Vannkraftverk.

Uken som gikk: Hvem skal styre strømmen?

Regjeringen møter motbør mot å legge Norge under EUs energibyrå ACER. Samtidig er det skjær i sjøen for utstasjoneringsdirektivet i EU.

Regjeringen ønsker å knytte Norge til EUs energibyrå ACER. Senterpartiet og SV krever at saken behandles etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, med krav om tre fjerdedels flertall, skriver Nationen. (Betalingsmur)

– Dersom Norge gir fra seg makt til EUs energibyrå ACER, kan byrået innføre tiltak som gir dyrere strøm i Norge, sier Geir Vollsæter i LO-forbundet Industri Energi. (Betalingsmur) 

Stå opp – eller revurdere?

Regjeringen har foreslått å begrense registreringsplikten for utenlandske arbeidstakere pga EØS-krav. – Selv om overvåkingsorganet ESA har stilt spørsmål om dette mener jeg vi skal være tøffe og stå på vårt. Deres ord er ikke lov. Det finnes ulike fortolkninger. Vi må tørre å stå opp mot ESA , sier nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske til Dagsavisen.

At Giske tøffer seg imponerer neppe Rolf Ulseth. ”Er Ap beredt til å revurdere sitt standpunkt i EØS-saken?” spør han i et innlegg i Adresseavisen, og legger til: "Det er lett å forstå at det er de som representerer det mest trofaste velgergrunnlaget for Ap som lider mest under EØS-avtalen".

Vil vente med personvernforordning

Den norske dataforeningen (DND) mener EUs personvernforordning, som også gjelder EØS, vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen om den innføres i Norge. Det skriver foreningens styreleder Terje Wold i Computerworld. DND tar til orde for å vente med norsk gjennomføring til man ser erfaringer fra EU-landene.

Den såkalte "fiskeprotokollen" i EØS-avtalen er omstridt. Norske myndigheter har ment at det politiske organet EØS-komiteen og ikke ESA skulle ha tilsynsansvaret. Advokat Torben Foss mener det er et "synspunkt som er helt i utakt med det systemet som EØS-avtalen legger opp til". Det er ESA som har tilsynet i EØS. Men da EØS-avtalen ble inngått fikk vi jo høre at fisk skulle ligge utenfor?

Regjeringen nye EU/EØS-minister Marit Berger Røsland medgir i et intervju med ABC Nyheter at Norge i EØS gir opp "myndighet på noen områder" . Nei til EU mener det er altfor mange områder. Dessverre synes Røsland å være like lite interessert i å diskutere alternativer til dagens EØS som sine forgjengere.

Skjær i sjøen for utstasjonering

EU ligger an til å vedta et utstasjoneringsdirektiv som øker landenes muligheter til å sikre nasjonale vilkår for utstasjonert arbeidskraft, skriver LOs Brusselkontor. "Minstelønn" erstattes med begrepet "godtgjørelse" som er mer omfattende og kan også dekke reise, kost og losji.

Men det er mange skjær i sjøen, viser Dag Seierstad i denne kommentaren fra Klassekampen. - Den sosiale dumpinga ved utstasjonering kan forskyves til andre former for arbeidsinnvandring, advarer han. 

EU-landene er splittet om det nye utstasjoneringsdirektivet. Denne uenigheten blir rosenrød sammenlignet med den uavklarte situasjonen om sprøytemidlet Glyfosat. Det er fullstendig kaos i EU om sprøytemidlet fortsatt skal godkjennes eller ikke. - Saken viser svakhetene ved EU, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland til Nationen. (Betalingsmur)

Junckers veto mot veto

EU-kommisjonen skal neste år legge frem planer for å fjerne den vetoretten medlemslandene i dag har på enkelte særlig følsomme områder, som skattelegging, avslører EU Observer. Kommisjonspresident Juncker vil altså ha enda mer overnasjonalitet og makt samlet i Brussel. Innbyggerne i mange EU-land ikke er enig i at de skal avstå enda mer suverenitet. Skal Juncker spørre dem?

Valget i Tsjekkia er et slag i fjeset for EU, skriver nyhetssiden Politico. Valgvinner Andrej Babiš har seilt på en euroskeptisk bølge.

Lobbyismen er omfattende i Brussel og ofte omgitt av hemmelighold. – Alt har sin pris, sa en medarbeider av EUs tidligere helsekommissær, John Dalli. Prisen for at Dalli skulle få opphevet EUs snusforbud var 60 millioner euro, nesten 600 millioner kroner, skriver Aftenposten.

EUs feiltrinn er tema for boken "Fractured Continent" av den amerikanske journalisten William Drozdiak. Han beskriver tre store EU-prosjekter med fatale konsekvenser: Euroen, Schengen og østutvidelsen.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Hva er statusen for EUs forsvarspolitiske offensiv?

15. des. 2025

EU har vedtatt sin mest ambisiøse forsvarsplan noensinne. Det gjenstår å se om unionen vil kunne skjære gjennom egne motsetninger i gjennomføringen av den.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Nei til EU podkast: Hva skjer på Island?

05. des. 2025

Regjeringen på Island har varslet en folkeavstemning om EU-søknad før utgangen av 2027. Hva er status for EU-spørsmålet på Island i dag, og hvorfor er det så viktig for mange islendinger?

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.