Kan Norge konkurranseutsette jernbanen og innrette oss etter EUs tekniske standarder og løsninger uten å godta EUs fjerde jernbanepakke? Svaret er åpenbart ja.
I Klassekampen 16. juni stilte jeg samferdselsminister Knut Arild Hareide to enkle spørsmål om dette stemmer:
«Kan Norge innrette seg etter EUs tekniske standarder og løsninger for jernbanen i den grad det er ønskelig og nødvendig for oss uten å vedta den fjerde jernbanepakka? Kan Norge velge å konkurranseutsette jernbanen i framtida uten å vedta den fjerde jernbanepakka?
Jeg har ikke sett noen hevde at svarene kan være noe annet enn JA på begge, men jeg kan jo ta feil. Men hvis svarene er JA, hvorfor er det da så viktig å godta den fjerde jernbanepakka?»
Det hadde vært veldig enkelt for Hareide å si noe sånt som at ja, dette er vår politikk og vi trenger å godta EUs jernbanepakke for å gjennomføre den. Men det har han ikke sagt. Han har ikke svart i det hele tatt.
Det er forståelig. For da ville han måttet innrømme at svaret på begge spørsmåla er ja, noe som ganske åpenbart er tilfellet. Norsk jernbane trenger ikke EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringa er, som alle veit, i full gang med å konkurranseutsette persontrafikken. Ikke på grunnlag av EUs fjerde jernbanepakke. Nei, på grunnlag av regjeringas jernbanemelding fra 2015, året før fjerde jernbanepakke ble endelig vedtatt i EU-parlamentet. Heller ikke er det nødvendig å gi EU-organet ERA innflytelse over norsk jernbane for å kunne gjennomføre grensekryssende trafikk og tilpasse oss europeiske standarder og sikkerhetssystemer i den grad norske jernbanemyndigheter finner det ønskelig og nødvendig.
Med sin taushet har Hareide i realiteten innrømt at det ikke er hold i de to viktigste argumentene regjeringa framfører for å godta den fjerde jernbanepakka fra EU.
Teksten er et sammendrag av innlegg i Klassekampen og på steigan.no
Stort bilde i toppen: Nattog fra SJ. Foto: Christian Kruse. (CC BY Christian Kruse / SJ)
