Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner
EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.
«Jeg vil ta til orde for gode og grundige konsesjonsprosesser, selv om dette tar tid og selv om vi er utålmodige», sa olje- og energiminister Terje Aasland da han presenterte regjeringens havvindsatsing 11. mai i år.
Regjeringa vil tildele områder for 30 gigawatt havvindproduksjon i Norge innen 2040, noe som omtrent tilsvarer den krafta som Norge i dag produserer. Fiskerinæringa og kystsamfunn er bekymret for mulige konsekvenser dersom grundige utredninger og forhåndsundersøkelser må vike for tidspress.
Ei uke seinere la EU-kommisjonen fram sin anbefaling om «å fremskynde tillatelsesprosedyrene for fornybare energiprosjekter og fremme kraftkjøpsavtaler». I den forbindelse foreslår EU-kommisjonen endringer eller tillegg til tre direktiver i REPowerEU-pakka: Fornybarenergidirektivet, energidirektiv for bygg og energieffektiviseringsdirektivet.
«Kortest mulige tidsfrister»
Her heter det blant annet at «(M)edlemslandene bør fastsette klare og kortest mulige tidsfrister for alle trinnene som er nødvendige for å utstede tillatelser for bygging og drift av prosjekter for fornybar energi, og spesifisere i hvilke tilfeller slike frister kan forlenges og under hvilke omstendigheter.»
Kommisjonen erkjenner at «(M)angelen på offentlig aksept for prosjekter for fornybar energi er en annen stor hindring for gjennomføringen av dem i mange medlemsland».
Til Energi og Klima sa olje- og energiministeren i slutten av juni at han ikke er begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner.
Dette var ikke til hinder for at departementet hans la forslagene ut på høring allerede 9. juni, med sommerferien som innspillsperiode (frist til 8. august). Det gjør ikke saken bedre at høringsdokumentene ikke forelå i norsk språkdrakt, angivelig på grunn av manglende oversetterkapasitet i Utenriksdepartementet. Ekstra pinlig for OED må det være når Motvind Norge tok saken i egne hender og sørget for å oversette dokumentene til norsk.
Forlenget høringsfrist etter protester
Etter kraftige protester fra 200 naturressurskommuner, Motvind og andre har departementet forlenget høringsfristen med et par uker.
Frykter gjeninnføring av nasjonal ramme for vindkraft
Kommunene frykter for at EU-forslagene innebærer gjeninnføring av nasjonal ramme for vindkraft, hvor lokaldemokratiet blir overkjørt. NVE-forslaget om å klarere 13 områder for vindkraft, er midlertidig parkert av regjeringa som følge av den voldsomme motstanden.
Like fullt øker presset for mer utbygging av vindkraft på land. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen er blant dem som vil ha fart på utbygginga, angivelig for å få ned de høye strømprisene.
NHO virker mer opptatt av å tilby havvind til EU enn av å utvikle norsk industri. – Hvis vi spiller kortene våre riktig, kan vi bli en stor leverandør av havvind og bidra med kraft inn i det europeiske nettet, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24 i mars i år. Almlid vil at Norge inngår en enda mer forpliktende energiavtale med EU med sikte på mer krafteksport.
Statsminister Jonas Gahr Støre er lutter øre. Havvindsatsinga til regjeringa var ni dager gammel da statsministeren skrev brev til Ursula von der Leyen og Rådets president Charles Michel med løfte om at mye av havvinden vil eksporteres til EU. Støre skriver at han ser fram til å utvikle «juridisk rammeverk og infrastruktur for å høste det store potensial for kraft fra Nordsjøen». Det er vanskelig å se for seg en slik infrastruktur uten såkalte hybridkabler.
Veikart for Norge eller for EU?
Et av tiltaka i regjeringa sitt veikart for ny grønn industri er raskere konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft.
– Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten fornybar energi. Derfor vil vi øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sa næringsminister Jan Christian Vestre da veikartet ble lagt fram 23. juni.
Samme dag skrev energiminister Aasland under på en felles erklæring med EUs energikommissær om å ytterligere forsterke det tette samarbeidet mellom EU og Norge på energiområdet.
Signalene som kommer fra regjeringshold spriker i ulike retninger. Er det løftene om å sikre lokaldemokratiet og naturmangfoldet som gjelder, eller er det ambisjonene om å levere mest mulig norsk energi til EU som veier tyngst?
Høringsfristen er forlenget til 22. august. Alle kan sende inn høringssvar på regjeringen.no
Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.
Stort bilde i toppen: Utsnitt fra EU-kommisjonens handlingsplan.
