Vannkraftverk.

Uken som gikk: Hvem skal styre strømmen?

Regjeringen møter motbør mot å legge Norge under EUs energibyrå ACER. Samtidig er det skjær i sjøen for utstasjoneringsdirektivet i EU.

Regjeringen ønsker å knytte Norge til EUs energibyrå ACER. Senterpartiet og SV krever at saken behandles etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, med krav om tre fjerdedels flertall, skriver Nationen. (Betalingsmur)

– Dersom Norge gir fra seg makt til EUs energibyrå ACER, kan byrået innføre tiltak som gir dyrere strøm i Norge, sier Geir Vollsæter i LO-forbundet Industri Energi. (Betalingsmur) 

Stå opp – eller revurdere?

Regjeringen har foreslått å begrense registreringsplikten for utenlandske arbeidstakere pga EØS-krav. – Selv om overvåkingsorganet ESA har stilt spørsmål om dette mener jeg vi skal være tøffe og stå på vårt. Deres ord er ikke lov. Det finnes ulike fortolkninger. Vi må tørre å stå opp mot ESA , sier nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske til Dagsavisen.

At Giske tøffer seg imponerer neppe Rolf Ulseth. ”Er Ap beredt til å revurdere sitt standpunkt i EØS-saken?” spør han i et innlegg i Adresseavisen, og legger til: "Det er lett å forstå at det er de som representerer det mest trofaste velgergrunnlaget for Ap som lider mest under EØS-avtalen".

Vil vente med personvernforordning

Den norske dataforeningen (DND) mener EUs personvernforordning, som også gjelder EØS, vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen om den innføres i Norge. Det skriver foreningens styreleder Terje Wold i Computerworld. DND tar til orde for å vente med norsk gjennomføring til man ser erfaringer fra EU-landene.

Den såkalte "fiskeprotokollen" i EØS-avtalen er omstridt. Norske myndigheter har ment at det politiske organet EØS-komiteen og ikke ESA skulle ha tilsynsansvaret. Advokat Torben Foss mener det er et "synspunkt som er helt i utakt med det systemet som EØS-avtalen legger opp til". Det er ESA som har tilsynet i EØS. Men da EØS-avtalen ble inngått fikk vi jo høre at fisk skulle ligge utenfor?

Regjeringen nye EU/EØS-minister Marit Berger Røsland medgir i et intervju med ABC Nyheter at Norge i EØS gir opp "myndighet på noen områder" . Nei til EU mener det er altfor mange områder. Dessverre synes Røsland å være like lite interessert i å diskutere alternativer til dagens EØS som sine forgjengere.

Skjær i sjøen for utstasjonering

EU ligger an til å vedta et utstasjoneringsdirektiv som øker landenes muligheter til å sikre nasjonale vilkår for utstasjonert arbeidskraft, skriver LOs Brusselkontor. "Minstelønn" erstattes med begrepet "godtgjørelse" som er mer omfattende og kan også dekke reise, kost og losji.

Men det er mange skjær i sjøen, viser Dag Seierstad i denne kommentaren fra Klassekampen. - Den sosiale dumpinga ved utstasjonering kan forskyves til andre former for arbeidsinnvandring, advarer han. 

EU-landene er splittet om det nye utstasjoneringsdirektivet. Denne uenigheten blir rosenrød sammenlignet med den uavklarte situasjonen om sprøytemidlet Glyfosat. Det er fullstendig kaos i EU om sprøytemidlet fortsatt skal godkjennes eller ikke. - Saken viser svakhetene ved EU, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland til Nationen. (Betalingsmur)

Junckers veto mot veto

EU-kommisjonen skal neste år legge frem planer for å fjerne den vetoretten medlemslandene i dag har på enkelte særlig følsomme områder, som skattelegging, avslører EU Observer. Kommisjonspresident Juncker vil altså ha enda mer overnasjonalitet og makt samlet i Brussel. Innbyggerne i mange EU-land ikke er enig i at de skal avstå enda mer suverenitet. Skal Juncker spørre dem?

Valget i Tsjekkia er et slag i fjeset for EU, skriver nyhetssiden Politico. Valgvinner Andrej Babiš har seilt på en euroskeptisk bølge.

Lobbyismen er omfattende i Brussel og ofte omgitt av hemmelighold. – Alt har sin pris, sa en medarbeider av EUs tidligere helsekommissær, John Dalli. Prisen for at Dalli skulle få opphevet EUs snusforbud var 60 millioner euro, nesten 600 millioner kroner, skriver Aftenposten.

EUs feiltrinn er tema for boken "Fractured Continent" av den amerikanske journalisten William Drozdiak. Han beskriver tre store EU-prosjekter med fatale konsekvenser: Euroen, Schengen og østutvidelsen.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

Feide om fisken

11. jan. 2026

Dublin raser mot Brussel etter at EU kaster garanti for Irlands tilgang til egne fiskeressurser over bord.

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

EU vil bygge en boligpolitikk

07. jan. 2026

EU-kommisjonen har erklært boligkrise i europeiske storbyer, og skal komme med en boligpolitisk plan. Har EU virkemidlene til å skape et mer inkluderende boligmarked?

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.