsummerte sin reise til Brussel tidlig i september:

– Dessverre har jeg ikke registrert særlig bevegelse. EU-kommisjonen holder fast ved sine posisjoner for å øve press, sa hun.

Sveits hadde i fjor fått nok av at EU stivbeint insisterte på en såkalt rammeavtale på Unionens premisser. Årelange forhandlingsrunder om en EØS-lignende avtale med iboende dynamikk ble avbrutt i mai 2021. Det gikk på den sveitsiske suvereniteten løs. Nasjonalt sjølstyre er «del av vår historie og vår identitet», slik president Cassis nylig formulerte det.

Presset fra EU er egentlig ikke nytt, sjøl om det nå har tiltatt i styrke. I mer enn ti år har forskjellige EU-topper høylytt eller lavmælt ytret at de helst hadde sett en mer dynamisk EØS-løsning for Sveits. I juli 2010 sa daværende rådspresident Herman van Rompuy at Sveits fortløpende må akseptere EUs regelverk hvis de vil ha tilgang til det indre markedet. Svaret fra Sveits har hele veien vært at de bilaterale avtalene fungerer utmerket.

Begge sider har interesse av at dialogen fortsetter. I februar 2022 vedtok Forbundsrådet sin forhandlingslinje overfor EU, der man vil videreføre «den bilaterale vei». Hva de institusjonelle spørsmålene angår, vil sveitserne ha det de kaller en vertikal tilnærming til en samlet avtalepakke. Det vil si at institusjonelle bindinger forankres i hvert av de enkelte bilaterale avtaleområdene, og ikke horisontalt eller generelt (som i EØS). En horisontal tilnærming slik som i det havarerte forslaget til rammeavtale, er «ikke en opsjon».

Formuleringene fra Forbundsrådet tyder på at Sveits prøver å bevege EU i retning av et kompromiss.

Forskningssamarbeid

EU stengte først Sveits helt ute fra forskningsprogrammet Horizon Europe, deretter slapp sveitserne delvis inn igjen. Utvekslingsprogrammet Erasmus + har Sveits ikke deltatt i etter 2014.

De siste månedene har det dreid seg om å avklare forholdet til etablerte forskningsprogrammer og andre avtaler som enten er satt på vent eller hvor EU krever tunge økonomiske bidrag fra Sveits.

Motviljen fra EU sin side har nok også sammenheng med stillstanden i forhandlingene med Storbritannia når det gjelder fortsatt britisk deltakelse i Horizon Europe, ett av få EU-programmer britene fortsatt ønsket å være med i. Vilkårene for videre deltakelse ble fastlagt i handels- og samarbeidsavtalen mellom Storbritannia og EU. Men EU har gjort seg vanskelige ved å bruke forskningssamarbeidet som brekkstang i den uløste disputten mellom London og Brussel omkring den såkalte Nord-Irland-protokollen. Disputten handler om noe helt annet, nemlig om en påtvungen tollbarriere mellom Storbritannia og den nordirske delen av Det forente kongeriket.

En femte forhandlingsrunde finner sted i oktober 2022, der Sveits forventes å bidra til et fond for sosial utjevning med rundt 13 milliarder kroner (CHF 1,3 mrd.). Til forskjell fra de norske EØS-midlene foreligger det ingen plan om langsiktige forpliktelser. 

Stor handelspartner for EU

Sveits er et lite land, men rangerer likevel høyt som handelspartner for unionen, og spesielt Tyskland. Alpelandet er på fjerdeplass som eksportmarked for varer fra EU og femte størst blant landa EU importerer fra. Handelsforbindelsen er tettest mot Tyskland, Østerrike og Slovenia. Etter en dupp i 2020 som følge av pandemien, er handelen med EU tilbake på gamle nivåer og økende.

Ved siden av frihandelsavtalen fra 1972 har Sveits og EU 120 bilaterale avtaler seg imellom. Disse inngår i 23 ulike avtalesektorer. Dette er «statiske» avtaler som spenner over en lang rekke områder, fra handel til transport og medisinsk utstyr. Normalen har vært at disse avtalene fornyes med visse mellomrom. Pressmiddelet fra EU er å vente med å oppdatere de bilaterale avtalene. «Ingen nye avtaler med Sveits vil inngås og det er ikke gitt at de som er i kraft vil oppdateres», lød trusselen fra Brussel da bruddet var et faktum i fjor.

Skjermer velferd og arbeidsliv

Særlig på tre områder har Sveits satt foten ned for overstyring utenfra. Det gjelder reglene for statsstøtte, ubegrenset tilgang for EU-borgere til det sveitsiske velferdssystemet og sist, men ikke minst, vern mot lavtlønnskonkurranse og sosial dumping.

Alt dette kan og vil sveitserne bestemme sjøl. Sveits trenger ikke forholde seg til et ESA som blander seg inn i landets arbeidslover og regelverk, slik Norge må. Telemarks- og Oslo-modellen ville være uproblematiske i Sveits, mens de norske seriøsitetsbestemmelsene nå granskes i Brussel for mulige brudd på EØS-regelverket.

Avtalen om fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU og unionens medlemsland, omfatter ikke full frihet til å yte tjenester. Sveits tillater ikke utenlandsregistrerte bemanningsbyråer å operere i landet. Slike begrensninger går på tvers av en rekke EU-direktiver og forordninger, som vikarbyrådirektivet og tjenestedirektivet.

Beskyttelsesreglene blir aktivt kontrollert og håndhevd av sveitsiske arbeidsmarkedsmyndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen i lokale arbeidsrettsråd.

Dette betyr ikke at alt er harmonisk i sveitsisk arbeidsliv. Lokalt registrerte bemanningsbyråer er for eksempel blant de utfordringene den sveitsiske fagbevegelsen har. Men lovverket gir godt vern, og det kan oppdateres uten fare for å bli overkjørt av EØS-rettens forrang.

Stort bilde i toppen: Forhandlinger med EU. I 2021 forhandlet Sveits med EU om en EØS-lignende rammeavtale. Bildet viser den daværende sveitiske presidenten Guy Parmelin sammen med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, kort tid før forhandlingene ble brutt. (Foto: EU-kommisjonen/Etienne Ansotte )