Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

I motsetning til hva mange tror, har Sveits og EU gjensidig fri markedsadgang. Om ikke formelt, så deltar Sveits for de fleste praktiske formål i Det indre markedet, men på landets egne betingelser, særlig hva fri flyt av arbeidskraft over grensene angår. Full markedsadgang er altså mulig å få til uten EØS-avtalen.

Full markedsadgang er altså mulig å få til uten EØS-avtalen

Ved siden av frihandelsavtalen fra 1972 har Sveits og EU 120 bilaterale avtaler seg imellom (Norge og EU har et sted mellom 50 og 100, avhengig av hva man teller med). Dette er avtaler som ikke er dynamiske, men som fornyes med jevne mellomrom. Planen var å innlemme disse i en større rammeavtale som på noen områder ligner EØS-avtalen.

Teksten fortsetter nedenfor illustrasjonen.

Stavanger-Aftenblad-2021-06-24-sveits-kronikk
Kronikk i Stavanger Aftenblad 24. juni.

EU har lagt voldsomt press på Sveits for å få avtalen på plass, ofte med dårlig skjulte trusler. For Sveits er dynamisk tilpasning til EU-retten og det at EU-domstolen skal spille en rolle i landets anliggender, generelt uspiselig. Men for EU var dette «ikke forhandlingstema», ifølge swizzinfo.ch

Når sveitserne til slutt satte foten ned, var det særlig tre områder de ikke ville kompromisse på:

  1. Landets strenge vern mot lavlønnskonkurranse og sosial dumping.
  2. De sveitsiske statsstøttereglene.
  3. Ingen uinnskrenket rett for EU-borgere til å kreve sveitsiske trygdeytelser.

Innbyggere fra andre EFTA-land (som Norge) kan, med noen kvotebegrensninger, fritt arbeide eller bosette seg i Sveits med samme rettigheter som sveitsere har. Også statsborgere fra EU-land har full bevegelsesfrihet i landet. Etter tre måneder må de imidlertid ha bo- og oppholdstillatelse. Tillatelsen forutsetter at man kan vise til en arbeidsavtale som følger sveitsiske vilkår, eller man må godtgjøre at man kan forsørge seg sjøl.

Strenge utstasjoneringskrav

For utstasjonert arbeidskraft i Sveits gjelder ganske andre regler. Den kommende arbeidsgiveren fra EU/EØS må sende en registreringsoppgave i et elektronisk rapporteringssystem seinest åtte dager før ansettelsesforholdet begynner (i noen utvalgte bransjer er varselfristen en dag). Regelverket er strengt og temmelig omfattende, blant annet med beskrivelse av oppdragets art og den ansattes særlige kvalifikasjoner.[i] Lønns- og arbeidsbestemmelser skal følge sveitsiske vilkår og boforholdene skal holde sveitsisk standard. Utstasjonering kan være på maksimalt 90 dager og arbeidsgiver må kunne vise til at sveitsisk arbeidsformidling ikke har kunnet tilby lokal arbeidskraft med fast opphold i landet.[ii]

Ved arbeidsopphold av lengre varighet, må en søke kantonen («fylket») om arbeidstillatelse og framvise en arbeidskontrakt. Arbeidsgiver må bevise at det ikke er snakk om et såkalt postkasseselskap. Varierende etter bransje og i hvilken sveitsisk kanton arbeidsoppdraget finner sted, må virksomheten som skal bruke utenlandsk arbeidskraft sette inn et depositum på en konto hos sveitsiske myndigheter. Depositumet skal dekke lønn, skatter og avgifter knyttet til oppdraget. Depositumet frigis når oppdraget er fullført og alle forpliktelser er oppfylt.

Sjølstendig næringsdrivende må forevise bedriftsregnskap som beviser at de er hva de gir seg ut for. Dersom sjølstendig næringsdrivende søker om trygd og velferdstjenester, mister de automatisk oppholdstillatelsen. Trygdeytelser gjelder imidlertid fullt ut for nordmenn i Sveits, siden disse er sikret gjennom EFTA-konvensjonen, som både Sveits og Norge er tilslutta.[iii]

Null spillerom for bemanningsbyråer

Sveits tillater ikke utenlandsregistrerte bemanningsbyråer å operere i landet.[iv] Slike begrensninger går på tvers av en rekke EU-direktiver og forordninger, som Vikarbyrådirektivet og Tjenestedirektivet.

– I praksis er det oftest fagforeningene som står for kontrollen

Beskyttelsesreglene blir aktivt kontrollert og håndhevd av arbeidsmarkedsmyndighetene, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen i lokale Arbeidsrettsråd. Disse tre instansene har inspeksjonsrett og gjensidig rett til å representere hverandre ved kontroller på arbeidsplassene. I praksis betyr dette at det oftest er fagforeningene som står for kontrollen på vegne av Arbeidsrettsrådet, en kontroll som også etterser at sveitsiske lønnsbestemmelser og arbeidstidsregler blir etterlevd. Inspeksjonsretten innebærer også myndighet til å ilegge bøter på opptil 30 000 euro. Alle kostnadene ved utøvelse av kontroll blir dekket av myndighetene, uten noe budsjettmessig «tak» som ellers kunne ha begrenset antall kontroller.[v]

Sveitsisk fagbevegelse ser det som en seier at Sveits fortsatt kan sikre uavhengig lønnsbeskyttelse. «Representantene for EU svikter sine egne innbyggere», sa sjefsøkonomen i landsorganisasjonen SGB Daniel Lampart til Blick den 11. mai, før forhandlingsbruddet var et faktum. Han viser til at det hvert år kommer 400 000 nye EU-borgere for å jobbe i Sveits. «Takket være lønnsbeskyttelsen får de sveitsisk lønn og er glade for det», poengterer LO-økonomen. For EU kommer snakk om lik lønn for likt arbeid i annen rekke, etter den frie markedsadgangen for bedriftene i landa som omkranser Sveits. Den tyske ambassadøren i Bern har sagt dette tydelig, ifølge Lampart, da han uttalte at de særlige beskyttelsestiltakene er «ergerlige» å forholde seg til for utenlandske firmaer.

LO bør rette blikket mot Alpelandet

Telemarks- og Oslo-modellen ville være uproblematiske i Sveits. Polske eller rumenske bemanningsbyråer er utestengt. Sveits trenger ikke forholde seg til et ESA som blander seg inn i landets arbeidslover og regelverk. I en stadig mer tilspisset EØS-debatt har norsk fagbevegelse all mulig grunn til å rette øynene mot vår EFTA-partner midt i Europa.

Innlegget er trykt som kronikk i Stavanger Aftenblad 24. juni 2021.


[i] Se «Weisungen und Erläuterungen zur Verordnung über den freien Personenverkehr», Staatssekretariat für Migration.

[ii] “Guidelines for completing the registration form for employees posted to Switzerland” fra Det føderale sveitsiske justis- og politidepartementet.
https://www.olma-messen.ch/sites/default/files/2017-03/Guidelines_for_completing_the_registration_form_for_employees_posted_to_Switzerland.pdf 

[iii] Se “Social security in Switzerland”, utgitt av sveitsiske NAV og Økonomidepartementet (2021).
https://www.ahv-iv.ch/p/890.e

[iv] Cross-border service provision (EU/EFTA), Staatssekretariat für Migration.

[v] Kilde: Roar Eilertsen, De Facto. Foredrag etter studietur til Sveits i 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Feiret folkets nei med teater og jazz

19. sep. 2022

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Folket sa nei!

01. sep. 2022

- Den engasjerte som har opplevd den politiske kampen mot EEC/EF/EU har ikke levd forgjeves, skriver Roy Pedersen i anledning 50-årsjubileet for Norges første nei til EU 25. september.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

30. juni 2022

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.