Vannkraftverk.

Uken som gikk: Hvem skal styre strømmen?

Regjeringen møter motbør mot å legge Norge under EUs energibyrå ACER. Samtidig er det skjær i sjøen for utstasjoneringsdirektivet i EU.

Regjeringen ønsker å knytte Norge til EUs energibyrå ACER. Senterpartiet og SV krever at saken behandles etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, med krav om tre fjerdedels flertall, skriver Nationen. (Betalingsmur)

– Dersom Norge gir fra seg makt til EUs energibyrå ACER, kan byrået innføre tiltak som gir dyrere strøm i Norge, sier Geir Vollsæter i LO-forbundet Industri Energi. (Betalingsmur) 

Stå opp – eller revurdere?

Regjeringen har foreslått å begrense registreringsplikten for utenlandske arbeidstakere pga EØS-krav. – Selv om overvåkingsorganet ESA har stilt spørsmål om dette mener jeg vi skal være tøffe og stå på vårt. Deres ord er ikke lov. Det finnes ulike fortolkninger. Vi må tørre å stå opp mot ESA , sier nestleder i Arbeiderpartiet Trond Giske til Dagsavisen.

At Giske tøffer seg imponerer neppe Rolf Ulseth. ”Er Ap beredt til å revurdere sitt standpunkt i EØS-saken?” spør han i et innlegg i Adresseavisen, og legger til: "Det er lett å forstå at det er de som representerer det mest trofaste velgergrunnlaget for Ap som lider mest under EØS-avtalen".

Vil vente med personvernforordning

Den norske dataforeningen (DND) mener EUs personvernforordning, som også gjelder EØS, vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for bransjen om den innføres i Norge. Det skriver foreningens styreleder Terje Wold i Computerworld. DND tar til orde for å vente med norsk gjennomføring til man ser erfaringer fra EU-landene.

Den såkalte "fiskeprotokollen" i EØS-avtalen er omstridt. Norske myndigheter har ment at det politiske organet EØS-komiteen og ikke ESA skulle ha tilsynsansvaret. Advokat Torben Foss mener det er et "synspunkt som er helt i utakt med det systemet som EØS-avtalen legger opp til". Det er ESA som har tilsynet i EØS. Men da EØS-avtalen ble inngått fikk vi jo høre at fisk skulle ligge utenfor?

Regjeringen nye EU/EØS-minister Marit Berger Røsland medgir i et intervju med ABC Nyheter at Norge i EØS gir opp "myndighet på noen områder" . Nei til EU mener det er altfor mange områder. Dessverre synes Røsland å være like lite interessert i å diskutere alternativer til dagens EØS som sine forgjengere.

Skjær i sjøen for utstasjonering

EU ligger an til å vedta et utstasjoneringsdirektiv som øker landenes muligheter til å sikre nasjonale vilkår for utstasjonert arbeidskraft, skriver LOs Brusselkontor. "Minstelønn" erstattes med begrepet "godtgjørelse" som er mer omfattende og kan også dekke reise, kost og losji.

Men det er mange skjær i sjøen, viser Dag Seierstad i denne kommentaren fra Klassekampen. - Den sosiale dumpinga ved utstasjonering kan forskyves til andre former for arbeidsinnvandring, advarer han. 

EU-landene er splittet om det nye utstasjoneringsdirektivet. Denne uenigheten blir rosenrød sammenlignet med den uavklarte situasjonen om sprøytemidlet Glyfosat. Det er fullstendig kaos i EU om sprøytemidlet fortsatt skal godkjennes eller ikke. - Saken viser svakhetene ved EU, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland til Nationen. (Betalingsmur)

Junckers veto mot veto

EU-kommisjonen skal neste år legge frem planer for å fjerne den vetoretten medlemslandene i dag har på enkelte særlig følsomme områder, som skattelegging, avslører EU Observer. Kommisjonspresident Juncker vil altså ha enda mer overnasjonalitet og makt samlet i Brussel. Innbyggerne i mange EU-land ikke er enig i at de skal avstå enda mer suverenitet. Skal Juncker spørre dem?

Valget i Tsjekkia er et slag i fjeset for EU, skriver nyhetssiden Politico. Valgvinner Andrej Babiš har seilt på en euroskeptisk bølge.

Lobbyismen er omfattende i Brussel og ofte omgitt av hemmelighold. – Alt har sin pris, sa en medarbeider av EUs tidligere helsekommissær, John Dalli. Prisen for at Dalli skulle få opphevet EUs snusforbud var 60 millioner euro, nesten 600 millioner kroner, skriver Aftenposten.

EUs feiltrinn er tema for boken "Fractured Continent" av den amerikanske journalisten William Drozdiak. Han beskriver tre store EU-prosjekter med fatale konsekvenser: Euroen, Schengen og østutvidelsen.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Høyresving i EU-parlamentet

21. juni 2024

EU-parlamentsvalget 2024 og hva det kan bety for EUs politikk de neste årene.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Parlament uten stemmer

17. juni 2024

Hva er legitimiteten til EU-parlamentet som folkevalgt forsamling når halvparten av velgerne ikke stemmer?

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!