– Positivt at Ap stiller spørsmål om tilslutning til Acer

– Nei til EU ser det som positivt at Aps stortingsgruppe stiller spørsmål ved forslaget fra regjeringen om tilslutning til Acer og EUs energiunion, sier Idar Helle, nestleder i Nei til EU.

– Vi ser en kraftig og berettiget uro rundt omkring i landet også i Ap, og mange Ap-lag har tatt standpunkt mot EUs energibyrå Acer. Særlige forventninger har vi til Aps krav om at Norge skal beholde «selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energitryggheten i Norge». Det er svært vanskelig å se hvordan det kan gjøres om vi blir underlagt EUs energibyrå Acer.

idar_helle
Idar Helle

– Et annet viktig krav fra Ap er at flaskehalsinntektene kan brukes til å «redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet». Dette står i direkte motstrid til hva EU-kommisjonen har foreslått i den pågående endringen av EUs energiregelverk i Brussel (vinterpakken), sier Helle.  

– Nei til EU ser dessuten helt sentrale problemer ved den foreslåtte EU-tilknytningen som Ap ikke stiller spørsmål ved. Hvordan kan den nye Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sies å være en norsk myndighet når RME skal instrueres av EUs energibyrå Acer, via ESA – og være uavhengig av nasjonale myndigheter? Når EUs energibyrå har tilsynet og avgjør tvister mellom landene, kan norske myndigheter da regulere energiflyten i utenlandskablene ut fra nasjonale prioriteringer?

– Oppstår det strid om regelverket vi er underlagt, er det Acer, ESA og EFTA-domstolen som fortolker og praktiserer regelverket. Da er det ikke Norge som bestemmer.

Idar Helle mener det viktigste spørsmålet likevel er dette:

– Kan Arbeiderpartiets forutsetning om at regjeringen og Stortinget skal avklare spørsmålet om fortsatt norsk styring på energiområdet skje innenfor rammene av Acer og EUs tredje energimarkedspakke? Om Norge først underlegges EUs energibyrå og regelverk, har det ingen virkning på EUs beslutninger om fem år hva en norsk statsminister mente eller «avklarte» i 2018. Oppstår det strid om regelverket vi er underlagt, er det Acer, ESA og EFTA-domstolen som fortolker og praktiserer regelverket. Da er det ikke Norge som bestemmer. Det er nettopp dette som gjør dette spørsmålet til en så alvorlig suverenitetsavståelse.

– Det er også likegyldig hva vi skriver i energiloven, eller til og med Grunnloven, hvis vi blir underlagt EUs myndighet. I forholdet mellom Norge og EU har overvåkingsorganet ESAs tolkninger forrang foran både Grunnloven og Høyesterett. Det ble nylig også fastslått av ESAs tidligere avdelingsdirektør, høyesterettsadvokat Per Anders Bjørgan,i møte med Ap’s eget arbeidslivsutvalg (ABC Nyheter 12.02.18).

– At ikke engang Grunnloven kan stå opp mot EU-retten, sier noe om hvor lite Aps krav og en såkalt garanti fra regjeringen vil være verdt, den dagen det oppstår en tolkningsstrid om krafteksporten og Norge har underlagt seg EU-regelverket. Det fins bare én måte å avklare og garantere den norske kraftpolitikken på. Det er å beholde norsk suverenitet og ikke legge Norge inn under EUs energibyrå. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.