– Nei til EU ser det som positivt at Aps stortingsgruppe stiller spørsmål ved forslaget fra regjeringen om tilslutning til Acer og EUs energiunion, sier Idar Helle, nestleder i Nei til EU.
– Vi ser en kraftig og berettiget uro rundt omkring i landet også i Ap, og mange Ap-lag har tatt standpunkt mot EUs energibyrå Acer. Særlige forventninger har vi til Aps krav om at Norge skal beholde «selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energitryggheten i Norge». Det er svært vanskelig å se hvordan det kan gjøres om vi blir underlagt EUs energibyrå Acer.
– Et annet viktig krav fra Ap er at flaskehalsinntektene kan brukes til å «redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet». Dette står i direkte motstrid til hva EU-kommisjonen har foreslått i den pågående endringen av EUs energiregelverk i Brussel (vinterpakken), sier Helle.
– Nei til EU ser dessuten helt sentrale problemer ved den foreslåtte EU-tilknytningen som Ap ikke stiller spørsmål ved. Hvordan kan den nye Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sies å være en norsk myndighet når RME skal instrueres av EUs energibyrå Acer, via ESA – og være uavhengig av nasjonale myndigheter? Når EUs energibyrå har tilsynet og avgjør tvister mellom landene, kan norske myndigheter da regulere energiflyten i utenlandskablene ut fra nasjonale prioriteringer?
– Oppstår det strid om regelverket vi er underlagt, er det Acer, ESA og EFTA-domstolen som fortolker og praktiserer regelverket. Da er det ikke Norge som bestemmer.
Idar Helle mener det viktigste spørsmålet likevel er dette:
– Kan Arbeiderpartiets forutsetning om at regjeringen og Stortinget skal avklare spørsmålet om fortsatt norsk styring på energiområdet skje innenfor rammene av Acer og EUs tredje energimarkedspakke? Om Norge først underlegges EUs energibyrå og regelverk, har det ingen virkning på EUs beslutninger om fem år hva en norsk statsminister mente eller «avklarte» i 2018. Oppstår det strid om regelverket vi er underlagt, er det Acer, ESA og EFTA-domstolen som fortolker og praktiserer regelverket. Da er det ikke Norge som bestemmer. Det er nettopp dette som gjør dette spørsmålet til en så alvorlig suverenitetsavståelse.
– Det er også likegyldig hva vi skriver i energiloven, eller til og med Grunnloven, hvis vi blir underlagt EUs myndighet. I forholdet mellom Norge og EU har overvåkingsorganet ESAs tolkninger forrang foran både Grunnloven og Høyesterett. Det ble nylig også fastslått av ESAs tidligere avdelingsdirektør, høyesterettsadvokat Per Anders Bjørgan,i møte med Ap’s eget arbeidslivsutvalg (ABC Nyheter 12.02.18).
– At ikke engang Grunnloven kan stå opp mot EU-retten, sier noe om hvor lite Aps krav og en såkalt garanti fra regjeringen vil være verdt, den dagen det oppstår en tolkningsstrid om krafteksporten og Norge har underlagt seg EU-regelverket. Det fins bare én måte å avklare og garantere den norske kraftpolitikken på. Det er å beholde norsk suverenitet og ikke legge Norge inn under EUs energibyrå.
- Mer informasjon om EUs energibyrå Acer kan du finne her.
- For spørsmål og kommentar, ta kontakt med Idar Helle på 986 76 403
