Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

I motsetning til hva mange tror, har Sveits og EU gjensidig fri markedsadgang. Om ikke formelt, så deltar Sveits for de fleste praktiske formål i Det indre markedet, men på landets egne betingelser, særlig hva fri flyt av arbeidskraft over grensene angår. Full markedsadgang er altså mulig å få til uten EØS-avtalen.

Full markedsadgang er altså mulig å få til uten EØS-avtalen

Ved siden av frihandelsavtalen fra 1972 har Sveits og EU 120 bilaterale avtaler seg imellom (Norge og EU har et sted mellom 50 og 100, avhengig av hva man teller med). Dette er avtaler som ikke er dynamiske, men som fornyes med jevne mellomrom. Planen var å innlemme disse i en større rammeavtale som på noen områder ligner EØS-avtalen.

Teksten fortsetter nedenfor illustrasjonen.

Stavanger-Aftenblad-2021-06-24-sveits-kronikk
Kronikk i Stavanger Aftenblad 24. juni.

EU har lagt voldsomt press på Sveits for å få avtalen på plass, ofte med dårlig skjulte trusler. For Sveits er dynamisk tilpasning til EU-retten og det at EU-domstolen skal spille en rolle i landets anliggender, generelt uspiselig. Men for EU var dette «ikke forhandlingstema», ifølge swizzinfo.ch

Når sveitserne til slutt satte foten ned, var det særlig tre områder de ikke ville kompromisse på:

  1. Landets strenge vern mot lavlønnskonkurranse og sosial dumping.
  2. De sveitsiske statsstøttereglene.
  3. Ingen uinnskrenket rett for EU-borgere til å kreve sveitsiske trygdeytelser.

Innbyggere fra andre EFTA-land (som Norge) kan, med noen kvotebegrensninger, fritt arbeide eller bosette seg i Sveits med samme rettigheter som sveitsere har. Også statsborgere fra EU-land har full bevegelsesfrihet i landet. Etter tre måneder må de imidlertid ha bo- og oppholdstillatelse. Tillatelsen forutsetter at man kan vise til en arbeidsavtale som følger sveitsiske vilkår, eller man må godtgjøre at man kan forsørge seg sjøl.

Strenge utstasjoneringskrav

For utstasjonert arbeidskraft i Sveits gjelder ganske andre regler. Den kommende arbeidsgiveren fra EU/EØS må sende en registreringsoppgave i et elektronisk rapporteringssystem seinest åtte dager før ansettelsesforholdet begynner (i noen utvalgte bransjer er varselfristen en dag). Regelverket er strengt og temmelig omfattende, blant annet med beskrivelse av oppdragets art og den ansattes særlige kvalifikasjoner.[i] Lønns- og arbeidsbestemmelser skal følge sveitsiske vilkår og boforholdene skal holde sveitsisk standard. Utstasjonering kan være på maksimalt 90 dager og arbeidsgiver må kunne vise til at sveitsisk arbeidsformidling ikke har kunnet tilby lokal arbeidskraft med fast opphold i landet.[ii]

Ved arbeidsopphold av lengre varighet, må en søke kantonen («fylket») om arbeidstillatelse og framvise en arbeidskontrakt. Arbeidsgiver må bevise at det ikke er snakk om et såkalt postkasseselskap. Varierende etter bransje og i hvilken sveitsisk kanton arbeidsoppdraget finner sted, må virksomheten som skal bruke utenlandsk arbeidskraft sette inn et depositum på en konto hos sveitsiske myndigheter. Depositumet skal dekke lønn, skatter og avgifter knyttet til oppdraget. Depositumet frigis når oppdraget er fullført og alle forpliktelser er oppfylt.

Sjølstendig næringsdrivende må forevise bedriftsregnskap som beviser at de er hva de gir seg ut for. Dersom sjølstendig næringsdrivende søker om trygd og velferdstjenester, mister de automatisk oppholdstillatelsen. Trygdeytelser gjelder imidlertid fullt ut for nordmenn i Sveits, siden disse er sikret gjennom EFTA-konvensjonen, som både Sveits og Norge er tilslutta.[iii]

Null spillerom for bemanningsbyråer

Sveits tillater ikke utenlandsregistrerte bemanningsbyråer å operere i landet.[iv] Slike begrensninger går på tvers av en rekke EU-direktiver og forordninger, som Vikarbyrådirektivet og Tjenestedirektivet.

– I praksis er det oftest fagforeningene som står for kontrollen

Beskyttelsesreglene blir aktivt kontrollert og håndhevd av arbeidsmarkedsmyndighetene, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen i lokale Arbeidsrettsråd. Disse tre instansene har inspeksjonsrett og gjensidig rett til å representere hverandre ved kontroller på arbeidsplassene. I praksis betyr dette at det oftest er fagforeningene som står for kontrollen på vegne av Arbeidsrettsrådet, en kontroll som også etterser at sveitsiske lønnsbestemmelser og arbeidstidsregler blir etterlevd. Inspeksjonsretten innebærer også myndighet til å ilegge bøter på opptil 30 000 euro. Alle kostnadene ved utøvelse av kontroll blir dekket av myndighetene, uten noe budsjettmessig «tak» som ellers kunne ha begrenset antall kontroller.[v]

Sveitsisk fagbevegelse ser det som en seier at Sveits fortsatt kan sikre uavhengig lønnsbeskyttelse. «Representantene for EU svikter sine egne innbyggere», sa sjefsøkonomen i landsorganisasjonen SGB Daniel Lampart til Blick den 11. mai, før forhandlingsbruddet var et faktum. Han viser til at det hvert år kommer 400 000 nye EU-borgere for å jobbe i Sveits. «Takket være lønnsbeskyttelsen får de sveitsisk lønn og er glade for det», poengterer LO-økonomen. For EU kommer snakk om lik lønn for likt arbeid i annen rekke, etter den frie markedsadgangen for bedriftene i landa som omkranser Sveits. Den tyske ambassadøren i Bern har sagt dette tydelig, ifølge Lampart, da han uttalte at de særlige beskyttelsestiltakene er «ergerlige» å forholde seg til for utenlandske firmaer.

LO bør rette blikket mot Alpelandet

Telemarks- og Oslo-modellen ville være uproblematiske i Sveits. Polske eller rumenske bemanningsbyråer er utestengt. Sveits trenger ikke forholde seg til et ESA som blander seg inn i landets arbeidslover og regelverk. I en stadig mer tilspisset EØS-debatt har norsk fagbevegelse all mulig grunn til å rette øynene mot vår EFTA-partner midt i Europa.

Innlegget er trykt som kronikk i Stavanger Aftenblad 24. juni 2021.


[i] Se «Weisungen und Erläuterungen zur Verordnung über den freien Personenverkehr», Staatssekretariat für Migration.

[ii] “Guidelines for completing the registration form for employees posted to Switzerland” fra Det føderale sveitsiske justis- og politidepartementet.
https://www.olma-messen.ch/sites/default/files/2017-03/Guidelines_for_completing_the_registration_form_for_employees_posted_to_Switzerland.pdf 

[iii] Se “Social security in Switzerland”, utgitt av sveitsiske NAV og Økonomidepartementet (2021).
https://www.ahv-iv.ch/p/890.e

[iv] Cross-border service provision (EU/EFTA), Staatssekretariat für Migration.

[v] Kilde: Roar Eilertsen, De Facto. Foredrag etter studietur til Sveits i 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Europas arme arbeidere

02. okt. 2023

​​​​​​​Arbeid skulle være veien ut av fattigdom, men de arbeidende fattige blir stadig flere i EUs indre marked.

Forsvar innleieforbudet mot ESA!

11. aug. 2023

Forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlands-området trådte nylig i kraft. Fellesforbundet og LO fikk endelig gjennomslag for et gammelt krav. Forbudet er et viktig tiltak mot sosial dumping i bygg og anlegg.

Ris til egen bak

07. aug. 2023

Når EØS-tilsynet ESA vil stanse norske tiltak mot sosial dumping, er det Norge som betaler for jobben.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?

Drosjeutvalget balanserer på den gule veistripa

06. juli 2023

Ved å styre strengt etter den gule stripa håper Drosjeutvalget at de ikke blir overkjørt av ESA.

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.