– Det er anstaltmakeri å avvise ACER-søksmålet

Regjeringsadvokaten mener staten forsvarer demokratiet ved å ville avvise ACER-søksmålet. Nei til EUs advokater mener det tvert imot er udemokratisk å nekte Nei til EU å føre saken for retten.

Oslo tingrett hørte mandag partenes argumenter. Statens påstand er at søksmålet avvises, mens Nei til EUs krav er at saken blir prøvd for domstolene. Selv om tvisten i denne omgang er avgrenset til avvisning eller ikke, brukte begge parter en del tid på å beskrive hovedelementene i søksmålet og om Stortingets ACER-vedtak ble gjort i strid med Grunnloven.

– Det er behov for rettsavklaring på spørsmålet om hva som er en lite inngripende myndighetsoverføring, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld, og omtalte sakens problemstilling slik: 

– Finnes det en terskel? Hva er balansepunkter for når Grunnlovens § 26.2 eller § 115 skal brukes, for å gi samtykke til innlemmelse av EU-regelverket i norsk rett? 

– Formålet er å flate ut strømmarkedet

Brygfjeld understreket dessuten at ACER-vedtaket angår det norske samfunnet i bred forstand:

– Suverenitetsavståelsen i vår sak har potensiale i seg til å berøre alle sider ved det norske samfunnet. Økte energipriser har betydning for industrien, og vi kan legge det til at det også har betydning for husholdningene. 

Advokat Bent Endresen, som fører saken for Nei til EU sammen med Brygfjeld, spissformulerte innholdet i regelverket slik:  

– Hele formålet med EUs energipakke 3 er å flate ut strømmarkedet slik at strømmen skal koste det samme i Syd-Spania som i Sauda.

– Søksmålet angår kjerneområdet for Nei til EU

Bent Endresen viste til rettspraksis både i Norge og utenlands som støtte for at søksmålet fyller vilkårene for domstolsprøving. Ikke minst fra Danmark med flere grunnlovssøksmål mot tilslutning til EU-traktater, som er blitt prøvd for dansk rett.

Endresen gjennomgikk den relativt nye tvisteloven og § 1-3 som gir utvidet adgang til å prøve såkalte abstrakte rettsforhold og dessuten utvider organisasjoners adgang til å få saker prøvd for retten. 

– Det skal være mulig for Nei til EU å få prøvd prosedyrespørsmålene omkring behandlingen av Energipakke 3. Min anførsel er at søksmålet er konkret. Det er en konstruksjon å anføre at det er abstrakt. Søksmålet angår kjerneområdet for Nei til EU, som er å holde suvereniteten høyt og ikke avgi makt til EU, prosederte Endresen.

– Åpenbart udemokratisk

Advokatkollega Brygfjeld fulgte opp i sin oppsummering:

– Det framstår som anstaltmakeri å avvise dette søksmålet. Staten sier at man må avvente et vedtak fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Men et søksmål fra Nei til EU ville også da bygge på det samme påstandsgrunnlag som i denne sak. Hvorfor vente når retten vil måtte ta stilling til de samme rettsforhold som i denne sak, spurte Brygfjeld.

Han fremhevet også Nei til EUs demokratiske rett til å få sitt søksmål rettslig prøvd:

– Å legge vekt på at Staten ikke liker at organisasjoner, «politiske særinteresser» som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av stortingsvedtak der slike vedtak får stor samfunnsmessig betydning, er et åpenbart udemokratisk hensyn.

– Det er tilsvarende udemokratisk å avvise Nei til EUs krav om en domstolsprøving av den utøvende makts rammer, i tråd med Grunnloven. 

Norges dyreste kopimaskin

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som representerer staten, mente søksmålet må avvises fordi det er en abstrakt domstolskontroll av et stortingsvedtak, som det ifølge Sejersted ikke er grunnlag for i norsk rett. Han avviste også det er udemokratisk å nekte Nei til EU saken ført: 

– Det kan ikke være udemokratisk å følge norsk forfatningsrett. Det er heller ikke udemokratisk ikke å åpne for domstolsprøving. Sett i et demokratiperspektiv er det vi som i denne sak forsvarer det vedtaket Stortinget gjorde som landets øverste folkevalgte organ. 

Sejersted mente videre at ikke bare rettslig var konsekvensene av Energipakke 3 lite inngripende, også for det norske samfunnet vil tilknytningen ha begrensede virkninger. 

– Alt som har å gjøre med kjernen i energipolitikken har ikke noe å gjøre med Energipakke 3, hevdet regjeringsadvokaten.

Da Sejerstad ga en fremstilling av ACER og ESAs roller, og hvordan vedtak skrevet av ACER sendes videre til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for gjennomføring, tok også tingrettens dommer Bjørn Feyling ordet: 

– Så det er dette som er Norges dyreste kopimaskin?

Hvorpå regjeringsadvokat Sejersted svarte:

– Slik saksøker beskriver det. Jeg vil ikke si det er en kopimaskin, det er i alle fall mye mer. Vedtak fra ESA kan komme om ett år, det kan komme om fem år. Det kan komme aldri. RME vil i alle fall ha nok av andre oppgaver å gjøre. 

Stort bilde: Kathrine Kleveland, Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i rettsalen. Foto: Eivind Formoe

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.