Roy Pedersen holder appell under Arendalsuka 2021.

– Stå på helt til valglokalene stenger!  

Det var Nei til EU-leder Roy Pedersens klare sluttoppfordring til medlemmer, venner og allierte da han holdt appell under Arendalsuka. Les hele appellen under.   

Se appellen fra Arendalsuka 2021 her, eller les teksten under. (Roy starter fra 10 minutt inn i videoen). 

 

Kjære venner! 

I mer enn 15 år har meningsmålinger vist at det er et klart neiflertall imot norsk medlemskap i EU. Nei til EU og våre allierte vil gjør alt vi kan, og litt til, for at opinionen forblir på vår side.  

Undersøkelser vi har gjort viser at det i tillegg vil være et klart neiflertall på Stortinget etter valget. 

EU-kommisærer i Brussel, Ja-folka i Høyres Hus, i NHO-bygget på Majorstua, i store avisredaksjoner og i kontorbygg rundt Youngstorget har grunn til å være skuffa over følgende saksopplysning:  

Det blir ingen norsk søknad om EU-medlemskap i kommende stortingsperiode! 

Verden er større enn EU.  

Påstanden om at vi er imot internasjonalt samarbeid er feil.  Men vi sier nei til et EU som avgjør folks hverdag på tvers av hva folkevalgte på Stortinget og opinionen måtte mene. Uten å ta hensyn til valgresultat og hvilken regjering vi har.  
I tillegg med traktater og direktiv som går foran norske lover og tariffavtaler.  

Vi forsvarer folkestyre.  

Vi er imot at Stortinget fratas makt bit for bit og at kommunalt sjølstyre og den norske modellen undergraves. 
Vårt demokratiske samarbeidsalternativ er en handelsavtale der folkevalgte avgjør innhold, omfang og om avtalen skal utvides eller innskrenkes. Derfor har vi følgende krav til kommende Storting: 

Bidra til kunnskap og saklig debatt - Innfri Fellesforbundets krav om en offisiell utredning om alternativer til EØS! 

Et eksempel på EUs væremåte er EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringa fikk knapt flertall for pakka like før Stortinget tok ferie. EU pålegger konkurranseutsetting av jernbanen uavhengig av hvilken regjering vi har.  

EUs jernbanebyrå ERA og EU domstolen får siste ord når det gjelder sikkerheten. Og presset øker på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Den aktive alliansen mot jernbanepakka består av Jernbaneforbundet og lokomotivmannsforbundet som fikk støtte fra LO og rødgrønne partier. Og vi var og er med heile veien. Mindretallet på Stortinget besto av AP, SP, SV, MDG og Rødt. Det mindretallet kan være i flertall i neste måned. Jernbanepakka ser ikke ut til å bli behandla i EØS-komiteen før etter valget. Derfor følgende oppfordring og krav: 

Forsvar folkestyre - Ny stortingsbehandling etter valget.    

Synes landets statsminister det er drøy kost så minner jeg om at hennes regjering trakk tilbake et rødgrønt veto mot EUs tredje postdirektiv. 

Vannkraft har skaffa oss Europas billigste og grønneste oppvarming, lys til hus og heim samt strøm til industriarbeidsplasser. Norske fosser har bidratt til velstand. Tilknytningen til energiunionen snur detta på hue.  

EUs energibyrå ACER fastsetter ikke strømprisen, men økt EU- kontroll med strømnett, fri strømflyt og markedstvang gjør at vi må betale mye mer.   

Lav strømpris som konkurransefordel for den kraftkrevende industrien nulles ut. Kontroll med strømflyten er et viktig virkemiddel i et nødvendig grønt skifte. Derfor er vi helt tydelige i vårt krav til en ny regjering:  

Ut av ACER og veto mot EUs fjerde energipakke 

NHO sa før folkeavsteminga i 1994 at et nei ville bety tap av 100.000 arbeidsplasser. Det var skremsler og kun skremsler.  

Nå skremmer NHO med at arbeidsplasser ryker uten EØS. De fortier at om vi sier opp EØS-avtalen, så gjelder Handelsavtalen fra 1973. Den gir tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. Norge er med EØS ikke en del av EUs tollunion. Uten EØS blir tollkontrollene som nå. Færøyene selger sin fisk til EU uten veterinær grensekontroll. Ønsker vi det, kan vi uansett innføre samme produktkrav som EU. Sveits eksporterer like godt til EU uten EØS som Norge gjør med. Saken er at vi har både varer og ressurser EU trenger som olje og gass foreløpig, samt metaller og fisk. 

Brexit viser at en handelsavtale med EU er mulig.  Derfor en oppfordring til ja-sida:  

Slutt med skremsler – handelsavtalen sikrer tollfri adgang for industrien!  

Nylig ble det avgjort at Havforskningsinstituttets nye skip blir bygd i Nederland. Fiskeriminister’n hevder at det ikke var nok handlingsrom i EØS som kunne gi jobben til et norsk verft. Siden 2017 har det vært en kraftig nedgang i nye kontrakter.  

Norsk industri trues av et EØS som bidrar til en passiv stat og undergraver en nasjonal industristrategi. EØS krever at over en viss verdi kan det ikke tas hensyn til norske arbeidsplasser ved offentlig anskaffelser og oppdrag innen bygg- og anlegg.  

EØS bryter med importvern for jordbruket og økt sjølberging. Norsk landbruk rammes. Det samme gjør råvarer som sikrer næringsmiddelindustrien. Og når fisken er på dekk i båten vurderes den som vare i EØS Det hindrer ilandføring og helårsarbeid langs kysten. EØS sikrer ikke, men truer arbeidsplasser.  Derfor følgende politiske oppfordring:  

Skaff handlingsrom, bruk vetorett og støtt krav om ut av EØS. 

En sterk fagbevegelse er en forutsetning for rettferdig fordeling Men EU vil at arbeidsfolk skal konkurrere med hverandre. Dette er stikk i strid med tariffavtalens hensikt om å hindre lavlønnkonkurranse og sosial dumping. I sommer har vi lest om en taxi – og bussnæring som kjører på felgen og underbetalte sjåfører i godstransporten. Fra før kjenner vi godt til sosial dumping innen industri, bygg- og anlegg.  

LO har stilt krav om at norske lover og tariffavtaler skal ha forrang framfor EUs regler.  

Skal det innfris, må flere politikere opp på barrikadene:  

Bruk handlingsrommet til å forby bemanningsbransjen. Si ja til tarifflønn og gå for veto mot et EU-krav om lovbestemt minstelønn. Ta fighten med ESA for å redde taxinæringa! 

Torsdag 29.juli meldte Global Footprint Network at konto’n for fornybare naturressurser er brukt opp for i år. FNs klimapanel slår fast at det går fra vondt til verre. Advarslene må vi ikke bare høre, men også lytte til. Vi frykter for at utslippskutt kommer for seint.  

EU vil utfase fossilbiler innen 2035. Norges mål er 2025. EUs indre marked bidrar til økt transport, mer avfall og et mer intensivert jordbruk.   

Klimakrisa kan ikke løses med EUs frie flyt. Både EUs markedstvang og dagens økonomiske vekst må endres. Og Uten rettferdig fordeling intet grønt skifte. Vi må skifte retning. Derfor har vi landsmøtevedtak på følgende: 

Slutt å kjøpe kvoter for å unngå egne utslippskutt. Sett klimahensyn framfor konkurransehensyn. 

Arendalsuka markerer at valgkampen er i gang. Meningsmålinger og vår utspørring av stortingskandidater viser at det i det nye Stortinget ikke bare vil være økt motstand mot EU- medlemskap, men også flere som sier de vil bruke vetoretten i EØS. Og det kan bli langt flere som sier nei til EØS.  Detta inspirerer oss i Nei til EU til innsats.  

Vår sluttoppfordring til medlemmer, venner og allierte er glassklar:  

Stå på helt til valglokalene stenger!  

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen holder appell under Arendalsuka 2021. (Foto: Sindre Humberset)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.