Utsnitt fra EU-kommisjonens handlingsplan.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

«Jeg vil ta til orde for gode og grundige konsesjonsprosesser, selv om dette tar tid og selv om vi er utålmodige», sa olje- og energiminister Terje Aasland da han presenterte regjeringens havvindsatsing 11. mai i år.

Regjeringa vil tildele områder for 30 gigawatt havvindproduksjon i Norge innen 2040, noe som omtrent tilsvarer den krafta som Norge i dag produserer. Fiskerinæringa og kystsamfunn er bekymret for mulige konsekvenser dersom grundige utredninger og forhåndsundersøkelser må vike for tidspress.

Ei uke seinere la EU-kommisjonen fram sin anbefaling om «å fremskynde tillatelsesprosedyrene for fornybare energiprosjekter og fremme kraftkjøpsavtaler». I den forbindelse foreslår EU-kommisjonen endringer eller tillegg til tre direktiver i REPowerEU-pakka: Fornybarenergidirektivet, energidirektiv for bygg og energieffektiviseringsdirektivet.

«Kortest mulige tidsfrister»

Her heter det blant annet at «(M)edlemslandene bør fastsette klare og kortest mulige tidsfrister for alle trinnene som er nødvendige for å utstede tillatelser for bygging og drift av prosjekter for fornybar energi, og spesifisere i hvilke tilfeller slike frister kan forlenges og under hvilke omstendigheter.»

Kommisjonen erkjenner at «(M)angelen på offentlig aksept for prosjekter for fornybar energi er en annen stor hindring for gjennomføringen av dem i mange medlemsland».

Til Energi og Klima sa olje- og energiministeren i slutten av juni at han ikke er begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner.

Dette var ikke til hinder for at departementet hans la forslagene ut på høring allerede 9. juni, med sommerferien som innspillsperiode (frist til 8. august). Det gjør ikke saken bedre at høringsdokumentene ikke forelå i norsk språkdrakt, angivelig på grunn av manglende oversetterkapasitet i Utenriksdepartementet. Ekstra pinlig for OED må det være når Motvind Norge tok saken i egne hender og sørget for å oversette dokumentene til norsk.

Forlenget høringsfrist etter protester

Etter kraftige protester fra 200 naturressurskommuner, Motvind og andre har departementet forlenget høringsfristen med et par uker.

Frykter gjeninnføring av nasjonal ramme for vindkraft

Kommunene frykter for at EU-forslagene innebærer gjeninnføring av nasjonal ramme for vindkraft, hvor lokaldemokratiet blir overkjørt. NVE-forslaget om å klarere 13 områder for vindkraft, er midlertidig parkert av regjeringa som følge av den voldsomme motstanden.

Like fullt øker presset for mer utbygging av vindkraft på land. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen er blant dem som vil ha fart på utbygginga, angivelig for å få ned de høye strømprisene.

NHO virker mer opptatt av å tilby havvind til EU enn av å utvikle norsk industri. – Hvis vi spiller kortene våre riktig, kan vi bli en stor leverandør av havvind og bidra med kraft inn i det europeiske nettet, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24 i mars i år. Almlid vil at Norge inngår en enda mer forpliktende energiavtale med EU med sikte på mer krafteksport.

Statsminister Jonas Gahr Støre er lutter øre. Havvindsatsinga til regjeringa var ni dager gammel da statsministeren skrev brev til Ursula von der Leyen og Rådets president Charles Michel med løfte om at mye av havvinden vil eksporteres til EU. Støre skriver at han ser fram til å utvikle «juridisk rammeverk og infrastruktur for å høste det store potensial for kraft fra Nordsjøen». Det er vanskelig å se for seg en slik infrastruktur uten såkalte hybridkabler.

Veikart for Norge eller for EU?

Et av tiltaka i regjeringa sitt veikart for ny grønn industri er raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft. 

– Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten fornybar energi. Derfor vil vi øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sa næringsminister Jan Christian Vestre da veikartet ble lagt fram 23. juni.

Samme dag skrev energiminister Aasland under på en felles erklæring med EUs energikommissær om å ytterligere forsterke det tette samarbeidet mellom EU og Norge på energiområdet.

Signalene som kommer fra regjeringshold spriker i ulike retninger. Er det løftene om å sikre lokaldemokratiet og naturmangfoldet som gjelder, eller er det ambisjonene om å levere mest mulig norsk energi til EU som veier tyngst?  

Høringsfristen er forlenget til 22. august. Alle kan sende inn høringssvar på regjeringen.no

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Utsnitt fra EU-kommisjonens handlingsplan.

reLATERT

Se alle arrangementer

Historier om EUs historie

28. nov. 2022

Interessante innføringsbøker i ulike måter å se EUs historie på fra en norsk historiker og en dansk ekspert på lobbyismen i Brussel.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?